Goodwill reklassifisering – hva er det og hvordan påvirker det regnskapet?

Hva er goodwill reklassifisering?

Goodwill oppstår når et selskap kjøper et annet selskap for en pris som overstiger virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld. Denne merverdien representerer fremtidige økonomiske fordeler som forventes fra synergier, kundeforhold eller andre immaterielle ressurser som ikke kan balanseføres separat. Goodwill føres som en immateriell eiendel i balansen.

Reklassifisering betyr omklassifisering – det vil si å flytte goodwill fra én post til en annen i regnskapet. Dette skjer typisk når et selskap selger en del av virksomheten som goodwill er knyttet til. Da må goodwillen som hører til den solgte delen, fjernes fra balansen og i stedet inngå i beregningen av gevinst eller tap ved salget. Reklassifisering kan også forekomme ved omstrukturering av virksomheten eller ved overgang mellom ulike regnskapsstandarder.

For investorer er det viktig å forstå at goodwill reklassifisering ikke er en kontantstrømspost, men en regnskapsmessig justering som kan påvirke rapportert resultat betydelig. En stor reklassifisering kan for eksempel redusere en ellers solid salgsgevinst, eller i noen tilfeller skape et regnskapsmessig tap.

Forstå goodwill reklassifisering

Goodwill er en spesiell eiendel fordi den ikke kan selges separat – den er uløselig knyttet til kontantstrømmene i den virksomheten den tilhører. Derfor må goodwill allokeres til såkalte kontantstrømsgenererende enheter (CGU) eller forretningsområder. Når en slik enhet eller en del av den selges, må andelen goodwill som hører til den solgte delen, identifiseres og reklassifiseres.

Reklassifiseringen innebærer at goodwill fjernes fra balansen og i stedet behandles som en kostnad eller en reduksjon av salgsgevinsten i resultatregnskapet. Dette gir et mer rettvisende bilde av verdien som realiseres ved salget. Uten reklassifisering ville goodwill fortsatt stå i balansen etter salget, noe som ville overvurdere selskapets eiendeler.

For investorer er det avgjørende å følge med på noteopplysninger i årsrapportene. Der fremgår det hvordan goodwill er allokert, og eventuelle bevegelser som reklassifiseringer og nedskrivninger. En plutselig reduksjon i goodwill uten en tilsvarende nedskrivning kan tyde på at selskapet har solgt en virksomhetsdel.

Hvordan fungerer goodwill reklassifisering?

Prosessen starter med at selskapet identifiserer hvilke kontantstrømsgenererende enheter (CGU) goodwill er allokert til. Ved salg av en CGU eller en del av den, må selskapet beregne hvor stor andel av goodwillen som skal følge med. Dette gjøres vanligvis basert på relativ virkelig verdi av den solgte delen sammenlignet med hele CGU-en.

Deretter reklassifiseres goodwillen ved å debitere (øke) salgsgevinsten eller kreditere (redusere) salgstapet, og kreditere (redusere) goodwill i balansen. Regnskapsmessig føres dette som en reduksjon av eiendeler og en tilsvarende justering av resultatet. Etter reklassifisering vil goodwillen ikke lenger fremgå i balansen, og den solgte delen har ingen videre tilknytning til selskapet.

Regelverket for dette finnes i IFRS 3 (Virksomhetssammenslutninger) og IAS 36 (Verdifall på eiendeler) for selskaper som følger IFRS. Norske selskaper som bruker norsk regnskapsstandard (NRS) har tilsvarende regler i NRS 5 og NRS 8. Det kreves betydelig skjønn ved allokering, spesielt når goodwill er knyttet til flere enheter eller når salget omfatter bare en del av en CGU.

Historisk bakgrunn

Før innføringen av IFRS i 2005 var det vanlig å avskrive goodwill lineært over forventet levetid, ofte 20 år. Dette ga en jevn kostnad i resultatet, men reflekterte ikke nødvendigvis den faktiske verdien. Med IFRS ble avskrivning av goodwill forbudt, og i stedet innført årlig nedskrivningstesting. Dette førte til at goodwill ble stående i balansen så lenge verdien var intakt.

Reklassifisering ble mer aktuelt i takt med økende oppkjøpsaktivitet og senere frasalg av virksomhetsdeler. I Norge har mange store selskaper som Equinor, Telenor og DNB betydelige goodwillposter. Når disse selskapene selger datterselskaper eller forretningsområder, må goodwill reklassifiseres. Et eksempel er Telenors salg av sine operasjoner i Øst-Europa, hvor goodwill ble reklassifisert og påvirket resultatet.

Norsk regnskapsstandard (NRS) har i stor grad harmonisert med IFRS på dette området, men det finnes forskjeller. For eksempel tillater NRS fortsatt avskrivning av goodwill i visse tilfeller, men reklassifiseringsreglene er likevel sammenlignbare.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS, som i 2022 kjøpte Bergen Maskin AS for 100 millioner kroner. Virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler var 70 millioner kroner, så goodwillen ble 30 millioner kroner. Goodwillen ble allokert til to forretningsområder: Maskiner (20 millioner kroner) og Service (10 millioner kroner).

I 2024 solgte Norsk Industri AS Service-delen for 50 millioner kroner. Netto eiendeler i Service (eksklusiv goodwill) var 25 millioner kroner. Før reklassifisering ville gevinsten vært 25 millioner kroner (50 - 25). Men fordi goodwill på 10 millioner kroner er knyttet til Service, må den reklassifiseres. Gevinsten reduseres dermed til 15 millioner kroner, og goodwill i balansen synker fra 30 til 20 millioner kroner.

Tabellen under viser effekten:

Fordeler og ulemper

Fordelen med goodwill reklassifisering er at den gir et mer rettvisende bilde av verdien som realiseres ved salg. Uten reklassifisering ville goodwill fortsatt stå i balansen, noe som kunne overvurdere selskapets eiendeler og skjule at en verdi er realisert. Det hindrer også dobbeltføring av goodwill i konsernregnskapet.

Ulempen er at prosessen er kompleks og krever betydelig skjønn. Allokering av goodwill til ulike enheter er ikke alltid entydig, og feil allokering kan føre til feil resultat. I tillegg kan reklassifisering føre til store svingninger i resultatet fra år til år, noe som gjør det vanskeligere for investorer å vurdere underliggende drift.

En annen ulempe er at reklassifisering ikke påvirker kontantstrømmen, men likevel kan gi et inntrykk av dårligere lønnsomhet. Investorer bør derfor justere for reklassifiseringseffekter når de analyserer et selskaps resultatutvikling over tid.

Vanlige misforståelser

Mange forveksler goodwill reklassifisering med nedskrivning av goodwill. Nedskrivning innebærer at verdien av goodwill reduseres fordi den ikke lenger kan forsvares, for eksempel på grunn av svakere resultater. Reklassifisering derimot, er en flytting av goodwill ut av balansen som følge av et salg – verdien er fortsatt til stede, men den realiseres gjennom salget.

En annen misforståelse er at goodwill kan selges separat. Det er ikke mulig – goodwill følger alltid med den virksomheten den er knyttet til. Hvis et selskap selger en varemerkrettighet eller en kundeliste, er dette identifiserbare immaterielle eiendeler, ikke goodwill.

Noen tror også at reklassifisering alltid gir en kostnad i resultatet. I realiteten reduserer den salgsgevinsten, men dersom salget går med tap, kan reklassifiseringen øke tapet. Det er viktig å lese notene i regnskapet for å forstå hva som faktisk har skjedd.

Oppsummering

Goodwill reklassifisering er en regnskapsmessig prosess som sikrer at goodwill fjernes fra balansen når den underliggende virksomheten selges. Dette gir et mer korrekt bilde av både eiendeler og resultat. For investorer er det viktig å være oppmerksom på slike reklassifiseringer, spesielt i selskaper med store goodwillposter.

Ved å analysere noteopplysninger og forstå allokeringsprinsippene kan investorer bedre vurdere kvaliteten på rapportert resultat og identifisere engangseffekter. Reklassifisering er ikke det samme som nedskrivning, og det påvirker ikke kontantstrømmen.

I praksis bør du som investor se etter bevegelser i goodwillposten fra år til år. En reduksjon uten at det er opplyst om nedskrivning, kan indikere et salg av virksomhetsdel. Da er det lurt å sjekke om resultatet er påvirket av reklassifisering, slik at du ikke tar feil av underliggende drift og regnskapsmessige justeringer.