Hva er globalt aksjefond tracking error? Forklart for investorer

Hva er globalt aksjefond tracking error?

Når du investerer i et globalt aksjefond, enten det er et indeksfond eller et aktivt forvaltet fond, sammenligner du ofte avkastningen med en referanseindeks som MSCI World Index eller FTSE All-World Index. Men hvor godt følger fondet egentlig denne indeksen? Svaret finner du i et nøkkeltall som kalles tracking error.

Tracking error er et statistisk mål på avviket mellom fondets avkastning og referanseindeksens avkastning. Det beregnes som standardavviket til differansen mellom disse to avkastningene over en gitt periode, ofte tre eller fem år. Jo lavere tracking error, desto mer nøyaktig kopierer fondet indeksen. For et globalt indeksfond som forsøker å gjenskape MSCI World, vil en tracking error på 0,3–0,5 % årlig være normalt. For et aktivt forvaltet globalfond kan tracking error være 3–5 % eller mer, avhengig av hvor mye forvalteren avviker fra indeksen.

Det er viktig å skille tracking error fra begrepet 'avkastningsavvik'. Tracking error handler om konsistens i avviket, ikke om avviket er positivt eller negativt. Et fond kan ha høy tracking error og likevel slå indeksen over tid, men da har det også høyere risiko for å gjøre det motsatte.

Forstå globalt aksjefond tracking error

For å forstå tracking error må du først vite at et globalt aksjefond investerer i aksjer over hele verden, ofte i flere valutaer og på ulike børser. Referanseindeksen er en kurv av aksjer som representerer markedet fondet måler seg mot. Når fondets avkastning avviker fra indeksens avkastning, oppstår det en differanse – dette kalles ofte 'aktiv avkastning' eller 'excess return'.

Tracking error beregnes ved å ta standardavviket av disse daglige eller månedlige differansene over en periode. Standardavvik er et mål på spredning; jo større spredning, desto høyere tracking error. For eksempel: Hvis et globalt indeksfond i snitt avviker 0,1 % per dag fra indeksen, men avvikene varierer mye (noen dager +0,3 %, andre dager -0,2 %), vil tracking error bli høyere enn hvis avvikene alltid er nær null.

For globale fond er det flere faktorer som kan øke tracking error. Valutabevegelser påvirker fondets verdi i norske kroner, men indeksen måles ofte i samme valuta. Ulik håndtering av utbytte, skatt i ulike land, og tidspunkt for rebalansering kan også skape avvik. Derfor er det ikke uvanlig at globale indeksfond har litt høyere tracking error enn norske eller amerikanske indeksfond.

Hvordan fungerer globalt aksjefond tracking error?

Tracking error fungerer som et risikomål for hvor mye fondets avkastning kan svinge i forhold til indeksen. For et indeksfond er målet å minimere tracking error, slik at investoren får en avkastning så nær indeksen som mulig. For et aktivt forvaltet fond er tracking error et mål på forvalterens aktive risiko – altså hvor mye forvalteren velger å avvike fra indeksen.

Beregningen skjer i flere trinn. Først samler man inn avkastningsdata for fondet og indeksen over samme tidsrom (for eksempel daglige data siste tre år). Deretter beregner man differansen for hver periode: Fondets avkastning minus indeksens avkastning. Til slutt beregner man standardavviket til disse differansene. Resultatet er tracking error, ofte uttrykt som en årlig prosent.

Formelen er: Tracking Error = √( Σ (R_fond,i - R_indeks,i)² / (n-1) ) hvor R_fond,i er fondets avkastning i periode i, R_indeks,i er indeksens avkastning i samme periode, og n er antall perioder. Standardavviket annualiseres ved å multiplisere med √(antall perioder per år).

For globale aksjefond er det viktig å bruke samme valuta og samme frekvens på dataene. Mange norske fond oppgir tracking error i årsrapporten eller på nettsidene sine, ofte beregnet over 3 år.

Historisk bakgrunn

Tracking error som begrep ble først mye brukt i forbindelse med indeksfond og ETF-er på 1980- og 1990-tallet. Da indeksinvestering ble populært, innså investorer at ikke alle indeksfond var like gode til å følge indeksen. Noen fond hadde systematiske avvik på grunn av kostnader, kontantbeholdning eller rebalanseringsmetoder. Dermed oppsto behovet for et presist mål på hvor nøyaktig et fond kopierer indeksen.

I Norge har interessen for tracking error økt i takt med veksten i indeksfond. Ifølge Verdipapirfondenes forening har andelen norske fondssparere som velger indeksfond økt fra 10 % i 2010 til over 30 % i 2023. Samtidig har store aktører som KLP og DNB lansert globale indeksfond med svært lave kostnader, og tracking error har blitt et konkurranseparameter.

Tidligere var det vanlig at globale indeksfond hadde tracking error på 1–2 %, men med bedre teknologi og lavere kostnader er mange nede i 0,2–0,5 %. For aktivt forvaltede fond har tracking error tradisjonelt vært høyere, men noen forvaltere publiserer det som et mål på hvor mye aktiv risiko de tar.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med to norske globale aksjefond:

Fond A: Globalt indeksfond følger MSCI World Index. Årlig kostnad 0,20 %. Over de siste 3 årene har fondet hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 12,3 %, mens indeksen har gitt 12,5 %. Differansen er -0,2 % per år i snitt, men variasjonen rundt dette snittet gir en tracking error på 0,4 %.

Fond B: Aktivt globalt aksjefond har årlig kostnad 1,50 %. Samme periode ga fondet 14,1 % årlig, mens indeksen ga 12,5 %. Differansen er +1,6 % årlig i snitt, men standardavviket på de månedlige differansene er 3,2 %. Tracking error blir dermed 3,2 %.

For en investor som setter 100 000 NOK i hvert fond, vil Fond A etter 3 år (før skatt) være verdt ca. 141 000 NOK, mens Fond B ville være verdt ca. 148 500 NOK. Men risikoen for avvik er større i Fond B.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å forstå tracking error:

• Gir investorer et presist mål på hvor godt et indeksfond kopierer indeksen. Lav tracking error betyr at fondet leverer som lovet.
• Hjelper til med å skille mellom tilfeldige avvik og systematiske forskjeller. For eksempel kan et fond med høy tracking error ha en forvaltningsstrategi som skiller seg markant fra indeksen.
• Gjør det mulig å sammenligne fond på tvers av forvaltere, spesielt for globale fond der valuta og tidssoner kan skape skjulte avvik.

Ulemper og begrensninger:

• Tracking error sier ingenting om retningen på avviket. Et fond kan ha lav tracking error men likevel konsekvent underprestere indeksen på grunn av høye kostnader.
• Målingen er historisk og kan endre seg over tid. En tracking error beregnet over 3 år gir ikke nødvendigvis et godt bilde av fremtidig avvik.
• For globale fond kan tracking error bli kunstig høy på grunn av valutasikring eller ulik skattebehandling, uten at det nødvendigvis reflekterer dårlig forvaltning.
• Det finnes flere måter å beregne tracking error på (daglig, månedlig, annualisert), og ulike fond kan bruke ulike metoder, noe som gjør sammenligning vanskelig.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Tracking error er det samme som volatilitet. Nei, volatilitet måler hvor mye fondets avkastning svinger over tid, uavhengig av en indeks. Tracking error måler avviket fra en bestemt referanseindeks. Et fond kan ha lav volatilitet men høy tracking error hvis det beveger seg i en annen retning enn indeksen.

Misforståelse 2: Lav tracking error betyr at fondet er bedre. Ikke nødvendigvis. For et indeksfond er lav tracking error et kvalitetsstempel. For et aktivt fond kan høy tracking error være et tegn på at forvalteren tar bevisste valg for å oppnå meravkastning. Det er ikke et mål på dyktighet, men på aktiv risiko.

Misforståelse 3: Tracking error kan være negativ. Tracking error er et standardavvik, som alltid er null eller positivt. Det kan ikke være negativt. Derimot kan den gjennomsnittlige differansen (aktiv avkastning) være negativ, noe som betyr at fondet har underprestert indeksen.

Misforståelse 4: Globale fond har alltid høy tracking error. Moderne globale indeksfond har ofte svært lav tracking error, ofte under 0,5 %. Teknologi og lave kostnader gjør at de kan følge indeksen tett. Valutaeffekter kan riktignok gi noe høyere tracking error enn for nasjonale fond, men forskjellen er ofte liten.

Oppsummering

Tracking error er et nyttig verktøy for å vurdere hvor nøyaktig et globalt aksjefond følger referanseindeksen sin. For indeksfond er lav tracking error et tegn på effektiv forvaltning og lave kostnader. For aktive fond gir det et mål på hvor mye forvalteren avviker fra indeksen, og dermed hvor stor aktiv risiko du som investor tar.

Når du velger et globalt aksjefond, bør du se på tracking error sammen med kostnader, historisk avkastning og din egen risikotoleranse. Husk at tracking error er et historisk mål – fremtidige avvik kan være større eller mindre. For de fleste private investorer som ønsker bred markedsrisiko, er et globalt indeksfond med lav tracking error og lave kostnader et godt valg.

Ved å forstå tracking error unngår du overraskelser når fondets avkastning ikke stemmer overens med indeksen du trodde det fulgte. Det er et av flere verktøy som gjør deg til en mer kunnskapsrik investor.