Hva er hash rate?

Hash rate er et teknisk begrep som beskriver den samlede datakraften i et kryptovaluta-nettverk som bruker proof-of-work, som Bitcoin. Det forteller oss hvor mange hash-beregninger (gjetninger) nettverket kan utføre hvert sekund. Jo høyere hash rate, desto mer datakraft er i sving.

En hash er en matematisk funksjon som tar en inndata og produserer en fast lengde med tegn. I Bitcoin-gruvedrift prøver gruvearbeidere å finne en hash som er lavere enn et gitt mål. Hash rate er altså antall forsøk per sekund. Det måles i enheter som kilohash (kH/s), megahash (MH/s), gigahash (GH/s), terahash (TH/s), petahash (PH/s), exahash (EH/s) og så videre. For eksempel har Bitcoin-nettverket i dag en hash rate på over 600 EH/s, det vil si 600 trillioner milliarder hash per sekund.

En enkel analogi: Tenk på hash rate som hestekreftene til en bil. Flere hestekrefter gir mer kraft og gjør bilen raskere, men krever også mer drivstoff. På samme måte gir høyere hash rate mer sikkerhet og beregningskapasitet, men bruker enorme mengder elektrisitet.

Forstå hash rate

For å forstå hash rate må vi se på sammenhengen med vanskelighetsgrad (difficulty). Bitcoin-nettverket er designet for å produsere en ny blokk omtrent hvert 10. minutt. Hvis hash rate øker, vil blokkene komme fortere med mindre vanskelighetsgraden justeres opp. Derfor justeres vanskelighetsgraden automatisk hver 2016. blokk (omtrent annenhver uke) slik at gjennomsnittlig blokkproduksjonstid forblir 10 minutter.

Hash rate påvirker også sikkerheten. Et nettverk med høy hash rate er svært vanskelig å angripe. En angriper må kontrollere mer enn 50 % av hash raten for å utføre et 51 %-angrep, noe som blir ekstremt dyrt og upraktisk når hash raten er høy. Derfor blir Bitcoin stadig sikrere etter hvert som hash raten vokser.

For investorer er hash rate en indikator på helsen til nettverket. En stigende hash rate tyder på at flere gruvearbeidere deltar og at nettverket er robust. En fallende hash rate kan derimot signalisere at gruvearbeidere gir opp, ofte på grunn av lave priser eller høye strømkostnader. Det er viktig å merke seg at hash rate ikke direkte bestemmer prisen på kryptovalutaen, men den påvirker forventninger om fremtidig tilbud og sikkerhet.

Hvordan fungerer hash rate?

Hash rate oppstår som et resultat av gruvearbeidernes innsats. Gruvearbeidere bruker spesialisert maskinvare, som ASIC-er (Application-Specific Integrated Circuits), til å beregne hash-funksjoner. Hver maskin har en egen hash rate, for eksempel 100 TH/s. Når tusenvis av slike maskiner kobles sammen i nettverket, summeres hash raten deres.

Den underliggende mekanismen er proof-of-work. Gruvearbeidere samler transaksjoner i en blokk og legger til en nonce (et tall) for å prøve å få blokkens hash til å begynne med et visst antall nuller. De må prøve mange noncer til de finner en gyldig hash. Hash rate er antall noncer de kan prøve per sekund.

Det finnes ingen enkel formel for hash rate, men den kan estimeres ut fra blokktider og vanskelighetsgrad. En grov formel er: Hash rate = (vanskelighetsgrad 2^32) / (gjennomsnittlig blokktid i sekunder). For Bitcoin er vanskelighetsgraden justert slik at blokktiden er omtrent 600 sekunder. Hvis vanskelighetsgraden er 50 billioner, blir hash rate omtrent (50e12 2^32) / 600 ≈ 3,6e20 H/s, eller 360 EH/s.

Det er viktig å skille mellom hash rate og strømforbruk. Selv om de henger sammen, er ikke hash rate det samme som watt. En energieffektiv ASIC kan ha høy hash rate med lavt strømforbruk, mens eldre maskiner bruker mer strøm per hash. Derfor følger investorer ofte hash rate per watt som et mål på effektivitet.

Historisk bakgrunn

Hash rate har utviklet seg dramatisk siden Bitcoin ble lansert i 2009. I starten ble Bitcoin utvunnet med vanlige CPU-er, og hash rate lå på noen få megahash per sekund. I 2010 kom GPU-gruvedrift, og hash rate økte til gigahash-nivå. I 2013 kom de første FPGA-ene og deretter ASIC-ene, noe som førte til en eksplosiv vekst.

En milepæl var da Bitcoin-nettverket nådde 1 TH/s i 2011, 1 PH/s i 2013 og 1 EH/s i 2020. I 2024 er hash rate over 600 EH/s. Denne veksten skyldes både teknologiske fremskritt og økende interesse for Bitcoin.

I Norge har det også vært gruveaktivitet, særlig i områder med billig vannkraft. For eksempel etablerte selskapet Kryptovault gruvefarmer i Norge. Norske investorer har også muligheten til å investere i utenlandske gruveselskaper som er notert på børser, for eksempel Riot Platforms eller Marathon Digital Holdings. Hash rate-utviklingen er derfor relevant for norske aksjeinvestorer som vurderer selskaper innen kryptovaluta.

Praktisk eksempel

La oss ta et praktisk eksempel med en norsk investor som vurderer å kjøpe aksjer i et gruveselskap. Selskapet oppgir at de har en total hash rate på 10 EH/s. For å forstå hvor mye inntekt dette kan generere, må vi se på Bitcoin-pris, blokkbelønning og vanskelighetsgrad.

Anta at Bitcoin-prisen er 600 000 NOK, blokkbelønningen er 3,125 BTC (etter halveringen i 2024), og at det produseres 144 blokker per dag. Da er den daglige totale belønningen 144 * 3,125 = 450 BTC. Hvis selskapets hash rate utgjør 10 EH/s av en total hash rate på 600 EH/s, får de 10/600 = 1/60 av belønningen, altså 7,5 BTC per dag. Det tilsvarer 4,5 millioner NOK per dag før strømkostnader.

Tabellen under viser hvordan inntjeningen per TH/s endrer seg ved ulike hash rate-nivåer og Bitcoin-priser (forutsetter samme blokkbelønning):

Total hash rate (EH/s)Bitcoin-pris (NOK)Inntekt per TH/s per dag (NOK)
400400 0000,47
600600 0000,47
800800 0000,47
Merk at inntekten per TH/s er konstant når forholdet mellom hash rate og pris er det samme. Men hvis hash rate øker raskere enn prisen, synker inntjeningen per hash. Dette kalles «hash rate-drevet kompresjon» og er en viktig risiko for investorer.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Sikkerhet: Høy hash rate gjør nettverket mer motstandsdyktig mot angrep.
  • Desentralisering: Mange uavhengige gruvearbeidere bidrar til spredning av makt.
  • Forutsigbarhet: Blokkproduksjonen holdes stabil gjennom vanskelighetsgradsjustering.
  • Investering: Hash rate kan brukes som en indikator på nettverkets helse og vekst.
  • Ulemper:

  • Strømforbruk: Bitcoin-gruvedrift bruker enorme mengder elektrisitet, noe som gir miljøutfordringer.
  • Sentralisering: I praksis har gruvedrift blitt dominert av store farm i Kina, USA og Kasakhstan.
  • Kostnadsrisiko: Høy hash rate øker konkurransen og kan presse marginene for gruvearbeidere.
  • Avhengighet av maskinvare: ASIC-er blir raskt utdaterte, og investeringer i nytt utstyr er dyrt.
For norske investorer er det spesielt viktig å vurdere strømkostnader og politisk risiko knyttet til regulering av gruvedrift. Norge har relativt billig vannkraft, men også et strengt reguleringsregime.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at hash rate er det samme som Bitcoin-pris. Selv om de ofte korrelerer, er det ingen direkte årsakssammenheng. Hash rate kan stige selv om prisen faller, for eksempel hvis mer effektiv maskinvare tas i bruk. Omvendt kan prisen stige uten at hash rate øker umiddelbart.

En annen misforståelse er at høy hash rate betyr at det er lettere å utvinne Bitcoin. Det motsatte er sant: Høy hash rate fører til høyere vanskelighetsgrad, noe som gjør det vanskeligere for den enkelte gruvearbeider å finne en blokk. Inntekten per hash synker derfor når hash rate øker, med mindre prisen stiger tilsvarende.

Noen tror også at hash rate kan manipuleres enkelt. I praksis er hash rate et resultat av ekte datakraft. Selv om en gruvearbeider kan lyve om sin hash rate, vil nettverket oppdage det fordi blokkproduksjonen ikke stemmer. Hash rate er derfor et ganske pålitelig mål på faktisk aktivitet.

Til slutt: Hash rate er ikke et mål på antall gruvearbeidere. En enkelt stor farm kan stå for en betydelig del av hash raten. Derfor kan hash rate være høy selv om antall uavhengige deltakere er lavt.

Oppsummering

Hash rate er et grunnleggende begrep for alle som er interessert i kryptovaluta. Det måler datakraften i nettverket og påvirker sikkerhet, vanskelighetsgrad og gruvearbeidernes inntjening. For investorer i kryptovaluta-aksjer er hash rate en nøkkelindikator som kan gi innsikt i konkurranseforhold og fremtidig lønnsomhet.

Det er viktig å forstå at hash rate ikke er statisk. Den endrer seg kontinuerlig basert på teknologisk utvikling, strømpriser og markedsforhold. Norske investorer bør følge med på hash rate-utviklingen via pålitelige kilder som Blockchain.com eller CoinMetrics.

Selv om hash rate er et teknisk konsept, er det fullt mulig å forstå for nybegynnere. Ved å kjenne til sammenhengen mellom hash rate, vanskelighetsgrad og pris, kan du ta mer informerte beslutninger når du vurderer investeringer i kryptovaluta-relaterte aksjer.