Hva er Sortino ratio for globale aksjefond? Forklart med eksempler

Kort forklart

Sortino ratio er et risikomål som justerer avkastningen til et globalt aksjefond for nedsidevolatilitet (kun negative avvik), i motsetning til Sharpe ratio som bruker total volatilitet. En høyere Sortino ratio indikerer bedre risikojustert avkastning når man kun tar hensyn til tapene.

Hovedpunkter

Sortino ratio måler hvor mye meravkastning et globalt aksjefond gir per enhet nedsidevolatilitet.
Den skiller seg fra Sharpe ratio ved å straffe kun negative svingninger, ikke oppgang.
For globale aksjefond er Sortino ratio spesielt nyttig fordi slike fond har bred eksponering og kan oppleve asymmetrisk risiko.
En Sortino ratio over 1,0 anses som god, men bør sammenlignes med andre fond i samme kategori.
Husk at Sortino ratio er et historisk mål og garanterer ikke fremtidig risikojustert avkastning.
Bruk Sortino ratio sammen med andre analyser, som maksimalt tap og standardavvik, for et helhetlig bilde.

Hva er globalt aksjefond Sortino ratio?

Sortino ratio er et finansielt nøkkeltall som brukes for å vurdere risikojustert avkastning, men i motsetning til den mer kjente Sharpe ratioen fokuserer den utelukkende på nedsidevolatilitet – det vil si risikoen for tap. For et globalt aksjefond, som investerer i aksjer over hele verden, er det ofte mer relevant å måle hvor mye avkastning fondet genererer i forhold til de negative svingningene, fordi investorer typisk er mest opptatt av å unngå tap. Sortino ratio beregnes ved å trekke en risikofri rente (for eksempel norsk statsobligasjonsrente) fra fondets avkastning, og deretter dele på nedsidevolatiliteten. Jo høyere tall, jo bedre har fondet kompensert investoren for den ubehagelige risikoen.

Forstå globalt aksjefond Sortino ratio

For å forstå Sortino ratio må vi først forstå begrepet nedsidevolatilitet. Standardavvik (total volatilitet) fanger opp alle svingninger – både opp og ned. Men investorer flest bekymrer seg mer for kursfall enn for oppgang. Derfor er nedsidevolatilitet et mer presist risikomål når man vil vite hvor mye et fond kan falle. Sortino ratio bruker en minimumsgrense (ofte satt til 0 % eller risikofri rente) og måler kun avvik under denne grensen. For et globalt aksjefond kan dette være spesielt nyttig fordi slike fond ofte har en diversifisert portefølje som demper noe av oppgangen, men likevel kan oppleve brå fall under globale kriser. Et fond med høy Sortino ratio har altså klart å begrense tapene samtidig som det gir god avkastning.

Hvordan fungerer globalt aksjefond Sortino ratio?

Formelen for Sortino ratio er:

Sortino ratio = (Rp – Rf) / Downside Deviation

Der:

Rp = fondets gjennomsnittlige avkastning over perioden
Rf = risikofri rente (for eksempel gjennomsnittlig 3-måneders NIBOR eller norsk statsobligasjonsrente)
Downside Deviation = kvadratroten av gjennomsnittet av de kvadrerte avvikene under en valgt målrente (ofte Rf eller 0 %)

Nedsidevolatiliteten beregnes ved å kun ta med avkastningstall som er lavere enn målrenten. Hvis fondet har en måned med +5 %, ignoreres den. Hvis en måned gir -2 %, inkluderes avviket (målrente – faktisk avkastning). Deretter kvadreres disse negative avvikene, summeres, deles på antall observasjoner, og det tas kvadratroten. Resultatet er et mål på hvor mye fondet i gjennomsnitt har falt under målet. Jo lavere nedsidevolatilitet, jo bedre for Sortino ratio.

Historisk bakgrunn

Sortino ratio ble utviklet av Frank A. Sortino og Robert van der Meer på slutten av 1980-tallet, som en forbedring av Sharpe ratio. Sharpe ratio, lansert av William Sharpe i 1966, brukte total volatilitet som risikomål, men Sortino argumenterte for at investorer først og fremst er bekymret for nedside risiko. Siden da har Sortino ratio blitt et standardverktøy i porteføljeforvaltning, spesielt for hedgefond og aksjefond. For globale aksjefond har den fått økt relevans etter finanskrisen i 2008, da mange investorer ble mer opptatt av å unngå store tap. I dag brukes den ofte sammen med andre risikomål i månedsrapporter og analyser fra norske fondsforvaltere som KLP, Storebrand og DNB.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt globalt aksjefond kalt «GlobalVekst». Fondet har hatt følgende årlige avkastning de siste fem årene: 12 %, -5 %, 8 %, 15 % og -3 %. Risikofri rente (gjennomsnittlig norsk 3-måneders statskasseveksel) i samme periode var 2 % per år. Vi setter målrenten til risikofri rente, altså 2 %.

Først finner vi fondets gjennomsnittlige avkastning: (12 – 5 + 8 + 15 – 3) / 5 = 27/5 = 5,4 %.

Deretter beregner vi nedsidevolatiliteten. Vi ser på år der avkastningen er under 2 %:

År 2: -5 % → avvik = 2 – (-5) = 7 %
År 5: -3 % → avvik = 2 – (-3) = 5 %

Kvadrerer avvikene: 7² = 49, 5² = 25. Sum = 74. Gjennomsnitt = 74/5 = 14,8. Kvadratrot = √14,8 ≈ 3,85 %.

Sortino ratio = (5,4 % – 2 %) / 3,85 % = 3,4 / 3,85 ≈ 0,88.

Dette er en moderat Sortino ratio. Til sammenligning kan vi se på et annet fond «GlobalTrygg» med lavere avkastning men jevnere oppgang. Tabellen under viser sammenligning:

Fond	Gj.sn. avk.	Nedsidevol.	Sortino ratio
GlobalVekst	5,4 %	3,85 %	0,88
GlobalTrygg	4,0 %	1,50 %	1,33

Fordeler og ulemper

Fordeler med Sortino ratio:

Fokuserer på det investorer virkelig frykter: tap.
Gir et mer nyansert bilde enn Sharpe ratio for fond med asymmetrisk risiko, som globale aksjefond.
Enkelt å tolke: jo høyere, jo bedre risikojustert avkastning.

Ulemper:

Krever at man velger en målrente, noe som kan påvirke resultatet. Ulike målrenter gir ulike tall.
Historisk mål – forteller ikke nødvendigvis om fremtidig risiko.
Kan manipuleres ved å velge korte perioder eller spesielle målrenter.
For fond med svært få negative avkastninger kan nedsidevolatiliteten bli veldig lav og ratioen kunstig høy.

Sammenlignet med Sharpe ratio: Sharpe ratio straffer også oppgang, noe som kan være uheldig for fond som har høy volatilitet på grunn av sterk vekst. Sortino ratio unngår dette, men gir ikke nødvendigvis et bedre bilde hvis fondet har mange små tap.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at Sortino ratio alltid er bedre enn Sharpe ratio. Det stemmer ikke – de måler forskjellige ting. Sharpe ratio er fortsatt nyttig for å vurdere total risiko. En annen misforståelse er at en Sortino ratio over 1,0 automatisk betyr at fondet er trygt. Det er ikke tilfelle; et fond kan ha høy Sortino ratio selv om det har hatt et enkelt år med stort tap, så lenge de fleste årene er gode. For globale aksjefond er det også viktig å huske at Sortino ratio ikke tar hensyn til korrelasjon med andre aktiva eller likviditetsrisiko. Til slutt tror noen at Sortino ratio kan brukes alene for å velge fond, men den bør alltid kombineres med andre nøkkeltall som maksimalt tap, standardavvik og kostnader.

Oppsummering

Sortino ratio er et verdifullt verktøy for investorer i globale aksjefond som ønsker å forstå hvor godt fondet kompenserer for nedside risiko. Ved å isolere de negative svingningene gir den et mer presist bilde av risikojustert avkastning enn Sharpe ratio, spesielt for fond med skjev avkastningsfordeling. Likevel må den brukes med omhu: velg en relevant målrente, sammenlign med andre fond i samme kategori, og suppler med andre analyser. For norske investorer som vurderer globale aksjefond, kan Sortino ratio være et nyttig supplement i due diligence, men aldri eneste beslutningsgrunnlag.

Formel

Sortino ratio = (Rp – Rf) / Downside Deviation

Eksempel på globalt aksjefond Sortino ratio

Eksempel: Globalt aksjefond med gjennomsnittlig avkastning 5,4 %, risikofri rente 2 % og nedsidevolatilitet 3,85 % gir Sortino ratio 0,88.

Grafer og nøkkelfakta

Detaljert regneeksempel med månedlige data

La oss ta et tenkt globalt aksjefond «GlobalMåned» med følgende månedlige avkastning siste 12 måneder (i prosent):

Jan: 2,5 | Feb: -1,2 | Mar: 3,8 | Apr: -0,5 | Mai: 1,0 | Jun: -2,3 | Jul: 4,1 | Aug: -0,8 | Sep: 1,5 | Okt: -1,0 | Nov: 2,0 | Des: -0,3

Risikofri rente (månedlig) settes til 0,2 % (tilsvarer ca. 2,4 % årlig). Målrente = risikofri rente = 0,2 %.

Først finner vi gjennomsnittlig månedlig avkastning:
(2,5 - 1,2 + 3,8 - 0,5 + 1,0 - 2,3 + 4,1 - 0,8 + 1,5 - 1,0 + 2,0 - 0,3) / 12 = (8,8) / 12 ≈ 0,733 %.

Deretter beregner vi nedsidevolatilitet. Vi ser på måneder der avkastning er under 0,2 %:
- Feb: -1,2 % → avvik = 0,2 - (-1,2) = 1,4 %
- Apr: -0,5 % → avvik = 0,2 - (-0,5) = 0,7 %
- Jun: -2,3 % → avvik = 0,2 - (-2,3) = 2,5 %
- Aug: -0,8 % → avvik = 0,2 - (-0,8) = 1,0 %
- Okt: -1,0 % → avvik = 0,2 - (-1,0) = 1,2 %
- Des: -0,3 % → avvik = 0,2 - (-0,3) = 0,5 %

Kvadrerer avvikene: 1,4² = 1,96; 0,7² = 0,49; 2,5² = 6,25; 1,0² = 1,00; 1,2² = 1,44; 0,5² = 0,25. Sum = 11,39.
Gjennomsnitt = 11,39 / 12 ≈ 0,949. Kvadratrot = √0,949 ≈ 0,974 %.

Sortino ratio = (0,733 % - 0,2 %) / 0,974 % = 0,533 / 0,974 ≈ 0,55.

Dette er en relativt lav Sortino ratio, noe som indikerer at fondet har hatt flere negative måneder og ikke kompensert godt for nedsiderisikoen.

Sammenligning av Sortino ratio for ulike globale aksjefond

Vis data

	Sortino ratio
GlobalVekst	0
GlobalTrygg	88
GlobalBalansert	1
GlobalAggressiv	33

FAQ

Hva er forskjellen mellom Sortino ratio og Sharpe ratio?

Sharpe ratio bruker total volatilitet (standardavvik) som risikomål, mens Sortino ratio kun bruker nedsidevolatilitet. Det betyr at Sortino ratio straffer ikke oppgang, bare tap. Derfor egner Sortino ratio seg bedre for fond med asymmetrisk risiko, som globale aksjefond.

Hvilken målrente bør jeg bruke for Sortino ratio på globale aksjefond?

Vanligvis settes målrenten til risikofri rente, for eksempel gjennomsnittlig 3-måneders NIBOR eller norsk statsobligasjonsrente. Noen investorer bruker 0 % som mål for å måle absolutte tap. Valget avhenger av formålet med analysen.

Er en Sortino ratio på 2,0 bra for et globalt aksjefond?

Ja, en Sortino ratio over 1,0 anses som god, og over 2,0 er svært god. Men det avhenger av markedssituasjonen og sammenlignbare fond. I perioder med lav volatilitet kan høyere ratioer oppnås. Sammenlign alltid med andre fond i samme kategori.

Kan Sortino ratio være negativ?

Ja, hvis fondets avkastning er lavere enn risikofri rente, blir telleren negativ, og Sortino ratio blir negativ. Det indikerer at fondet ikke har kompensert for den risikoen investoren tar.

Hvor ofte bør jeg beregne Sortino ratio for et globalt aksjefond?

Sortino ratio beregnes vanligvis over flere år (3–5 år) for å få et stabilt mål. Månedlige eller årlige oppdateringer kan gi et mer detaljert bilde, men korte perioder kan være misvisende på grunn av tilfeldige svingninger.

Artikkelen bygger på allment kjente finansielle prinsipper. Sortino ratio er etablert av Frank A. Sortino. Ingen spesifikke eksterne kilder er sitert.