Goodwill måleusikkerhet – Hva det er og hvordan det påvirker investorer

Hva er goodwill måleusikkerhet?

Goodwill måleusikkerhet er et begrep som beskriver hvor usikker verdien av goodwill i et selskaps balanse egentlig er. Goodwill oppstår når et selskap kjøper et annet selskap til en pris som overstiger virkelig verdi av de identifiserbare eiendelene. Denne merverdien representerer forventede fremtidige fordeler som kundelojalitet, merkevare eller kompetanse. Men i motsetning til en maskin eller en bygning finnes det ikke et aktivt marked for goodwill. Verdien må derfor estimeres, og det er her usikkerheten kommer inn.

Måleusikkerheten handler om at estimatet av goodwill er avhengig av en rekke forutsetninger: fremtidig kontantstrøm, vekstrate, diskonteringsrente og levetid på fordelene. Små endringer i disse forutsetningene kan gi store utslag i beregnet verdi. For investorer er dette viktig fordi en nedskrivning av goodwill kan redusere resultatet betydelig og sende aksjekursen ned.

I Norge er børsnoterte selskaper pålagt å følge IFRS (International Financial Reporting Standards), som krever årlige nedskrivningstester for goodwill. Disse testene er i seg selv beheftet med måleusikkerhet, og det er denne usikkerheten som kalles goodwill måleusikkerhet.

Forstå goodwill måleusikkerhet

For å forstå goodwill måleusikkerhet må man først se på hvordan goodwill verdsettes. Etter et oppkjøp blir goodwill ført i balansen til kjøpsprisen. Deretter må selskapet minst en gang i året teste om verdien har falt – en såkalt nedskrivningstest. Testen sammenligner goodwillens balanseførte verdi med gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av virkelig verdi minus salgskostnader og bruksverdi.

Bruksverdien beregnes ved å diskontere forventede fremtidige kontantstrømmer fra den enheten goodwill er knyttet til. Her kommer måleusikkerheten inn: Hva er riktig diskonteringsrente? Hvor lenge vil kontantstrømmene vare? Hvor optimistisk skal vekstprognosen være? Ledelsen må gjøre subjektive vurderinger, og to ulike analytikere kan komme frem til helt forskjellige verdier.

En tabell over faktorer som påvirker måleusikkerheten kan illustrere dette:

Hvordan fungerer goodwill måleusikkerhet?

Goodwill måleusikkerhet fungerer gjennom en årlig prosess der selskapets ledelse må estimere gjenvinnbart beløp for hver kontantgenererende enhet som goodwill er allokert til. Først identifiseres enheten – for eksempel en divisjon eller et datterselskap. Deretter lages det en detaljert kontantstrømprognose for de neste 3-5 årene, samt en terminalverdi basert på en antatt langsiktig vekstrate.

Diskonteringsrenten skal reflektere både tidsverdi og risikoen knyttet til kontantstrømmene. Ofte brukes selskapets veide gjennomsnittlige kapitalkostnad (WACC) som utgangspunkt, men denne justeres for enhetsspesifikk risiko. Jo høyere risiko, jo høyere rente, og jo lavere blir nåverdien av goodwill.

Måleusikkerheten oppstår fordi alle disse parameterne er basert på skjønn. Revisorer og revisorutvalg går gjennom forutsetningene, men de kan ikke eliminere usikkerheten. Dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi, må goodwillen nedskrives. En nedskrivning er en kostnad i resultatregnskapet som reduserer overskuddet og egenkapitalen.

For investorer er det viktig å følge med på hvor stor goodwillen er i forhold til egenkapitalen, og om ledelsens forutsetninger virker realistiske. Selskaper som har gjennomført store oppkjøp har ofte betydelig goodwill, og dermed høy måleusikkerhet.

Historisk bakgrunn

Frem til 2005 var norske selskaper underlagt norsk regnskapsstandard (NRS), som tillot avskrivning av goodwill over en periode på inntil 20 år. Dette ga en forutsigbar kostnad, men reflekterte ikke nødvendigvis den økonomiske realiteten. Da IFRS ble innført for børsnoterte selskaper i 2005, ble avskrivning av goodwill erstattet med årlige nedskrivningstester. Målet var å gi et mer rettvisende bilde av verdien.

Overgangen førte til økt fokus på måleusikkerhet. Plutselig kunne et selskaps resultat bli påvirket av subjektive vurderinger, og investorer måtte lære seg å tolke informasjonen i notene. Flere norske selskaper opplevde store nedskrivninger i kjølvannet av finanskrisen i 2008, da kontantstrømprognosene ble kraftig nedjustert.

I dag er diskusjonen om goodwill måleusikkerhet fortsatt aktuell. Noen kritikere mener at nedskrivningstestene gir for mye rom for manipulering, mens andre peker på at de gir et bedre bilde enn gamle avskrivningsmodeller. Norsk regnskapsstiftelse har også gitt ut veiledninger for å redusere vilkårligheten, men måleusikkerheten er iboende i metoden.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, Norsk Industri AS, som i 2020 kjøpte et teknologiselskap for 2 milliarder kroner. Virkelig verdi av identifiserbare eiendeler var 1,2 milliarder, slik at goodwillen ble 800 millioner kroner. I 2023 gjennomfører selskapet en nedskrivningstest for den kontantgenererende enheten «teknologi». Ledelsen anslår fremtidige kontantstrømmer til 150 millioner kroner per år i 5 år, med en langsiktig vekst på 2 prosent og en diskonteringsrente på 8 prosent.

Bruksverdien blir beregnet til omtrent 950 millioner kroner. Siden goodwillen er allokert til denne enheten, og balanseført verdi av enheten (inkludert goodwill) er 1,1 milliarder, er gjenvinnbart beløp (950 mill.) lavere. Det må foretas en nedskrivning på 150 millioner kroner. Men hva om diskonteringsrenten i stedet var 9 prosent? Da synker bruksverdien til 870 millioner, og nedskrivningen blir 230 millioner. En endring på 1 prosentpoeng i rente fører altså til 80 millioner kroner i forskjell.

Dette eksemplet viser hvordan måleusikkerheten direkte påvirker regnskapstallene. For investorer er det derfor nyttig å sjekke hvilke forutsetninger ledelsen har brukt, og sammenligne med egne forventninger. Selskapets noteopplysninger gir vanligvis informasjon om diskonteringsrente, vekstrate og sensitivitetsanalyser.

Fordeler og ulemper

En fordel med å synliggjøre goodwill måleusikkerhet er at investorer får innsikt i hvor skjønnsbasert verdsettelsen er. Dette kan føre til mer kritisk analyse og bedre risikostyring. Selskaper som er åpne om forutsetningene, kan bygge tillit hos markedet. Samtidig tvinger kravene til nedskrivningstester ledelsen til å vurdere om oppkjøpene faktisk har skapt verdi.

Ulempene er flere. For det første kan måleusikkerheten gjøre regnskapstallene mindre sammenlignbare på tvers av selskaper, fordi ulike ledelser kan ha ulikt optimisme- eller pessimismenivå. For det andre kan store nedskrivninger komme som en overraskelse og føre til kursfall, selv om den underliggende driften er stabil. For det tredje kan kostnadene ved å gjennomføre testene være betydelige for selskaper med mange enheter.

For investorer er den største ulempen at goodwill måleusikkerhet gjør det vanskeligere å forutsi fremtidig resultat. En aksje kan se billig ut basert på P/E, men hvis goodwillen må skrives ned, blir resultatet lavere og P/E høyere. Derfor bør investorer alltid justere for goodwill når de vurderer selskaper med store oppkjøpshistorier.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at goodwill er en reell verdi som kan realiseres ved salg. I virkeligheten er goodwill en regnskapspost som bare har verdi så lenge selskapet fortsetter å generere overskudd fra oppkjøpet. Ved en tvungen avhendelse kan goodwillen være verdt null.

En annen misforståelse er at nedskrivningstester gir en objektiv verdi. Tvert imot er de preget av subjektive vurderinger. To analytikere kan komme til helt ulike konklusjoner basert på samme tallgrunnlag. Investorer bør derfor ikke stole blindt på at goodwillen er korrekt verdsatt.

Noen tror også at goodwill måleusikkerhet bare er et problem for store selskaper. Men også mellomstore norske bedrifter som er børsnoterte, har ofte betydelig goodwill. For eksempel kan et oppkjøp av en konkurrent føre til at goodwill utgjør 30-40 prosent av egenkapitalen. Da er måleusikkerheten høy, uansett selskapsstørrelse.

Oppsummering

Goodwill måleusikkerhet er et sentralt begrep for investorer som ønsker å forstå risikoen i selskaper med oppkjøpshistorikk. Usikkerheten oppstår fordi goodwillverdien er basert på estimater av fremtidige kontantstrømmer, vekstrater og diskonteringsrente. Små endringer i disse forutsetningene kan gi store utslag i regnskapet.

For å håndtere denne usikkerheten bør investorer alltid lese noteopplysningene i årsrapporten, spesielt avsnittene om nedskrivningstester og sensitivitetsanalyser. Sammenlign goodwill med egenkapitalen og vurder om ledelsens forutsetninger virker realistiske. Husk at en høy goodwillandel øker sjansen for fremtidige nedskrivninger.

Selv om goodwill måleusikkerhet kan virke komplisert, er det et verktøy for å bli en mer bevisst investor. Ved å forstå hvor usikkerheten ligger, kan du bedre vurdere om aksjens pris reflekterer den reelle risikoen.