Goodwill impairment – nedskrivning av goodwill forklart

Hva er goodwill impairment?

Goodwill impairment er en regnskapsmessig prosess der et selskap skriver ned verdien av goodwill i balansen. Goodwill oppstår når et selskap kjøper et annet selskap for en pris som overstiger den bokførte verdien av de identifiserbare eiendelene og gjeldene. Denne merprisen representerer forventede fremtidige fordeler som merkevare, kundeforhold, teknologi eller synergier. Dersom det senere viser seg at disse fordelene ikke materialiserer seg, eller at verdien av det oppkjøpte selskapet faller, må goodwillen nedskrives. Nedskrivningen kalles impairment.

Impairment er en ikke-kontant kostnad, men den påvirker resultatet og dermed egenkapitalen. For investorer er det viktig å forstå at goodwill impairment kan gi et mer realistisk bilde av selskapets underliggende verdi, men også føre til store svingninger i rapportert overskudd.

I Norge følger børsnoterte selskaper internasjonale regnskapsstandarder (IFRS), som stiller strenge krav til testing av goodwill. Selskaper må minst én gang i året vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall, og i så fall gjennomføre en formell impairment test.

Forstå goodwill impairment

For å forstå goodwill impairment må man først forstå goodwill. Når selskap A kjøper selskap B for 100 millioner kroner, og bokført verdi av Bs netto eiendeler er 70 millioner, blir differansen på 30 millioner ført som goodwill i As balanse. Goodwill er altså en immateriell eiendel som ikke kan selges separat, men som representerer forventet merverdi.

Over tid kan denne merverdien bli redusert. Årsaker kan være svakere inntjening enn forventet, tap av store kunder, teknologisk endring eller økt konkurranse. Når virkelig verdi av det oppkjøpte selskapet (ofte kalt en kontantgenererende enhet) faller under bokført verdi, må goodwillen nedskrives.

Impairment er forskjellig fra avskrivning. Avskrivning fordeler kostnaden over eiendelens levetid, mens impairment er en engangsnedskrivning når verdien har falt varig. Goodwill har ingen begrenset levetid og avskrives derfor ikke, men testes for verdifall.

For investorer er goodwill impairment et signal om at ledelsens forventninger til et oppkjøp ikke har blitt innfridd. Det kan også påvirke nøkkeltall som egenkapitalandel og resultat per aksje.

Hvordan fungerer goodwill impairment?

Prosessen for goodwill impairment følger en fastsatt metode i IFRS (IAS 36). Først identifiserer selskapet kontantgenererende enheter (CGU-er) – de minste gruppene av eiendeler som genererer uavhengige kontantstrømmer. Goodwillen allokeres til disse enhetene.

Deretter sammenlignes enhetens bokførte verdi (inkludert goodwill) med gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi minus salgskostnader og bruksverdi (nåverdien av fremtidige kontantstrømmer). Hvis bokført verdi overstiger gjenvinnbart beløp, foreligger det et verdifall, og differansen føres som en impairment-kostnad.

Nedskrivningen belaster resultatet i den perioden den oppdages. Den reduserer goodwillen i balansen og egenkapitalen tilsvarende. Impairment kan ikke reverseres senere, selv om verdien skulle ta seg opp.

Selskaper må opplyse om impairment i årsrapporten, inkludert hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. Dette gir investorer innsikt i ledelsens vurderinger og risiko.

Historisk bakgrunn

Før innføringen av IFRS i Norge i 2005 ble goodwill avskrevet lineært over en periode på inntil 20 år. Dette ga et jevnt kostnadsbilde, men reflekterte ikke nødvendigvis den faktiske verdien. Etter overgangen til IFRS ble avskrivning av goodwill erstattet med årlig impairment testing.

Bakgrunnen for endringen var et ønske om mer relevant og pålitelig regnskapsinformasjon. Ved å teste goodwill for verdifall får man et mer dynamisk bilde som fanger opp endringer i økonomiske forhold. Samtidig ble det kritisert for å gi ledelsen større skjønn og mulighet for å påvirke resultatet.

Internasjonalt har det vært flere store goodwill-nedskrivninger, for eksempel i forbindelse med finanskrisen i 2008 og under koronapandemien i 2020. Norske selskaper som Telenor og Yara har også gjennomført betydelige impairmenter. I 2020 skrev Telenor ned goodwill knyttet til virksomheter i Myanmar og Thailand med flere milliarder kroner, noe som påvirket resultatet kraftig.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt, men realistisk norsk eksempel. Det norske teknologiselskapet NorskTech kjøper i 2021 opp den mindre konkurrenten DataSmart for 200 millioner kroner. Bokført verdi av DataSmarts netto eiendeler er 150 millioner, så goodwillen blir 50 millioner.

Tre år senere, i 2024, har DataSmarts inntjening falt betydelig på grunn av ny konkurranse. NorskTech gjennomfører en impairment test. Virkelig verdi av DataSmart (nåverdi av fremtidige kontantstrømmer) beregnes til 170 millioner kroner. Bokført verdi av eiendelene (eksklusive goodwill) er 130 millioner, og goodwillen er 50 millioner, totalt 180 millioner. Siden 180 millioner > 170 millioner, må goodwillen nedskrives med 10 millioner.

NorskTech fører en impairment-kostnad på 10 millioner i resultatregnskapet for 2024. Goodwillen i balansen reduseres til 40 millioner. Egenkapitalen synker tilsvarende. Resultat per aksje faller, og aksjekursen kan reagere negativt.

Tabellen under oppsummerer tallene:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer rettvisende bilde av selskapets verdi ved å justere goodwill ned når forventningene ikke innfris.
• Tvinger ledelsen til å vurdere oppkjøpene kritisk og dokumentere verdien.
• Øker åpenheten for investorer, som får innsikt i ledelsens vurderinger og risiko.

Ulemper:

• Impairment kan komme som en overraskelse og skape stor volatilitet i resultatet.
• Testene innebærer betydelig skjønn, for eksempel ved fastsettelse av fremtidige kontantstrømmer og diskonteringsrente. Dette kan gi rom for manipulering.
• Kostnaden er ikke kontant, men påvirker likevel egenkapitalen og kan utløse brudd på lånevilkår.
• Investorer kan overse goodwill-postene og bli overrasket over plutselige nedskrivninger.

Vanlige misforståelser

Mange tror at goodwill er det samme som «goodwill» i dagligtale, altså et selskaps omdømme. I regnskapssammenheng er goodwill strengt definert som merpris ved oppkjøp, og omfatter ikke internt opparbeidet omdømme.

En annen misforståelse er at goodwill impairment er det samme som avskrivning. Avskrivning skjer over tid, mens impairment er en engangshendelse basert på verdifall. Goodwill avskrives ikke lenger under IFRS.

Noen investorer tror at impairment er et tegn på at selskapet går dårlig. Det stemmer ikke nødvendigvis; impairment kan skyldes endrede markedsforhold eller et tidligere overbetalt oppkjøp, mens kjernevirksomheten kan være solid.

Endelig tror mange at impairment kan reverseres hvis verdien stiger. I henhold til IFRS er reversering av goodwill-nedskrivning ikke tillatt, i motsetning til for andre eiendeler som varige driftsmidler.

Oppsummering

Goodwill impairment er en viktig regnskapsmekanisme som sikrer at goodwill i balansen ikke overstiger virkelig verdi. For investorer gir det verdifull informasjon om kvaliteten på tidligere oppkjøp og ledelsens evne til å skape verdier.

Selv om impairment kan føre til negative resultateffekter, er det bedre at verdifallet anerkjennes enn å la goodwill stå oppblåst. Ved å forstå prosessen og følge med på goodwill-postene kan investorer unngå ubehagelige overraskelser og gjøre bedre vurderinger av selskapets underliggende verdi.

Husk at goodwill ofte utgjør en betydelig del av balansen i oppkjøpsintensive selskaper. Derfor bør du som investor alltid sjekke noteopplysningene om goodwill og impairment i årsrapporten.