Gross burn benchmark – forstå kontantforbruk i vekstselskaper

Hva er gross burn benchmark?

Gross burn benchmark er et mål på hvor mye kontanter et selskap bruker i en gitt periode, vanligvis per måned, før det tar hensyn til inntekter. Dette er spesielt relevant for oppstarts- og vekstselskaper som ofte har negative kontantstrømmer i tidlig fase. Benchmark-delen innebærer å sammenligne denne forbrenningsraten med noe, for eksempel kontantbeholdningen, inntektene eller gjennomsnittet for lignende selskaper i samme bransje.

For norske investorer er dette et nyttig verktøy for å vurdere hvor lenge et selskap kan overleve før det trenger ny kapital. Ved å se på gross burn i forhold til kontantbeholdningen kan man regne ut «cash runway» – antall måneder selskapet har før kassen er tom, forutsatt at inntektene ikke endrer seg.

Gross burn benchmark brukes ofte i venture capital-miljøer og av aksjeanalytikere som følger selskaper i vekstfasen. Det er særlig vanlig i teknologisektoren, bioteknologi og andre bransjer der selskaper investerer tungt i forskning, utvikling og markedsføring før de oppnår lønnsomhet.

Forstå gross burn benchmark

For å forstå gross burn benchmark må vi først skille mellom gross burn og net burn. Gross burn er de totale kontantutgiftene i en periode, uavhengig av inntekter. Net burn er gross burn minus inntekter, og viser hvor mye kontanter selskapet faktisk taper i perioden. For et selskap uten inntekter er gross burn og net burn like, men for selskaper med inntekter gir net burn et mer presist bilde.

Benchmark-aspektet handler om å sette tallene i perspektiv. En gross burn på 10 millioner kroner per måned kan være svært risikabelt for et selskap med 20 millioner i kontanter, men akseptabelt for et selskap med 200 millioner i kontanter. Investorer sammenligner derfor gross burn med kontantbeholdning, inntektsvekst og bransjenormer.

I Norge er det vanlig å se på gross burn i forbindelse med børsnoteringer og emisjoner. For eksempel kan et selskap på Euronext Growth Oslo oppgi en månedlig gross burn på 5 millioner kroner. Investorer vil da vurdere om selskapet har nok penger til å nå neste milepæl, eller om det snart må hente ny kapital.

Hvordan fungerer gross burn benchmark?

Gross burn benchmark fungerer som et risikoverktøy. Det gir investorer en rask indikasjon på hvor raskt et selskap forbruker sine kontanter. Beregningen er enkel: summer alle kontantutgifter i en måned (lønn, husleie, markedsføring, FoU osv.) og del på antall måneder hvis perioden er lengre. Resultatet er gross burn per måned.

Deretter sammenlignes dette tallet med kontantbeholdningen. For eksempel: Hvis et selskap har 100 millioner kroner i banken og en månedlig gross burn på 10 millioner, har det en cash runway på 10 måneder. Dette er et vanlig benchmark for investorer – de fleste venture capital-fond ønsker å se minst 12–18 måneders runway etter en investering.

En annen måte å bruke benchmark på er å sammenligne gross burn med inntektsveksten. Hvis et selskap har høy gross burn, men også svært høy inntektsvekst, kan det være forsvarlig. Motsatt er en høy gross burn kombinert med lav vekst et faresignal. Tabellen under viser et eksempel på hvordan ulike selskaper kan sammenlignes:

Historisk bakgrunn

Begrepet gross burn har sitt opphav i venture capital-miljøet i USA, spesielt i Silicon Valley på 1990-tallet og under dot-com-boblen. Investorer som finansierte oppstartsselskaper trengte en enkel måte å måle hvor raskt pengene ble brukt opp. «Burn rate» ble raskt et standarduttrykk i term sheets og investorpresentasjoner.

I Norge ble begrepet tatt i bruk for alvor i årene etter 2000, da flere norske teknologiselskaper hentet kapital fra internasjonale investorer. Selskaper som Fast Search & Transfer og Opera Software var blant de første som rapporterte burn rate til investorer. Etter hvert har gross burn blitt en del av det norske investeringsvokabularet, spesielt i forbindelse med børsnoteringer på Oslo Børs og Euronext Growth.

I dag er gross burn benchmark en integrert del av due diligence for både venture capital-fond og aksjeforvaltere. Flere norske meglerhus inkluderer burn rate-analyse i sine anbefalinger, og selskaper oppfordres til å oppgi både gross og net burn i kvartalsrapportene.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk teknologiselskap, «Nordic Tech AS», som utvikler en programvareplattform for bedriftsmarkedet. Selskapet ble grunnlagt i 2022 og har hentet 50 millioner kroner i såkornkapital. Per 1. januar 2024 har selskapet 40 millioner kroner igjen i banken. Månedlige utgifter er 4 millioner kroner, fordelt på lønn (2,5 mill.), markedsføring (1 mill.) og drift (0,5 mill.). Selskapet har foreløpig ingen inntekter.

Gross burn per måned: 4 millioner kroner. Cash runway: 40 / 4 = 10 måneder. Investorer vil se på dette som en moderat risiko – selskapet har 10 måneder på seg til å enten få inntekter eller hente ny kapital. Hvis selskapet samtidig viser høy bruker- eller kundevekst, kan investorer akseptere den korte runwayen.

Sammenligner vi med et annet norsk selskap, «Grønn Energi AS», som har 100 millioner i kontanter, en gross burn på 10 millioner per måned, men også inntekter på 6 millioner per måned. Net burn blir da 4 millioner, og runwayen er 25 måneder. Her er gross burn benchmark nyttig for å se at selv om gross burn er høy, er net burn lav og selskapet har god tid.

En graf som viser kontantbeholdningens utvikling over tid for Nordic Tech AS ville vist en rett linje nedover fra 40 millioner til 0 over 10 måneder, forutsatt konstant gross burn. Dette illustrerer hvorfor investorer fokuserer på å forlenge runwayen gjennom kostnadskutt eller inntektsvekst.

Fordeler og ulemper

Fordelene med gross burn benchmark er at det er enkelt å forstå og raskt gir et bilde av selskapets kontantsituasjon. Det er spesielt nyttig for selskaper i tidlig fase uten inntekter, der tradisjonelle lønnsomhetsmål ikke gir mening. Benchmarken gjør det også mulig å sammenligne selskaper på tvers av bransjer, så lenge man justerer for størrelse og fase.

Ulempene er at gross burn ikke tar hensyn til inntekter, noe som kan gi et misvisende bilde. Et selskap med høye inntekter kan ha høy gross burn, men likevel være nær lønnsomhet. Videre er gross burn et historisk mål – det sier ikke nødvendigvis noe om fremtidig utvikling. Selskaper kan kutte kostnader raskt, eller uventede utgifter kan dukke opp.

En annen ulempe er at benchmarken lett kan misbrukes. En investor kan bli skremt av en høy gross burn uten å se på vekstpotensialet eller tilgangen på kapital. Derfor bør gross burn alltid vurderes sammen med andre måltall som net burn, inntektsvekst, bruttomargin og kontantbeholdning.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy gross burn alltid er negativt. I virkeligheten kan en høy gross burn være et tegn på at selskapet investerer aggressivt i vekst. For eksempel kan et selskap som bruker 20 millioner i måneden på markedsføring oppnå en tilsvarende økning i inntekter, noe som gir en god avkastning på investert kapital. Problemet oppstår først når veksten uteblir.

En annen misforståelse er at gross burn er det samme som kontantstrøm. Kontantstrøm kan påvirkes av mange andre faktorer, som endringer i arbeidskapital, investeringer og finansiering. Gross burn fokuserer kun på driftsutgifter og ignorerer for eksempel innbetalinger fra kunder eller salg av eiendeler.

Mange tror også at gross burn benchmark er standardisert på tvers av bransjer. Det er ikke tilfellet. Et bioteknologiselskap i kliniske studier kan ha en gross burn på 50 millioner per måned, mens et SaaS-selskap kan ha 2 millioner. Sammenligninger må derfor gjøres innenfor samme sektor og utviklingsfase.

Oppsummering

Gross burn benchmark er et viktig verktøy for investorer som analyserer vekstselskaper. Det gir en rask indikasjon på kontantforbruk og finansiell bærekraft, men må alltid sees i sammenheng med andre faktorer som inntekter, vekst og tilgang på kapital. For norske investorer er det spesielt nyttig å kjenne til dette begrepet når de vurderer selskaper på Euronext Growth eller i venture capital-porteføljer.

Husk at gross burn alene ikke forteller hele historien. Net burn, cash runway og inntektsvekst er like viktige. Ved å bruke gross burn benchmark sammen med en helhetlig analyse kan du ta bedre investeringsbeslutninger og unngå å bli overrasket over plutselige kapitalbehov.

Tabellen nedenfor oppsummerer de viktigste forskjellene mellom gross burn og net burn: