Hva er guarantee of origin? En komplett guide for investorer

Hva er Guarantee of origin?

Guarantee of origin (GO) er et sertifikat som dokumenterer at én megawattime (MWh) elektrisitet er produsert fra en fornybar energikilde. Sertifikatet ble innført i EU gjennom fornybardirektivet (2009/28/EF) og er implementert i norsk lov gjennom energiloven og forskrift om opprinnelsesgarantier. Formålet er å gi forbrukere og investorer en pålitelig måte å verifisere at strømmen de kjøper eller investerer i, faktisk kommer fra fornybare kilder.

I Norge forvaltes GO-ordningen av Statnett, som er utpekt som ansvarlig organ. Alle norske kraftprodusenter med fornybar produksjon kan søke om å få utstedt GO-er for den strømmen de produserer. Sertifikatene utstedes elektronisk i det europeiske systemet for opprinnelsesgarantier, som driftes av Association of Issuing Bodies (AIB). Dette sikrer at GO-er kan handles på tvers av landegrenser og at dobbelttelling unngås.

For investorer er GO interessante fordi de representerer en ekstra inntektsstrøm for kraftprodusenter. Når en produsent selger GO-en separat fra strømmen, kan det øke lønnsomheten i fornybarprosjekter. Samtidig kan investorer i grønne fond eller bærekraftige aksjer bruke GO-er for å dokumentere miljøprofilen til porteføljen.

Forstå Guarantee of origin

For å forstå GO fullt ut, må man skille mellom den fysiske elektrisiteten og de immaterielle sertifikatene. Elektrisitet er et homogent produkt – strømmen som kommer ut av stikkontakten er den samme uansett om den er produsert fra vannkraft, kull eller sol. GO-er fungerer som et merkesystem som gjør det mulig å spore fornybarandelen i strømforbruket.

Tenk deg at et norsk vannkraftverk produserer 100 MWh i løpet av en måned. Kraftverket selger selve strømmen til en kraftbørs som Nord Pool. I tillegg kan det selge 100 GO-er til et selskap som ønsker å markedsføre sin strøm som «grønn». Kjøperen av GO-ene kan da påstå at de har forbrukt 100 MWh fornybar strøm, selv om den fysiske strømmen de faktisk bruker, kan være en blanding av ulike kilder.

Prisen på en GO bestemmes i et marked der tilbudet avhenger av hvor mye fornybar kraft som produseres, og etterspørselen kommer fra strømselskaper, bedrifter og privatpersoner som vil dokumentere grønt forbruk. I Norge har GO-prisene de siste årene ligget på mellom 0,5 og 3,0 EUR per MWh, men de kan variere mye avhengig av land, teknologi og sertifikatets alder.

Hvordan fungerer Guarantee of origin?

Prosessen starter hos kraftprodusenten. For hver MWh fornybar strøm som produseres, kan produsenten be om utstedelse av én GO. Utstedelsen skjer elektronisk i et register, og hver GO får en unik identifikator som hindrer dobbeltsalg. GO-en inneholder informasjon om produksjonsanlegg, energikilde (vann, vind, sol, biomasse), produksjonstidspunkt og land.

Etter utstedelse kan GO-en handles flere ganger før den til slutt «annulleres» av sluttbrukeren. Annullering betyr at sertifikatet trekkes tilbake og ikke kan brukes igjen. Dette skjer når en strømkunde eller bedrift vil dokumentere at de har forbrukt fornybar strøm. For eksempel kan et norsk dataselskap kjøpe GO-er for å dekke hele strømforbruket sitt og dermed kunne reklamere med 100 % fornybar drift.

Handelen med GO-er skjer i flere markeder. Det finnes bilaterale avtaler mellom produsenter og kjøpere, men også børsbaserte plattformer som Nord Pool og EEX tilbyr handel med GO-er. I tillegg formidler mange strømselskaper GO-er som en del av grønne strømavtaler. For investorer som eier aksjer i fornybarprodusenter, er GO-inntektene en viktig faktor i selskapets resultat.

Historisk bakgrunn

Opprinnelsesgarantier ble først introdusert i EU gjennom fornybardirektivet i 2001 (2001/77/EF) og senere styrket i 2009-direktivet. Norge implementerte ordningen i 2010, og Statnett ble ansvarlig for utstedelse og register. I starten var GO-markedet lite og lite likvid, men etter hvert som etterspørselen etter grønn strøm økte, vokste markedet betydelig.

En viktig milepæl var etableringen av AIB i 2002, som utviklet standarder for elektronisk utstedelse og handel på tvers av land. I dag omfatter AIB-systemet over 30 europeiske land, inkludert Norge. Dette har gjort GO-er til et internasjonalt omsettelig produkt, noe som har økt likviditeten og pristransparensen.

I Norge har GO-er også blitt knyttet til elsertifikatmarkedet, men det er viktig å merke seg at elsertifikater og GO-er er separate ordninger. Elsertifikater er et støttesystem for fornybarproduksjon, mens GO-er kun er et dokumentasjonsverktøy. Fra 2021 har det vært en økende interesse for GO-er i forbindelse med selskapers ESG-rapportering og forbrukeres ønske om klimavennlige valg.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel: Et vindkraftverk i Trøndelag produserer 500 000 MWh i løpet av et år. Kraftverket selger strømmen på Nord Pool til en gjennomsnittspris på 40 øre/kWh. I tillegg selger det GO-ene til et tysk industriselskap som trenger å dokumentere grønt strømforbruk. Prisen på GO-ene er 1,5 EUR per MWh (ca. 15 NOK per MWh).

Dette gir en ekstra inntekt på 500 000 MWh * 15 NOK = 7,5 millioner NOK per år. For et vindkraftverk med en investeringskostnad på 2 milliarder NOK utgjør dette en liten, men ikke ubetydelig andel av driftsinntektene. For investorer som vurderer å kjøpe aksjer i selskapet, er det viktig å ta med GO-inntektene i verdsettelsen.

Tabellen under viser et tenkt eksempel på GO-priser for ulike teknologier i det nordiske markedet i 2024:

Fordeler og ulemper

Fordelene med GO-er er flere. For det første gir de en transparent og troverdig måte å dokumentere fornybarandel på, noe som er viktig for både forbrukere og investorer. For det andre skaper de en ekstra inntektskilde for fornybarprodusenter, noe som kan forbedre lønnsomheten og redusere behovet for subsidier. For det tredje bidrar GO-markedet til å fremme handel med fornybar energi over landegrensene.

Ulempene inkluderer risikoen for at GO-er kan brukes til «greenwashing» dersom selskaper kjøper billige GO-er fra land med lav miljøstandard uten å faktisk redusere egne utslipp. Det er også en fare for at prisen på GO-er blir for lav til å gi reelle insentiver for ny fornybarproduksjon. I tillegg kan markedet være fragmentert og lite likvid for enkelte sertifikattyper.

For investorer er det viktig å være klar over at GO-er ikke nødvendigvis reflekterer den faktiske miljøeffekten av strømforbruket. Et selskap som kjøper GO-er, kan fremstå som grønt uten å endre energibruken. Derfor bør investorer se på GO-inntekter som en del av et større bilde, og ikke som et isolert mål på bærekraft.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at GO-er er det samme som elsertifikater. Elsertifikater er et støttesystem der produsenter får et sertifikat for hver MWh fornybar strøm, som de deretter kan selge til strømselskaper som er pålagt å kjøpe en viss mengde. GO-er har ingen slik plikt; de er rent frivillige dokumentasjonsverktøy. I Norge ble elsertifikatordningen avsluttet i 2021, mens GO-markedet fortsetter å vokse.

En annen misforståelse er at kjøp av GO-er automatisk fører til økt fornybarproduksjon. I praksis påvirker GO-etterspørselen i liten grad hvor mye fornybar kraft som bygges, fordi GO-prisene ofte er lave sammenlignet med strømprisen. Det er heller slik at GO-er fordeler inntekter mellom eksisterende produsenter.

Noen tror også at GO-er kun er relevante for strømselskaper. I virkeligheten kan alle bedrifter og privatpersoner kjøpe GO-er for å dokumentere grønt forbruk. For investorer i børsnoterte selskaper er det relevant å sjekke om selskapet kjøper GO-er for å oppfylle sine egne bærekraftsmål, da dette kan påvirke omdømme og etterlevelse av ESG-krav.

Oppsummering

Guarantee of origin er et viktig verktøy i overgangen til et fornybart energisystem, både for produsenter, forbrukere og investorer. Sertifikatene gir en pålitelig måte å dokumentere fornybarandel på og skaper en ekstra inntektsstrøm for kraftprodusenter. For norske investorer er det relevant å forstå hvordan GO-markedet fungerer, fordi det påvirker verdsettelsen av fornybarselskaper og kan være en indikator på etterspørselen etter grønn energi.

Samtidig er det viktig å være klar over begrensningene: GO-er er ikke et klimatiltak i seg selv, og prisen kan være volatil. Investorer bør derfor se GO-inntekter i sammenheng med andre faktorer som strømpris, politiske rammebetingelser og teknologikostnader. Med økende fokus på bærekraft og ESG-rapportering vil trolig GO-markedet fortsette å vokse i årene som kommer.

For de som ønsker å investere i fornybar energi, kan kunnskap om GO-er gi en konkurransefordel. Ved å følge med på GO-priser og regulatoriske endringer, kan investorer bedre vurdere risiko og avkastning i denne sektoren.