Hva er grønn obligasjon kredittspread? - Forklaring og eksempler

Hva er grønn obligasjon kredittspread?

Kredittspread er et sentralt begrep i obligasjonsmarkedet. Det beskriver meravkastningen en investor krever for å påta seg kredittrisikoen til en obligasjonsutsteder, sammenlignet med en risikofri statsobligasjon med samme løpetid. For en grønn obligasjon er kredittspreaden differansen mellom yielden på den grønne obligasjonen og yielden på en sammenlignbar referanse, for eksempel en norsk statsobligasjon eller en konvensjonell obligasjon fra samme utsteder.

Når vi snakker om grønn obligasjon kredittspread, er det ofte to forhold vi ser på: den absolutte kredittspreaden mot stat, og den relative spreaden mellom en grønn og en konvensjonell obligasjon fra samme utsteder. Sistnevnte kalles gjerne 'grønn premie' (greenium) og viser om investorer er villige til å betale en premie for grønne egenskaper.

I praksis betyr en lav eller negativ grønn premie at utstedere kan låne penger billigere ved å utstede grønne obligasjoner enn ved å utstede vanlige obligasjoner. Dette insentivet har bidratt til den sterke veksten i markedet for grønne obligasjoner både internasjonalt og i Norge.

Forstå grønn obligasjon kredittspread

For å forstå kredittspreaden for grønne obligasjoner må vi først forstå hva som driver spreaden generelt. Kredittspreaden reflekterer utstederens kredittverdighet, likviditeten i obligasjonen, og generelle markedsforhold. Jo høyere risiko for mislighold, desto høyere spread. For grønne obligasjoner kommer i tillegg en faktor knyttet til bærekraftsetterspørsel.

Mange investorer, særlig pensjonskasser og forsikringsselskaper, har mandater som krever at en viss andel av porteføljen skal være i bærekraftige investeringer. Denne etterspørselen kan presse prisene på grønne obligasjoner opp, og dermed yieldene ned. Resultatet er en smalere kredittspread sammenlignet med konvensjonelle obligasjoner fra samme utsteder.

Det er viktig å merke seg at grønn premie ikke er en konstant størrelse. Den varierer med markedsstemning, regulatoriske endringer og tilgangen på grønne obligasjoner. I perioder med høy ESG-fokus har premien en tendens til å øke (spreaden blir mer negativ), mens i perioder med generell markedsuro kan forskjellen forsvinne eller til og med snu.

Hvordan fungerer grønn obligasjon kredittspread?

Beregningen av kredittspreaden for en grønn obligasjon er enkel i teorien: Kredittspread = Yield(grønn obligasjon) - Yield(referanse). Referansen kan være en statsobligasjon med samme løpetid, eller en konvensjonell obligasjon fra samme utsteder. I det første tilfellet får vi et mål på den totale risikopremien, inkludert kredittrisiko og eventuell grønn premie. I det andre tilfellet isolerer vi den grønne premien.

La oss ta et norsk eksempel. Anta at Statkraft utsteder en 5-årig grønn obligasjon med en yield på 2,50 %. Samtidig gir en 5-årig norsk statsobligasjon 2,00 %. Da er kredittspreaden mot stat 0,50 prosentpoeng. Hvis Statkraft også har en konvensjonell 5-årig obligasjon med yield 2,70 %, blir den grønne premien 2,70 % - 2,50 % = 0,20 prosentpoeng. Med andre ord aksepterer investorene 0,20 prosentpoeng lavere avkastning for å eie den grønne varianten.

Faktorer som påvirker spreaden inkluderer utstederens kredittrating, obligasjonens løpetid, likviditet i det grønne markedet, og generelle makroøkonomiske forhold. I tillegg kan sertifiseringsordninger som Climate Bonds Initiative påvirke investorenes tillit og dermed spreaden.

Historisk bakgrunn

Markedet for grønne obligasjoner oppsto internasjonalt rundt 2007-2008, da Verdensbanken og Den europeiske investeringsbanken utstedte de første grønne obligasjonene. I Norge kom de første grønne obligasjonene noen år senere, rundt 2015-2016. Siden den gang har markedet vokst eksplosivt, både i antall utstedere og i volum.

Historisk har kredittspreadene for grønne obligasjoner ofte vært smalere enn for konvensjonelle obligasjoner, spesielt i perioder med sterk ESG-etterspørsel. Under koronapandemien i 2020 økte spreadene generelt i obligasjonsmarkedet, men grønne obligasjoner opplevde relativt mindre utvidelse. Dette tyder på at investorer så på grønne obligasjoner som en trygg havn i usikre tider.

I Norge har utstedere som Statkraft, DNB, Sparebanken Sør og Oslo kommune vært aktive i det grønne obligasjonsmarkedet. Ifølge tall fra Oslo Børs utgjorde grønne obligasjoner en stadig større andel av det norske obligasjonsmarkedet frem mot 2023. Kredittspreadene har variert, men tendensen har vært at grønne obligasjoner har hatt en liten, men målbar grønn premie.

Praktisk eksempel

For å illustrere hvordan grønn obligasjon kredittspread fungerer i praksis, kan vi sammenligne to hypotetiske obligasjoner fra DNB. Tabellen under viser sentrale data:

Det er verdt å merke seg at grønn premie ikke alltid er like stor. I perioder med lav etterspørsel etter grønne obligasjoner kan premien forsvinne eller til og med bli negativ (det vil si at grønne obligasjoner gir høyere yield enn konvensjonelle). Derfor bør investorer følge med på markedsutviklingen.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å forstå og bruke grønn obligasjon kredittspread er flere. For utstedere gir en eventuell grønn premie lavere finansieringskostnader, noe som kan gjøre det billigere å finansiere bærekraftige prosjekter. For investorer gir grønne obligasjoner en mulighet til å allokere kapital til miljøvennlige formål uten å måtte ofre for mye avkastning – i noen tilfeller kan til og med risikojustert avkastning være bedre på grunn av høy etterspørsel.

Ulempene inkluderer risikoen for grønnvasking, der utstedere merker obligasjoner som grønne uten at prosjektene faktisk er miljøvennlige. Dette kan føre til at investorer betaler en premie for noe som ikke har reell effekt. I tillegg er likviditeten i grønne obligasjoner ofte lavere enn i konvensjonelle, noe som kan gjøre det vanskeligere å kjøpe og selge uten å påvirke prisen. Endelig er grønn premie ikke garantert – den kan forsvinne hvis etterspørselen avtar eller hvis reguleringer endres.

For norske investorer er det også viktig å være klar over at det norske markedet for grønne obligasjoner er relativt lite sammenlignet med for eksempel det svenske eller europeiske. Dette kan påvirke likviditet og prisdannelse.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at grønne obligasjoner alltid har lavere kredittspread enn konvensjonelle. Dette stemmer ikke alltid. Grønn premie oppstår bare når etterspørselen etter grønne obligasjoner er høy nok til å presse prisene opp. I perioder med lav ESG-interesse eller generell markedsuro kan spreadene være like eller til og med høyere for grønne obligasjoner.

En annen misforståelse er at kredittspreaden for en grønn obligasjon utelukkende reflekterer miljørisiko. I virkeligheten er spreaden påvirket av de samme faktorene som for vanlige obligasjoner – kredittrisiko, likviditet og makroforhold – i tillegg til den grønne premien. Å tro at grønne obligasjoner er risikofrie er også feil; de har samme kredittrisiko som utstederen.

Endelig tror noen at grønn premie er et tegn på at markedet undervurderer klimarisiko. Det er ikke nødvendigvis tilfelle. Premien kan like gjerne skyldes regulatoriske krav eller investorens preferanser, ikke en vurdering av underliggende risiko.

Oppsummering

Grønn obligasjon kredittspread er et viktig verktøy for å forstå hvordan markedet priser bærekraft i obligasjonsmarkedet. Ved å sammenligne yielden på grønne obligasjoner med relevante referanser, kan investorer og utstedere få innsikt i etterspørselen etter grønne investeringer og kostnadsbesparelsene ved å utstede grønt.

Kredittspreaden består av flere komponenter: kompensasjon for kredittrisiko, likviditetsrisiko, og eventuell grønn premie. Grønn premie er ikke konstant, men varierer med markedsforhold og investorenes bærekraftspreferanser. I Norge har grønne obligasjoner ofte hatt en liten, men positiv grønn premie, noe som har gjort dem attraktive for både utstedere og investorer.

For å lykkes med investeringer i grønne obligasjoner er det viktig å analysere kredittspreaden nøye, vurdere utstederens kredittverdighet, og være oppmerksom på risikoen for grønnvasking. Samtidig gir markedet en unik mulighet til å kombinere avkastning med miljøhensyn.