Goodwill - hva er goodwill i regnskap? Forklaring og eksempel

Hva er goodwill?

Goodwill er et regnskapsmessig begrep som dukker opp når ett selskap kjøper et annet. Hvis kjøperen betaler mer for selskapet enn verdien av de fysiske og identifiserbare immaterielle eiendelene, blir overskuddet bokført som goodwill i balansen. Dette er en immateriell eiendel som ikke har fysisk form, men som likevel har en reell verdi.

For å forstå goodwill må vi først se på hva som skjer ved et oppkjøp. Kjøperen overtar alle eiendelene til målselskapet, som bygninger, maskiner, varelager, patenter og kundekontrakter. Samtidig overtar de også gjelden. Differansen mellom kjøpesummen og den virkelige verdien av netto eiendeler (eiendeler minus gjeld) er goodwill.

Goodwill kan sees på som en premie kjøperen betaler for fremtidige forventede fordeler. Det kan være et sterkt merkenavn, lojale kunder, dyktige ansatte, eller synergier som oppstår når de to selskapene slås sammen. Fordi disse fordelene er vanskelige å måle presist, blir de samlet i goodwill.

Forstå goodwill

Goodwill er en immateriell eiendel, men den skiller seg fra andre immaterielle eiendeler som patenter eller programvare. Patenter har en begrenset levetid og kan avskrives, mens goodwill har ubestemt levetid og avskrives ikke. I stedet må selskaper årlig teste om verdien av goodwill har falt – dette kalles nedskrivningstest eller impairment test.

En annen viktig egenskap er at goodwill ikke kan selges separat. Det er knyttet til hele virksomheten og oppstår bare i forbindelse med et oppkjøp. Hvis et selskap har mye goodwill i balansen, betyr det at de tidligere har gjennomført oppkjøp og betalt mer enn bokført verdi.

For investorer er goodwill både en mulighet og en risiko. På den positive siden kan goodwill indikere at selskapet har gjort strategisk viktige oppkjøp som kan gi høy avkastning. På den negative siden kan goodwill bli nedskrevet hvis oppkjøpet ikke gir forventede resultater, noe som kan svekke resultatet og egenkapitalen.

Hvordan fungerer goodwill?

Goodwill beregnes ved hjelp av en enkel formel: Goodwill = Kjøpesum - Virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler. I praksis kan formelen være mer kompleks hvis det finnes ikke-kontrollerende eierinteresser eller tidligere eierandeler, men grunnprinsippet er det samme.

Etter at goodwill er bokført, følger den regnskapsstandardene IFRS (International Financial Reporting Standards) for børsnoterte selskaper i Norge. I henhold til IFRS skal goodwill ikke avskrives lineært over tid. I stedet må selskapet minst én gang i året gjennomføre en nedskrivningstest. Testen sammenligner gjenvinnbart beløp (høyeste av virkelig verdi minus salgskostnader og bruksverdi) med balanseført verdi av den kontantgenererende enheten som goodwillen tilhører. Hvis gjenvinnbart beløp er lavere, må goodwillen nedskrives.

Nedskrivning av goodwill er en kostnad i resultatregnskapet og reduserer egenkapitalen. Det er viktig å merke seg at nedskrivning ikke kan reverseres senere, selv om verdien skulle ta seg opp igjen. Dette gjør goodwill til en kritisk post for investorer å overvåke.

For å illustrere kan vi se på en enkel tabell som viser forskjellen mellom goodwill og andre eiendeler:

Historisk bakgrunn

Goodwill har vært anerkjent i regnskap i over hundre år, men behandlingen har endret seg betydelig. Tidligere ble goodwill avskrevet over en periode, ofte 20 eller 40 år, uavhengig av om verdien faktisk falt. Dette førte til at mange selskaper hadde store goodwill-beløp som gradvis ble redusert, selv om den underliggende virksomheten gikk bra.

I 2001 innførte den amerikanske regnskapsstandarden FASB (Financial Accounting Standards Board) en ny regel: goodwill skulle ikke lenger avskrives, men testes for nedskrivning årlig. Dette ble senere adoptert av IFRS, som norske børsnoterte selskaper følger. Endringen ble gjort fordi man mente at avskrivning av goodwill ikke reflekterte den økonomiske realiteten – goodwill har ikke nødvendigvis en synkende verdi over tid.

I Norge har også ikke-børsnoterte selskaper mulighet til å følge norsk regnskapsstandard (NGAAP), som tillater avskrivning av goodwill over inntil 10 år. Dette skaper forskjeller i regnskapene mellom børsnoterte og unoterte selskaper, noe investorer bør være oppmerksomme på.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel: Selskapet Nordisk Mat AS kjøper konkurrenten Fisk & Fangst AS for 150 millioner kroner. Virkelig verdi av Fisk & Fangsts identifiserbare netto eiendeler (eiendeler minus gjeld) er 110 millioner kroner. Goodwill blir da 150 - 110 = 40 millioner kroner.

Etter oppkjøpet ser Nordisk Mats balanse slik ut (forenklet):

Dette eksemplet viser hvor raskt goodwill kan forsvinne dersom forutsetningene endrer seg, og hvor viktig det er for investorer å følge med på utviklingen i oppkjøpte selskaper.

Fordeler og ulemper

Fordeler for investorer:

• Goodwill kan signalisere at selskapet har en vekststrategi og er villig til å betale for fremtidige synergier.
• Dersom oppkjøpet lykkes, kan goodwill gi høy avkastning på investert kapital.
• Goodwill kan også være et tegn på at selskapet har sterke immaterielle verdier som ikke fremkommer i balansen ellers.

Ulemper for investorer:

• Høy goodwill øker risikoen for fremtidige nedskrivninger, som kan svekke resultatet og utbytteevnen.
• Goodwill kan skjule dårlige oppkjøp – et selskap kan ha betalt for mye, men risikoen blir ikke synlig før nedskrivningen kommer.
• Sammenligning av selskaper blir vanskeligere fordi goodwill-behandlingen varierer mellom regnskapsstandarder (IFRS vs. NGAAP).

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Goodwill er alltid dårlig. Mange investorer ser på goodwill som en svakhet, men det er ikke nødvendigvis tilfelle. Goodwill kan være et resultat av kloke oppkjøp som gir høy avkastning. Problemet oppstår først når selskapet betaler for mye eller når forutsetningene endrer seg.

Misforståelse 2: Goodwill avskrives som andre eiendeler. Dette er feil – goodwill avskrives ikke lineært. I IFRS testes den årlig for nedskrivning. I NGAAP kan den avskrives, men det er et valg.

Misforståelse 3: Goodwill kan selges eller overføres. Goodwill er knyttet til en bestemt virksomhet og kan ikke selges separat. Hvis hele virksomheten selges, følger goodwill med, men den kan ikke skilles ut som en egen eiendel.

Misforståelse 4: Høy goodwill betyr at selskapet er overpriset. Ikke nødvendigvis. Høy goodwill kan også bety at selskapet har gjort mange oppkjøp. Det viktige er om oppkjøpene har gitt forventede resultater. Investorer bør analysere om goodwillen er forsvarlig.

Oppsummering

Goodwill er en sentral regnskapspost for selskaper som vokser gjennom oppkjøp. Den oppstår når kjøpesummen overstiger virkelig verdi av netto eiendeler, og representerer forventede fremtidige fordeler som merkevare, kunderelasjoner og synergier.

For investorer er det viktig å forstå hvordan goodwill påvirker balanse og resultat. Selskaper med mye goodwill må følges nøye, spesielt med tanke på nedskrivningsrisiko. Samtidig kan goodwill være et tegn på en aktiv vekststrategi.

Husk at goodwill ikke avskrives, men testes årlig. En nedskrivning kan få store konsekvenser for resultatet og egenkapitalen. Ved å lese noteopplysningene i årsrapporten kan investorer få innsikt i hvilke forutsetninger som ligger til grunn for goodwill-verdiene.

Goodwill er verken godt eller dårlig i seg selv – det er hvordan den oppstår og utvikler seg som avgjør om den er en styrke eller svakhet for selskapet.