Growth equity - definisjon og forklaring for norske investorer

Hva er Growth equity?

Growth equity, også kalt vekstkapital, er en investeringsstrategi som befinner seg mellom venture capital (risikokapital) og tradisjonelle oppkjøp (buyout) i private equity-spekteret. Investorer skyter inn kapital i relativt modne selskaper som allerede har en velfungerende forretningsmodell, etablerte inntekter og ofte positiv kontantstrøm. Selskapene er typisk i en fase der de trenger kapital for å skalere virksomheten – for eksempel ved å ekspandere til nye geografiske markeder, øke salgsstyrken, investere i produktutvikling eller gjennomføre mindre oppkjøp.

I motsetning til venture capital, som ofte investerer i tidlige faser med høy risiko og usikre forretningsmodeller, fokuserer growth equity på selskaper der forretningsmodellen allerede er bevist. Investorene tar normalt en minoritetsposisjon, det vil si at de kjøper en eierandel på mellom 10 og 40 prosent, uten å ta kontroll over selskapet. Dette skiller growth equity fra buyout-investeringer, der investorene typisk kjøper hele selskapet eller en kontrollerende eierandel.

Growth equity-investorer bidrar ofte med mer enn bare penger. De tilfører strategisk kompetanse, bransjenettverk, operasjonell støtte og erfaring med skalering. Målet er å akselerere veksten og øke verdien av selskapet slik at investeringen kan realiseres med gevinst etter noen år, for eksempel gjennom en børsnotering eller et salg til en større aktør.

I Norge har growth equity blitt stadig mer relevant de siste tiårene, særlig innen teknologi, helse og grønne næringer. Eksempler på norske selskaper som har hentet growth equity inkluderer Vipps (betalingstjeneste), Gelato (trykkeriplattform) og Tibber (strømleverandør). Disse selskapene hadde allerede vist at forretningsmodellen fungerte, men trengte kapital for å ta neste steg.

Forstå Growth equity

For å forstå growth equity er det nyttig å plassere det i landskapet av private equity-investeringer. Private equity deles grovt inn i tre kategorier: venture capital (tidlig fase), growth equity (vekstfase) og buyout (moden fase). Mens venture capital har høyest risiko og potensielt høyest avkastning, har buyout lavere risiko og mer forutsigbar kontantstrøm. Growth equity befinner seg i midten: risikoen er moderat fordi selskapene allerede har inntekter, men vekstpotensialet er fortsatt betydelig.

Selskaper som søker growth equity har ofte en årlig omsetning på mellom 10 og 500 millioner kroner, avhengig av bransje. De er typisk lønnsomme eller nær lønnsomme, men har begrenset tilgang til gjeld finansiering fordi bankene krever sikkerhet eller fordi eierne ikke ønsker å øke gjeldsgraden. Growth equity gir derfor en alternativ finansieringskilde uten å belaste balansen med gjeld.

Investorene i growth equity er ofte spesialiserte fond, pensjonskasser, forsikringsselskaper eller family offices. De søker en årlig avkastning på 20–30 prosent, noe som reflekterer risikoen og den relativt lange investeringshorisonten. For å oppnå slik avkastning må investorene være tålmodige og aktive eiere som jobber tett med ledelsen for å realisere vekstplanene.

Et sentralt aspekt ved growth equity er at investorene ikke tar kontroll. Gründerne og den eksisterende ledelsen beholder normalt majoriteten av aksjene og den operative styringen. Dette er attraktivt for entreprenører som ønsker kapital uten å miste kontrollen over selskapet de har bygget opp. Samtidig forventer investorene å ha innflytelse gjennom styreplasser og strategiske beslutninger.

Hvordan fungerer Growth equity?

Processen for en growth equity-investering følger flere trinn. Først identifiserer investorene potensielle selskaper gjennom nettverk, bransjeanalyser eller henvendelser fra gründere. Deretter gjennomfører de en grundig due diligence, som omfatter finansiell gjennomgang, markedsanalyse, vurdering av ledelsen og teknologisk due diligence. Hvis selskapet består testen, forhandler partene frem en avtale om pris, eierandel, og eventuelle betingelser for investeringen.

Investeringen skjer typisk ved at selskapet utsteder nye aksjer til investoren, slik at kapitalen tilføres selskapets balanse. Dette kalles en kapitalutvidelse. I noen tilfeller kjøper investoren også eksisterende aksjer fra gründere eller tidligere investorer (sekundærsalg). Etter investeringen blir investoren en aktiv minoritetseier, ofte med en plass i styret.

I løpet av investeringsperioden, som vanligvis varer 3–7 år, jobber investoren tett med ledelsen for å gjennomføre vekststrategien. Dette kan innebære å ansette nøkkelpersoner, etablere salgskontorer i nye land, utvikle nye produkter eller gjennomføre oppkjøp. Investoren bidrar med bransjekunnskap, strategisk rådgivning og tilgang til sitt nettverk av potensielle kunder, partnere og kjøpere.

Til slutt kommer exit-fasen. Investoren ønsker å realisere avkastningen ved å selge aksjene. Vanlige exit-veier er børsnotering (IPO), salg til en strategisk kjøper (for eksempel et større selskap i samme bransje), eller salg til en annen private equity-aktør (sekundæroppkjøp). I Norge har vi sett flere growth equity-exits, som da Vipps ble solgt til DNB og andre banker, eller da Gelato ble børsnotert i 2021.

Historisk bakgrunn

Growth equity som egen aktivaklasse vokste frem i USA på 1980- og 1990-tallet, i takt med at teknologisektoren blomstret. Selskaper som Microsoft, Oracle og Cisco viste at det var mulig å skalere raskt med riktig kapital og strategi. Private equity-fond som General Atlantic og TA Associates spesialiserte seg på å investere i vekstselskaper uten å ta kontroll, og konseptet spredte seg til Europa og Asia.

I Norge tok growth equity fart for alvor på 2000-tallet, drevet av fremveksten av teknologimiljøer i Oslo, Bergen og Trondheim. Norske fond som Viking Venture, Alliance Venture og Creandum (svensk, men aktiv i Norge) begynte å fokusere på vekstfasen. Samtidig økte interessen fra internasjonale fond som ønsket å eksponere seg mot det nordiske teknologimarkedet.

Et vendepunkt kom rundt 2010 da flere norske teknologiselskaper oppnådde betydelige verdsettelser. For eksempel hentet Finn.no (nå eid av Schibsted) og Vipps store vekstkapitalrunder. Dette viste at growth equity kunne være en lønnsom investeringsstrategi også i Norge. I årene etter har antallet growth equity-avtaler økt jevnt, og i 2023 ble det gjennomført over 20 slike transaksjoner i Norge ifølge bransjeestimater.

Utviklingen har også blitt påvirket av lavere renter og økt likviditet i markedet, noe som har gjort at investorer søker høyere avkastning enn det tradisjonelle aksje- og obligasjonsmarkeder kan tilby. Growth equity har dermed blitt en viktig del av porteføljen for mange institusjonelle investorer, både i Norge og internasjonalt.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, «NorskTech AS». Selskapet har utviklet en skybasert programvare for regnskapsbransjen og har i dag 500 kunder i Norge. Omsetningen er 50 millioner kroner med en driftsmargin på 15 prosent. Ledelsen ønsker å ekspandere til Sverige og Danmark, men mangler kapital til å bygge salgsorganisasjon og tilpasse produktet til nye markeder. Banken tilbyr et lån på 20 millioner kroner med sikkerhet i varelager og kundefordringer, men selskapet trenger 100 millioner kroner for å gjennomføre planen.

En growth equity-investor, «Vekstfondet», tilbyr å investere 100 millioner kroner i en kapitalutvidelse. Til gjengjeld får de 20 prosent av aksjene, noe som gir selskapet en verdi på 500 millioner kroner før investeringen (pre-money). Etter investeringen er selskapet verdt 600 millioner kroner (post-money). Gründerne beholder 80 prosent av aksjene og fortsetter å lede selskapet. Vekstfondet får en styreplass og bistår med strategisk rådgivning.

Med den nye kapitalen ansetter NorskTech 20 selgere i Sverige og Danmark, lokaliserer produktet og inngår partnerskap med lokale regnskapsbyråer. Etter tre år har omsetningen vokst til 200 millioner kroner og driftsmarginen er 20 prosent. Selskapet vurderer nå en børsnotering på Euronext Growth Oslo. Vekstfondet kan da selge sine aksjer til en antatt verdi på 1,2 milliarder kroner (20 prosent av 6 milliarder), noe som gir en avkastning på 12 ganger investert kapital.

Dette eksemplet illustrerer hvordan growth equity kan skape betydelig verdi for både selskapet og investoren. NorskTech fikk kapitalen de trengte uten å måtte ta opp mer gjeld, og gründerne beholdt kontrollen. Vekstfondet oppnådde en høy avkastning ved å satse på et selskap med bevist forretningsmodell og stort vekstpotensial.

Fordeler og ulemper

Fordeler for selskapet:

• Tilgang til betydelig kapital uten å øke gjeldsgraden.
• Beholder kontrollen over selskapet (minoritetsinvestor).
• Får tilgang til investorens nettverk, kompetanse og strategiske støtte.
• Øker troverdigheten overfor kunder, partnere og fremtidige investorer.

Ulemper for selskapet:

• Eierandelen fortynnes, slik at gründerne eier en mindre del av selskapet.
• Investoren forventer innflytelse på styrenivå, noe som kan føre til konflikter.
• Krav om rapportering og åpenhet kan oppleves som byrdefullt.
• Forventninger om høy vekst kan presse selskapet til å ta større risiko.

Fordeler for investoren:

• Investering i selskaper med bevist forretningsmodell og lavere risiko enn venture capital.
• Mulighet for høy avkastning gjennom verdivekst og exit.
• Aktiv rolle som minoritetseier gir innflytelse uten å måtte drive selskapet daglig.
• Diversifisering av porteføljen mot en alternativ aktivaklasse.

Ulemper for investoren:

• Mindre kontroll enn i buyout-investeringer; avhengig av gründerledelsens evner.
• Lang investeringshorisont (3–7 år) uten mulighet for rask exit.
• Risiko for at vekstplanene ikke materialiseres, for eksempel på grunn av markedsendringer.
• Konkurranse om de beste selskapene kan drive opp verdsettelsene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at growth equity er det samme som venture capital. Selv om begge er former for private equity, er forskjellene betydelige. Venture capital investerer i selskaper som ofte ikke har inntekter eller en ferdig forretningsmodell, mens growth equity investerer i selskaper som allerede har vist at modellen fungerer. Risikoen er derfor lavere i growth equity, men også det potensielle avkastningsnivået er noe lavere.

En annen misforståelse er at growth equity-investorer tar kontroll over selskapet. I de aller fleste tilfeller tar de en minoritetsposisjon og overlater den daglige driften til gründerne. Investorene har riktignok innflytelse gjennom styret, men de overtar ikke ledelsen. Dette er en av grunnene til at mange gründere foretrekker growth equity fremfor buyout.

Noen tror også at growth equity er risikofritt fordi selskapene allerede er etablerte. Selv om risikoen er lavere enn i venture capital, er den fortsatt betydelig. Vekstplaner kan mislykkes, konkurrenter kan overta markedet, eller makroøkonomiske forhold kan påvirke verdsettelsen. Investorer må være forberedt på at noen investeringer kan gi negativ avkastning.

Til slutt er det en misforståelse at growth equity kun er for teknologiselskaper. Selv om teknologisektoren dominerer, finnes det growth equity-investeringer i helse, fornybar energi, forbruksvarer og andre bransjer. I Norge har vi sett eksempler som Norner (plastemballasje) og Otovo (solenergi) som har hentet vekstkapital.

Oppsummering

Growth equity er en viktig investeringsform som fyller et gap mellom venture capital og buyout. Den gir etablerte selskaper med vekstpotensial tilgang til kapital og kompetanse uten at gründerne mister kontrollen. For investorer tilbyr growth equity en mulighet til å oppnå høy avkastning med moderat risiko, forutsatt at man velger de rette selskapene og bidrar aktivt til verdiskapningen.

I Norge har growth equity vokst frem som en sentral finansieringskilde, spesielt innen teknologi. Eksempler som Vipps og Gelato viser at norske selskaper kan tiltrekke seg betydelig vekstkapital og oppnå internasjonal suksess. Samtidig er det viktig å forstå forskjellene fra andre private equity-strategier og være klar over risikoen som er forbundet med langsiktige, illikvide investeringer.

For investorer som vurderer å allokere til growth equity, er det avgjørende å ha en grundig due diligence-prosess, en klar forståelse av selskapets vekstplaner og en realistisk tidshorisont. For gründere kan growth equity være en ideell måte å skalere virksomheten på uten å måtte gi fra seg kontrollen eller ta opp for mye gjeld.

Alt i alt representerer growth equity en dynamisk og stadig viktigere del av det finansielle økosystemet, både i Norge og globalt.