Hva er gross burn investorbruk? En komplett guide for investorer

Hva er gross burn investorbruk?

Gross burn investorbruk, på engelsk ofte kalt 'gross burn rate', er et nøkkeltall som måler hvor mye kontanter et selskap bruker i løpet av en gitt periode – vanligvis en måned eller et år – før man tar hensyn til eventuelle inntekter. Dette er en ren utgiftsside: lønn, husleie, markedsføring, utviklingskostnader og andre driftsutgifter. For investorer, spesielt de som vurderer oppstartsselskaper (startups), er gross burn en av de viktigste indikatorene på finansiell helse og hvor lenge selskapet kan holde seg flytende uten å hente inn ny kapital.

Begrepet 'investorbruk' er en direkte norsk oversettelse av 'burn rate', og brukes ofte i venture-miljøet i Norge. Mens 'burn rate' kan referere til både brutto og netto forbruk, presiserer 'gross burn investorbruk' at det er bruttoforbruket som måles. Dette er spesielt relevant når selskapet har lave eller ingen inntekter, slik at inntektssiden ikke kamuflerer det reelle kontantforbruket.

For å forstå gross burn, se for deg et norsk teknologiselskap som utvikler en ny app. Selskapet har 10 ansatte, leier kontorlokaler i Oslo, bruker penger på skytjenester og markedsføring. Alle disse utgiftene summeres til et månedlig kontantforbruk – det er gross burn. Hvis selskapet samtidig har noen abonnementsinntekter, vil net burn være lavere, men gross burn viser det underliggende kostnadsnivået.

Forstå gross burn investorbruk

Gross burn investorbruk er enkel å forstå, men krever kontekst for å være nyttig. Tallet alene forteller deg hvor mye penger som renner ut av selskapet hver måned, men det sier ingenting om hvorvidt forbruket er fornuftig eller bærekraftig. Derfor må gross burn alltid ses i sammenheng med kontantbeholdningen (cash position) og selskapets fase.

Cash runway er den mest direkte anvendelsen: Hvor mange måneder kan selskapet fortsette å bruke penger i samme tempo før kassa er tom? Formelen er enkel: Cash runway (måneder) = Kontantbeholdning / Gross burn per måned. For eksempel, hvis et selskap har 10 millioner kroner i banken og en gross burn på 2 millioner per måned, er runways 5 måneder. Dette gir investorer en tidsfrist for når selskapet må ha oppnådd inntektsvekst, blitt lønnsomt eller hentet ny kapital.

Det er også viktig å skille mellom gross burn og net burn. Net burn trekker fra inntektene. Et selskap med høy gross burn, men også høye inntekter, kan ha lav eller negativ net burn. Motsatt kan et selskap med lav gross burn, men ingen inntekter, ha en kortere runway enn man skulle tro. Investorer bør derfor alltid be om begge tallene og forstå forskjellen.

Hvordan fungerer gross burn investorbruk?

Gross burn fungerer som et kontantstrømverktøy, men fokuserer kun på utbetalinger. For å beregne gross burn for en gitt periode, tar man summen av alle kontantutbetalinger knyttet til driften – lønn, leverandører, husleie, markedsføring, forskning og utvikling, samt andre operative kostnader. Investeringer i anleggsmidler eller finansieringsaktiviteter (som tilbakebetaling av lån) tas vanligvis ikke med, med mindre de er en del av den løpende driften.

Formelen er: Gross Burn Rate = (Kontantbeholdning ved starten av perioden – Kontantbeholdning ved slutten av perioden) / Antall måneder i perioden. Dette forutsetter at det ikke har vært vesentlige endringer i egenkapital eller gjeld som påvirker kontantbeholdningen. Hvis selskapet har hentet inn ny kapital i perioden, må man justere for dette for å få et rent bilde av driftsforbruket.

I praksis bruker de fleste oppstartsselskaper regnskapsprogrammer som automatisk sporer kontantstrømmen. Investorer får ofte presentert en månedlig oppdatering med burn rate, cash runway og eventuelle endringer. Mange norske investorer, for eksempel i startup-miljøet i Oslo, forventer at selskaper rapporterer gross burn månedlig og at styret har en plan for hva som skjer når runways krymper til under 6 måneder.

Historisk bakgrunn

Begrepet burn rate ble først utbredt under dotcom-boblen på slutten av 1990-tallet. Den gangen var det mange internett-selskaper som brukte store mengder risikokapital på å vokse raskt, uten å ha noen inntekter i sikte. Investorer begynte å stille spørsmålet: 'Hvor lenge kan de holde på før pengene tar slutt?' Svaret ble burn rate, og det ble et standardmål i venture capital-miljøet.

I Norge fikk begrepet fotfeste utover 2000-tallet, særlig i kjølvannet av veksten i teknologimiljøet i Oslo og Bergen. Selskaper som tidlig på 2000-tallet som 'Fast Search & Transfer' (FAST) og senere 'Mono Solutions' og 'Zwipe' ble analysert med burn rate som et sentralt nøkkeltall. I dag er gross burn en standard del av due diligence for alle norske investorer som vurderer tidligfase-selskaper.

Den historiske utviklingen har også ført til en mer nyansert forståelse. Mens man tidligere så på burn rate som et rent risikomål, ser man i dag på det i sammenheng med vekst og markedsmuligheter. Høy burn rate kan være forsvarlig hvis selskapet viser sterk inntektsvekst og har en troverdig plan for lønnsomhet. Likevel minner historien om dotcom-krakket oss om at ubærekraftig burn rate kan føre til konkurs, uansett hvor lovende produktet er.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, 'Nordic AI AS', som utvikler en kunstig intelligens-plattform for helsesektoren. Selskapet har akkurat gjennomført en emisjon og sitter med 15 millioner kroner i kontanter. Månedlige kostnader er som følger: lønn 1,2 millioner, kontorleie 150 000, skytjenester 200 000, markedsføring 300 000, og diverse 150 000. Totalt gross burn blir 2 millioner kroner per måned.

Selskapet har foreløpig ingen inntekter, så net burn er lik gross burn. Cash runway er 15 / 2 = 7,5 måneder. Styret setter et mål om å ha en betalende kunde innen 6 måneder, ellers må de hente ny kapital. Tabellen under viser utviklingen:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gross burn gir et klart bilde av kostnadsnivået uavhengig av inntekter, noe som er nyttig for selskaper i tidlig fase.
• Det gjør det enkelt å beregne cash runway og dermed hvor mye tid selskapet har før det trenger ny kapital.
• Det er et standardisert mål som investorer kan bruke for å sammenligne selskaper på tvers av bransjer.
• Høy gross burn kan signalisere aggressiv vekst og investering i fremtiden, noe som kan være positivt i riktig kontekst.

Ulemper:

• Gross burn tar ikke hensyn til inntekter, så et selskap med høye inntekter kan se mer risikabelt ut enn det er.
• Det kan føre til kortsiktig fokus på å redusere kostnader, selv om investeringer i vekst kan være mer lønnsomme på lang sikt.
• Tallet kan manipuleres ved å utsette betalinger eller endre regnskapsperioder.
• For selskaper med sesongvariasjoner kan en enkelt måneds gross burn være misvisende.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy gross burn er alltid dårlig. Sannheten er at høy gross burn kan være forsvarlig hvis selskapet er i en aggressiv vekstfase og har god tilgang på kapital. For eksempel investerte mange norske tech-selskaper tungt i 2021-2022, med gross burn på flere millioner i måneden, men hadde samtidig sterk inntektsvekst og investorer som støttet dem.

Misforståelse 2: Gross burn og net burn er det samme. Dette er feil. Net burn er gross burn minus inntekter. Et selskap med gross burn på 3 millioner og inntekter på 2,5 millioner har en net burn på bare 0,5 millioner – en stor forskjell i cash runway.

Misforståelse 3: Cash runway basert på gross burn er tilstrekkelig. Nei, fordi inntekter kan endre seg raskt. Mange investorer foretrekker å beregne runway basert på net burn, spesielt når selskapet har betydelige inntekter. Gross burn-runway gir et konservativt anslag, men kan være for pessimistisk.

Misforståelse 4: Gross burn er det samme som kostnader i resultatregnskapet. Ikke nødvendigvis. Resultatregnskapet inneholder ikke-kontante poster som avskrivninger og opsjonskostnader. Gross burn fokuserer kun på faktiske kontantutbetalinger.

Oppsummering

Gross burn investorbruk er et uunnværlig verktøy for investorer som vurderer oppstartsselskaper og andre kontantintensive virksomheter. Det gir et røft, men viktig bilde av hvor raskt et selskap bruker opp sine kontanter, og dermed hvor lenge det kan overleve uten ny finansiering. Sammen med net burn og cash runway utgjør det en trio av nøkkeltall som enhver investor bør mestre.

For norske investorer er det spesielt viktig å forstå at gross burn må ses i sammenheng med selskapets fase, bransje og vekstplaner. Et selskap i tidlig fase med høy gross burn kan være en god investering hvis det har en troverdig vei til lønnsomhet eller tilgang på mer kapital. Motsatt kan et selskap med lav gross burn, men ingen vekst, være en dårligere investering.

Husk alltid å be om oppdaterte tall, forstå forskjellen på brutto og netto, og bruk cash runway som en tidslinje for beslutninger. Gross burn investorbruk er ikke et fasitsvar, men en viktig brikke i puslespillet for å vurdere finansiell helse og risiko.