Hva er hedge accounting? En komplett guide til sikringsbokføring

Hva er hedge accounting?

Hedge accounting, også kalt sikringsbokføring på norsk, er en regnskapsmetode som lar selskaper føre sikringsinstrumenter (for eksempel derivater) og sikringsobjekter (for eksempel en fordring, et lån eller en forventet transaksjon) samlet i regnskapet. Målet er å unngå et misforhold i tidspunktet for resultatføring av gevinster og tap fra sikringen og den underliggende risikoen.

Uten hedge accounting må derivater normalt føres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Samtidig kan det sikrede objektet være ført til amortisert kost eller ikke være resultatført før på et senere tidspunkt. Dette kan skape store, kunstige svingninger i resultatregnskapet, selv om den økonomiske sikringen fungerer etter hensikten.

Hedge accounting justerer dette ved å la endringer i derivatets verdi resultatføres i samme periode som endringene i det sikrede objektet påvirker resultatet. Metoden er regulert av IFRS 9 (tidligere IAS 39) for børsnoterte selskaper, og av norsk regnskapsstandard (NRS) for ikke-børsnoterte foretak.

Et enkelt eksempel: Et norsk eksportfirma selger varer for 10 millioner USD med betaling om 6 måneder. For å sikre seg mot en svekkelse av USD inngår firmaet en valutatermin. Uten hedge accounting vil terminens verdiendring resultatføres hvert kvartal, mens salgsinntekten først bokføres ved levering. Med hedge accounting (cash flow hedge) føres den effektive delen av terminens verdiendring i andre resultatkomponenter (OCI) og overføres til resultatet når salgsinntekten innregnes.

Forstå hedge accounting

For å forstå hedge accounting må man først forstå problemet det løser: regnskapsmessig volatilitet som ikke gjenspeiler den underliggende økonomiske risikoen. Mange selskaper sikrer seg naturlig mot svingninger i renter, valutakurser, råvarepriser eller aksjekurser. Uten hedge accounting vil regnskapet vise gevinster og tap fra sikringsinstrumentene i perioder hvor den sikrede risikoen ennå ikke har påvirket resultatet.

Dette kan gi et misvisende bilde av selskapets underliggende drift og risikostyring. Investorer og analytikere kan bli forvirret av store, tilsynelatende uregelmessige poster i resultatet. Hedge accounting bidrar til å gi et mer rettvisende bilde ved å koble sikringen til det sikrede objektet.

Det er viktig å merke seg at hedge accounting ikke endrer den økonomiske virkningen av sikringen – den påvirker kun hvordan virkningen presenteres i regnskapet. Selskapet må fortsatt dokumentere sikringsforholdet, herunder identifisere risikoen som sikres, måle effektiviteten av sikringen, og oppdatere vurderingene løpende.

Kravene til dokumentasjon er omfattende og stiller høye krav til interne systemer og kontroll. Derfor er hedge accounting primært utbredt blant større, børsnoterte selskaper med avanserte risikostyringssystemer. Likevel kan også mellomstore bedrifter med betydelig valutaeksponering ha nytte av metoden.

Hvordan fungerer hedge accounting?

Hedge accounting fungerer ved at selskapet etablerer et formelt sikringsforhold og dokumenterer dette skriftlig. Sikringsforholdet må være i tråd med selskapets risikostyringsmål og -strategi. Deretter må sikringens effektivitet testes både ved inngåelse og løpende. En sikring er effektiv dersom endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm av sikringsinstrumentet i stor grad motsvarer endringene i det sikrede objektet.

Det finnes tre hovedtyper av hedge accounting:

1. Fair value hedge – brukes når selskapet sikrer seg mot endringer i virkelig verdi av en eksisterende eiendel eller forpliktelse. Både sikringsinstrumentet og det sikrede objektet føres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Eksempel: et selskap som har et fastrentelån og inngår en rentebytteavtale for å sikre seg mot fall i renten (som øker låneforpliktelsens verdi).

2. Cash flow hedge – brukes når selskapet sikrer seg mot variasjon i fremtidige kontantstrømmer, for eksempel fra en planlagt transaksjon eller et flytende rentelån. Den effektive delen av sikringsinstrumentets verdiendring føres i OCI og overføres til resultatet i samme periode som den sikrede kontantstrømmen påvirker resultatet. Ineffektiv del resultatføres umiddelbart.

3. Net investment hedge – brukes for å sikre valutarisiko i nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter. Verdiendringer på sikringsinstrumentet føres i OCI og akkumuleres i en egen komponent under egenkapital inntil investeringen avhendes.

Tabellen nedenfor oppsummerer forskjellene:

Historisk bakgrunn

Hedge accounting har utviklet seg i takt med økende bruk av finansielle derivater og behovet for å gi et mer rettvisende bilde av selskapers risikostyring. Før innføringen av IAS 39 (International Accounting Standard 39) på slutten av 1990-tallet, var det ingen standardisert regnskapsbehandling av sikringsaktiviteter. Dette førte til stor variasjon i praksis og gjorde det vanskelig å sammenligne regnskaper.

IAS 39, som ble gjeldende i EU fra 2005, introduserte strenge krav til hedge accounting, men ble også kritisert for å være for komplisert og regelbasert. Mange selskaper opplevde at kravene til dokumentasjon og effektivitetstesting var svært byrdefulle, særlig for mindre foretak.

I 2014 ble IFRS 9 (International Financial Reporting Standard 9) publisert som en erstatning for IAS 39, med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2018 eller senere. IFRS 9 forenklet enkelte aspekter, blant annet ved å tillate en mer prinsippbasert tilnærming til effektivitetstesting. Samtidig ble kravene til dokumentasjon opprettholdt, og selskapene må fortsatt kunne påvise en økonomisk sammenheng mellom sikringsinstrumentet og sikringsobjektet.

I Norge følger børsnoterte selskaper IFRS, mens ikke-børsnoterte foretak kan velge å anvende norsk regnskapsstandard (NRS) som i stor grad er basert på IFRS for hedge accounting. Utviklingen har gått mot større fleksibilitet, men kompleksiteten er fortsatt en utfordring for mange.

Praktisk eksempel

La oss se på et praktisk eksempel med et norsk eksportfirma, Norsk Fiskeeksport AS (NFE). NFE har inngått en salgskontrakt på 10 millioner USD med en amerikansk kunde. Betaling forfaller om 6 måneder. For å sikre seg mot at USD svekker seg mot NOK, inngår NFE en valutatermin med en bank om å selge 10 millioner USD til kurs 10,00 NOK/USD om 6 måneder.

Uten hedge accounting må NFE føre terminens verdiendring over resultatet hvert kvartal. Anta at USD/NOK-kursen utvikler seg som følger:

• Ved kontraktsinngåelse: spot 10,00, termin 10,00.
• Etter 3 måneder: spot 9,80, termin 9,85. Terminen har da en positiv verdi for NFE (de kan selge USD til 10,00 når markedet er 9,85), gevinst på 0,15 per USD = 1,5 millioner NOK. Denne gevinsten resultatføres, selv om salgsinntekten ennå ikke er bokført.
• Etter 6 måneder: spot 9,50. Terminen innfris til 10,00, gevinst på 0,50 per USD = 5 millioner NOK. Samtidig bokføres salgsinntekten til spotkurs 9,50 = 95 millioner NOK. Resultatet viser en valutagevinst på 5 mill. og en salgsinntekt på 95 mill., totalt 100 mill. – men gevinsten har kommet i to omganger.

Tabell: Resultateffekt uten og med hedge accounting (tall i MNOK)

Fordeler og ulemper

Fordelene med hedge accounting er flere. For det første reduseres volatiliteten i resultatregnskapet, noe som gir et mer rettvisende bilde av selskapets underliggende drift og risikostyring. Dette kan gjøre det lettere for investorer og analytikere å vurdere selskapets prestasjoner. For det andre kan hedge accounting forbedre sammenlignbarheten mellom perioder og mellom selskaper som bruker samme metodikk. For det tredje kan det bidra til å unngå at regnskapet gir signaler om risiko som faktisk er nøytralisert.

Ulempene er særlig knyttet til kompleksitet og kostnader. Implementering av hedge accounting krever omfattende dokumentasjon, effektivitetstesting og løpende overvåking. Dette stiller krav til kompetanse i økonomiavdelingen og til gode IT-systemer. For mindre selskaper kan kostnadene overstige fordelene, spesielt hvis sikringsaktivitetene er begrenset.

Videre er det en risiko for at sikringen blir ineffektiv, for eksempel hvis tidspunktet eller størrelsen på den sikrede transaksjonen endrer seg. Da må hedge accounting opphøre for den ineffektive delen, og eventuelle akkumulerte gevinster/tap i OCI må resultatføres umiddelbart. Dette kan skape uventede svingninger.

Til slutt kan det være en utfordring å forklare hedge accounting for eksterne interessenter som ikke er regnskapskyndige. Selv om metoden gir et mer rettvisende bilde, kan den også oppfattes som komplisert og vanskelig å gjennomskue.

Vanlige misforståelser

En svært vanlig misforståelse er at hedge accounting er det samme som hedgefond. Hedgefond er en type investeringsfond som bruker avanserte strategier, ofte med sikringselementer. Hedge accounting er derimot en regnskapsmetode som brukes av selskaper for å føre sikringsaktiviteter på en bestemt måte i regnskapet. De to begrepene har ingenting med hverandre å gjøre.

En annen misforståelse er at hedge accounting eliminerer all risiko. Det stemmer ikke – hedge accounting påvirker kun hvordan sikringens virkning presenteres i regnskapet. Den underliggende økonomiske risikoen er allerede redusert gjennom selve sikringsinstrumentet. Hedge accounting sørger bare for at regnskapet gjenspeiler denne risikoreduksjonen på en konsistent måte.

Mange tror også at hedge accounting er obligatorisk for selskaper som sikrer seg. Det er frivillig. Selskapet kan velge å ikke anvende hedge accounting, men da må derivater føres til virkelig verdi over resultatet, noe som kan gi stor volatilitet. Valget avhenger av selskapets størrelse, kompleksitet og risikostyringsstrategi.

Til slutt er det en oppfatning at kun store, børsnoterte selskaper kan bruke hedge accounting. Selv om det er mest utbredt der, kan også mellomstore bedrifter med betydelig valutaeksponering eller renteeksponering ha nytte av metoden, forutsatt at de har tilstrekkelige ressurser til å håndtere dokumentasjonskravene.

Oppsummering

Hedge accounting er en viktig regnskapsmetode som gir et mer rettvisende bilde av selskapers risikostyring. Ved å matche resultatføringen av sikringsinstrumenter og sikringsobjekter reduseres kunstig volatilitet i resultatregnskapet. Metoden finnes i tre varianter: fair value hedge, cash flow hedge og net investment hedge, hver tilpasset ulike typer risiko.

Kravene til dokumentasjon og effektivitetstesting er omfattende, noe som gjør metoden mest egnet for større selskaper med gode interne kontrollsystemer. Likevel kan også mindre foretak dra nytte av den dersom sikringsaktivitetene er betydelige.

For norske investorer er det nyttig å forstå hedge accounting når de analyserer regnskaper til børsnoterte selskaper som Equinor, Norsk Hydro eller DNB. Selskaper som bruker hedge accounting vil typisk ha en post i OCI knyttet til kontantstrømsikringer, og resultatet vil være mindre påvirket av kortsiktige svingninger i finansielle markeder.

Selv om hedge accounting kan virke komplisert, er det et verdifullt verktøy for å sikre at regnskapet gir et mest mulig korrekt bilde av selskapets økonomiske stilling og resultat.