Goodwill balanseført verdi – Hva det er og hvordan det påvirker aksjer

Hva er goodwill balanseført verdi?

Goodwill balanseført verdi er en regnskapspost som dukker opp når et selskap kjøper et annet selskap for en pris som overstiger den virkelige verdien av alle identifiserbare eiendeler og gjeld. Denne merprisen kalles goodwill, og den føres som en immateriell eiendel i balansen. Goodwill kan for eksempel stamme fra et sterkt varemerke, lojale kunder, dyktige ansatte eller forventede kostnadsbesparelser etter sammenslåingen.

I praksis betyr balanseført verdi at goodwillen står oppført til det beløpet som opprinnelig ble betalt, justert for eventuelle senere nedskrivninger. Den blir ikke avskrevet over tid slik mange andre eiendeler blir. I stedet må selskapet hvert år vurdere om goodwillen fortsatt har samme verdi, og eventuelt skrive den ned dersom verdien har falt.

For investorer er goodwill en viktig post å følge med på. En stor goodwillpost kan tyde på at selskapet har gjennomført mange oppkjøp, og at en betydelig del av balansen er basert på forventninger om fremtidig inntjening. Hvis disse forventningene ikke innfris, kan goodwillen bli nedskrevet, noe som direkte reduserer resultatet og egenkapitalen.

Forstå goodwill balanseført verdi

For å forstå goodwill balanseført verdi må man først vite hvordan et oppkjøp regnskapsføres. Når selskap A kjøper selskap B, identifiserer man alle eiendeler (bygninger, maskiner, varelager, patenter osv.) og all gjeld i selskap B, og verdsetter dem til virkelig verdi. Differansen mellom kjøpesummen og netto virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld blir goodwill.

La oss si at selskap A betaler 500 millioner kroner for selskap B. Netto virkelig verdi av Bs eiendeler minus gjeld er 350 millioner kroner. Da blir goodwill 150 millioner kroner. Disse 150 millionene føres som en egen post i balansen under immaterielle eiendeler.

Goodwill skiller seg fra andre immaterielle eiendeler som patenter eller varemerker ved at den ikke kan selges separat. Den er knyttet til selskapet som helhet og eksisterer bare fordi oppkjøpet fant sted. Derfor er det også vanskeligere å verdsette goodwill objektivt. Regnskapsreglene krever at selskapet årlig gjennomfører en nedskrivningstest (impairment test) for å kontrollere om balanseført verdi fortsatt er riktig.

I Norge må børsnoterte selskaper følge IFRS (International Financial Reporting Standards), mens ikke-børsnoterte kan bruke NGAAP (norsk regnskapsstandard). Under IFRS avskrives ikke goodwill, men testes for verdifall. Under NGAAP kan goodwill avskrives over 5–20 år, men de fleste store selskaper velger IFRS for å gi et mer rettvisende bilde.

Hvordan fungerer goodwill balanseført verdi?

Prosessen starter med at et selskap foretar et oppkjøp. Kjøpesummen fordeles på identifiserbare eiendeler og gjeld, og overskuddet blir goodwill. Deretter føres goodwillen i balansen til anskaffelseskost. Hvert år, på samme tidspunkt, gjennomfører selskapet en nedskrivningstest. Testen sammenligner balanseført verdi av goodwill med gjenvinnbart beløp – det høyeste av virkelig verdi minus salgskostnader og bruksverdi (nåverdien av fremtidige kontantstrømmer).

Hvis gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi, må goodwillen skrives ned til det lavere beløpet. Nedskrivningen føres som en kostnad i resultatregnskapet og reduserer egenkapitalen. Nedskrivninger kan ikke reverseres senere, selv om verdien skulle ta seg opp igjen.

Et konkret norsk eksempel: I 2020 skrev Telenor ned goodwill i sine asiatiske virksomheter med flere milliarder kroner på grunn av svakere markedsutsikter. Dette påvirket resultatet kraftig og førte til at aksjekursen falt. Slike hendelser viser hvor viktig det er for investorer å forstå goodwillens størrelse og risikoen for nedskrivning.

Tabellen under illustrerer hvordan goodwill kan variere mellom ulike selskaper i Norge, og hvor stor andel den utgjør av egenkapitalen:

Historisk bakgrunn

Før 2005 ble goodwill i de fleste land avskrevet lineært over en periode på 5–20 år. Dette betydde at goodwillen gradvis ble redusert uavhengig av om verdien faktisk sank. Kritikere mente dette ga et misvisende bilde, fordi mange oppkjøp faktisk beholdt eller økte sin verdi over tid.

I 2005 innførte International Accounting Standards Board (IASB) IFRS 3 – Virksomhetssammenslutninger, som endret reglene radikalt. Goodwill skulle ikke lenger avskrives, men i stedet testes årlig for verdifall. Dette ble sett på som en forbedring fordi det ga et mer realistisk bilde av selskapets økonomiske stilling.

I Norge ble IFRS obligatorisk for børsnoterte selskaper fra 2005. Ikke-børsnoterte selskaper kunne fortsatt bruke norsk regnskapsstandard (NRS), som tillot avskrivning. I 2012 ble NRS endret slik at også norske selskaper i større grad måtte vurdere nedskrivning, men avskrivning er fortsatt tillatt for enkelte.

Overgangen til nedskrivningstest førte til at mange selskaper måtte foreta store nedskrivninger i årene etter 2005, fordi de tidligere hadde unngått å avskrive goodwill tilstrekkelig. Dette skapte volatilitet i resultatene, men ga også et mer ærlig bilde av verdien av tidligere oppkjøp.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS, som kjøper opp et mindre teknologiselskap, TechNorge AS, for 200 millioner kroner. Virkelig verdi av TechNorges identifiserbare eiendeler (maskiner, patenter, kundekontrakter) minus gjeld er 140 millioner kroner. Goodwillen blir dermed 60 millioner kroner.

Norsk Industri fører goodwillen i balansen til 60 millioner kroner. Året etter gjennomfører de nedskrivningstesten. De anslår at fremtidige kontantstrømmer fra TechNorge har en nåverdi på 50 millioner kroner. Siden balanseført verdi (60 mill.) er høyere enn gjenvinnbart beløp (50 mill.), må goodwillen skrives ned med 10 millioner kroner. Dette resultatfører en kostnad på 10 mill. og reduserer egenkapitalen tilsvarende.

Tabellen under viser et tenkt utvalg av norske selskaper og deres goodwill i forhold til egenkapitalen. Legg merke til at høy andel kan være et faresignal.

Fordeler og ulemper

Fordelen med å balanseføre goodwill er at regnskapet gir et bilde av de totale kostnadene ved et oppkjøp, inkludert forventede fremtidige fordeler. Det gir investorer informasjon om hvor mye ledelsen har betalt for immaterielle verdier som ikke kan skilles ut enkeltvis. Goodwill kan også reflektere reelle synergieffekter og merverdi som oppstår ved sammenslåing.

Ulempene er flere. For det første er goodwill svært subjektiv. Verdsettelsen avhenger av ledelsens antakelser om fremtidig vekst, kontantstrømmer og diskonteringsrente. Dette åpner for manipulering eller for optimistiske anslag. For det andre kan store goodwillposter skjule dårlige oppkjøp – først når nedskrivningen kommer, ser man de reelle kostnadene. For det tredje kan goodwill gjøre balansen mindre sammenlignbar på tvers av selskaper, fordi ulike selskaper har ulike oppkjøpshistorier.

For investorer er det viktig å være klar over at goodwill ikke er en eiendel som kan selges eller pantsettes på samme måte som bygninger eller aksjer. Den er i stor grad en regnskapsmessig konstruksjon. Derfor bør man alltid se på goodwillens andel av egenkapitalen og vurdere om den virker fornuftig i forhold til selskapets inntjening og bransje.

Vanlige misforståelser

Mange tror at goodwill er en slags 'goodwill' i dagligspråkets betydning – altså at selskapet har et godt rykte. Men i regnskapssammenheng er goodwill strengt definert som merpris ved oppkjøp. Et selskap kan ha et utmerket rykte uten å ha goodwill i balansen, hvis det ikke har kjøpt opp andre selskaper.

En annen misforståelse er at goodwill avskrives jevnt over tid. Under IFRS er dette ikke tilfelle; goodwillen blir stående til den eventuelt blir nedskrevet. Mange investorer blir derfor overrasket når en nedskrivning plutselig dukker opp og reduserer resultatet kraftig.

Noen tror også at nedskrivning av goodwill alltid er et tegn på at ledelsen har gjort en dårlig jobb. Selv om det ofte kan være tilfelle, kan nedskrivninger også skyldes eksterne faktorer som endrede markedsforhold eller ny teknologi. Det viktigste er å forstå årsaken og vurdere om selskapets kjernevirksomhet fortsatt er sunn.

Endelig finnes det en oppfatning om at goodwill er en reell verdi som kan realiseres ved salg. Men goodwill kan ikke selges separat; den er knyttet til selskapet som helhet. Dersom selskapet selges videre, vil ny goodwill oppstå basert på den nye kjøpesummen.

Oppsummering

Goodwill balanseført verdi er en sentral regnskapspost for selskaper som vokser gjennom oppkjøp. Den representerer merprisen betalt utover virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, og føres som en immateriell eiendel i balansen. Under IFRS avskrives den ikke, men testes årlig for verdifall.

For investorer er det viktig å overvåke goodwillens størrelse i forhold til egenkapitalen, samt å sette seg inn i forutsetningene bak nedskrivningstestene. En plutselig nedskrivning kan ha stor negativ effekt på resultat og egenkapital, og dermed på aksjekursen.

Samtidig må man huske at goodwill ikke nødvendigvis er negativt. Mange vellykkede oppkjøp skaper reell verdi som overstiger kjøpesummen. Nøkkelen er å skille mellom sunn goodwill – basert på realistiske forventninger – og overdreven goodwill som kan føre til fremtidige nedskrivninger. Ved å forstå goodwill balanseført verdi kan du som investor ta mer informerte beslutninger.