Gross burn – hva er det og hvorfor er det viktig for investorer?

Hva er Gross burn?

Gross burn, også kalt bruttoforbruk, er et finansielt nøkkeltall som måler hvor mye kontanter et selskap bruker i løpet av en måned. Tallet inkluderer alle utgifter som lønn, husleie, markedsføring, utviklingskostnader og andre driftskostnader. Det tar derimot ikke hensyn til hvor mye penger selskapet får inn fra salg eller andre inntektskilder.

For børsnoterte selskaper med stabil inntjening er gross burn sjelden i fokus. Derimot er det et helt sentralt begrep i oppstartsverdenen og blant venture capital-investorer. Når et selskap ennå ikke har oppnådd lønnsomhet, er det avgjørende å vite hvor fort kontantbeholdningen minker.

Gross burn oppgis vanligvis som et månedlig beløp, for eksempel «2 millioner kroner per måned». Sammen med informasjon om tilgjengelige kontanter og inntekter gir det et bilde av selskapets økonomiske bæreevne.

Forstå Gross burn

For å forstå gross burn må man først skille det fra net burn. Net burn er gross burn minus månedlige inntekter. Hvis et selskap har gross burn på 3 millioner kroner og inntekter på 1 million kroner, er net burn 2 millioner kroner. Net burn er altså det faktiske kontanttapet per måned.

Gross burn alene sier noe om kostnadsnivået, men ikke om selskapet evner å generere inntekter. Et selskap med høy gross burn kan likevel være sunt hvis inntektene også er høye eller vokser raskt. Motsatt kan et selskap med lav gross burn likevel gå tom for penger hvis inntektene er enda lavere.

Investorer ser derfor på gross burn i sammenheng med andre nøkkeltall som inntektsvekst, bruttomargin og kundeforhold. Det vanligste verktøyet er å beregne «runway» – antall måneder selskapet kan fortsette driften før kontantene er tomme, gitt dagens net burn.

Hvordan fungerer Gross burn?

Gross burn fungerer som et varsellys for ledelsen og investorene. Hvis gross burn er for høy i forhold til tilgjengelige kontanter, må selskapet enten kutte kostnader, øke inntektene eller hente ny kapital. Mange oppstartsbedrifter setter opp månedlige budsjetter hvor gross burn følges nøye.

Beregningen er enkel: Summer alle kontantutbetalinger i løpet av en måned. Dette inkluderer lønn, leverandørfakturaer, husleie, markedsføring, forskning og utvikling, samt andre driftskostnader. Ikke-kontante poster som avskrivninger tas ikke med, fordi de ikke påvirker kontantbeholdningen.

For å få et mer nyansert bilde kan man også se på gross burn per ansatt eller gross burn som andel av omsetning. Slike nøkkeltall hjelper investorer å sammenligne selskaper i samme bransje. For eksempel kan et norsk teknologiselskap med 20 ansatte ha en gross burn på 1,5 millioner kroner per måned, mens et tilsvarende selskap i USA kan ha høyere tall på grunn av høyere lønninger.

Historisk bakgrunn

Begrepet «burn rate» ble først utbredt under dot-com-boblen på slutten av 1990-tallet. Den gang investerte venturekapitalfond store summer i internettstartups som hadde høye kostnader og lite eller ingen inntekter. Investorene trengte en måte å vurdere hvor lenge selskapene kunne overleve før de måtte hente mer penger eller gå konkurs.

Etter dot-com-krakket i 2000 ble burn rate et standarduttrykk i venture-miljøet. Mange selskaper hadde brent gjennom milliarder av dollar uten å bli lønnsomme, noe som førte til større fokus på kontantstyring. Gross burn som begrep skiller seg fra net burn ved at det isolerer kostnadssiden.

I Norge har begrepet blitt stadig mer relevant i takt med veksten i oppstartsøkosystemet. Norske investorer som StartupLab, Investinor og private venturefond bruker gross burn for å vurdere porteføljeselskaper. Også børsnoterte vekstselskaper på Oslo Børs, for eksempel innen bioteknologi, rapporterer ofte om burn rate i kvartalspresentasjonene.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Nordic Tech AS», som utvikler en programvareplattform. Selskapet har 12 millioner kroner i banken. Månedlige kostnader fordeler seg slik:

Runway = Tilgjengelige kontanter / Net burn = 12 000 000 / 1 200 000 = 10 måneder.

Hvis Nordic Tech AS ikke klarer å øke inntektene eller redusere kostnadene, vil de være tomme for penger om 10 måneder. Ledelsen må derfor enten kutte kostnader (for eksempel redusere markedsføringsbudsjettet) eller hente ny kapital fra investorer. Investorer vil se på gross burn for å vurdere om kostnadsnivået er forsvarlig i forhold til selskapets fase og potensial.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gross burn gir et raskt bilde av kostnadsstrukturen i et selskap.
• Det er enkelt å beregne og kommunisere til investorer og styret.
• Sammen med net burn og runway gir det et helhetlig bilde av kontantsituasjonen.
• Det gjør det mulig å sammenligne kostnadseffektivitet på tvers av selskaper i samme bransje.

Ulemper:

• Gross burn alene sier ingenting om inntekter eller lønnsomhet. Et selskap med lav gross burn kan likevel gå konkurs hvis inntektene er enda lavere.
• Tallet kan variere mye fra måned til måned på grunn av engangskostnader, noe som gjør det mindre pålitelig uten kontekst.
• Fokus på gross burn kan føre til kortsiktige kutt som svekker vekstmulighetene, for eksempel ved å redusere markedsføring eller forskning.
• For selskaper med sesongvariasjoner kan en enkelt måneds gross burn være misvisende.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at gross burn er det samme som kontantstrømmen fra drift. Kontantstrømmen tar også hensyn til inntekter, investeringer og finansiering, mens gross burn kun ser på utgiftssiden.

En annen misforståelse er at lav gross burn alltid er bra. For en oppstartsbedrift i vekstfase kan det være nødvendig å ha høy gross burn for å investere i produktutvikling, salg og markedsføring. Hvis veksten uteblir, blir den høye burn raten et problem, men i seg selv er den ikke nødvendigvis negativ.

Noen tror også at gross burn er mest relevant for ulønnsomme selskaper. Selv lønnsomme selskaper kan ha perioder med høy gross burn, for eksempel ved oppkjøp eller store investeringer. Da er det nyttig å skille mellom driftsrelatert burn og engangsutgifter.

Oppsummering

Gross burn er et enkelt, men kraftfullt verktøy for å forstå hvor raskt et selskap bruker penger. For investorer, spesielt de som vurderer oppstartsbedrifter, er det en av de første tingene man ser på. Sammen med net burn og runway gir det et klart bilde av selskapets økonomiske helse og hvor lenge det kan overleve uten ny kapital.

Det er viktig å ikke tolke gross burn isolert. En høy gross burn kan være forsvarlig hvis inntektene vokser raskt, mens en lav gross burn kan skjule underliggende problemer hvis inntektene er for lave. Bruk derfor gross burn sammen med andre nøkkeltall som inntektsvekst, bruttofortjeneste og kundeforhold.

For norske investorer som vurderer selskaper på Oslo Børs eller i oppstartsmiljøet, er gross burn en naturlig del av analysen. Ved å forstå dette begrepet kan du bedre vurdere risiko og potensial i selskaper som enda ikke har oppnådd lønnsomhet.