Hva er en side pocket i globale aksjefond? Forklart for norske investorer

Hva er globalt aksjefond side pocket?

En side pocket er en teknikk som brukes av enkelte fond for å skille ut eiendeler som er vanskelige å selge eller prise. I stedet for å la disse eiendelene påvirke verdien av hele fondet, flyttes de over i en separat «lomme» – side pocketen. Dette er mest vanlig i hedgefond og private equity-fond, men kan i prinsippet også forekomme i spesialiserte globale aksjefond som ikke er underlagt de strengeste UCITS-reglene.

For vanlige norske investorer som kjøper globale aksjefond via en bank eller et fondsmegler, er side pockets svært sjeldne. Standard norske aksjefond følger UCITS-regelverket, som ikke tillater slik isolering av eiendeler. Likevel er det nyttig å forstå konseptet, fordi det dukker opp i forbindelse med alternative investeringer og enkelte utenlandske fond som markedsføres i Norge.

Hovedformålet med en side pocket er å beskytte eksisterende andelseiere. Hvis fondet eier en aksje som plutselig blir illikvid – for eksempel fordi selskapet er under konkursbehandling eller handelen er suspendert – kan fondet unngå å måtte selge den til en svært lav pris når andre investorer ønsker å innløse sine andeler. I stedet blir den illikvide posisjonen isolert, og bare de som var andelseiere på tidspunktet for isoleringen, får del i det eventuelle fremtidige salgsprovenyet.

Forstå globalt aksjefond side pocket

For å forstå side pockets må man først forstå utfordringen med illikvide eiendeler i et fond som ellers er likvid. Et globalt aksjefond investerer normalt i børsnoterte selskaper som kan omsettes daglig. Men noen ganger kan fondet eie aksjer i selskaper som blir tatt av børs, eller som har svært lav omsetning. Hvis fondet da får mange innløsningskrav, kan forvalteren bli tvunget til å selge disse aksjene til en pris som ikke gjenspeiler den underliggende verdien. Dette skader de gjenværende andelseierne.

Side pocketen løser dette ved å skille ut den illikvide posisjonen i en egen andelsklasse. Investorer som var med da isoleringen skjedde, får tildelt andeler i side pocketen i tillegg til sine vanlige andeler. Verdien av side pocketen beregnes ikke daglig, men først når eiendelene faktisk blir solgt. Dermed unngår man at fondets daglige kurs blir påvirket av usikre verdsettelser.

Det er viktig å merke seg at side pockets ikke er en måte å skjule tap på. Tvert imot gjør de risikoen mer synlig ved at den illikvide posisjonen skilles ut. Men for investoren betyr det at man kan sitte med en andel i side pocketen i flere år uten å kunne selge den. Dette krever tålmodighet og en forståelse for at avkastningen kommer på et senere tidspunkt.

Hvordan fungerer globalt aksjefond side pocket?

Prosessen starter når fondsforvalteren identifiserer en eiendel som ikke lenger kan prises eller omsettes på en pålitelig måte. Forvalteren må da, i henhold til fondets vedtekter, opprette en side pocket. Dette skjer gjerne etter godkjenning fra tilsynsmyndigheten eller fondets styre. Deretter overføres eiendelen til side pocketen til en verdi fastsatt på overføringstidspunktet.

Alle eksisterende andelseiere får tildelt et antall side pocket-andeler basert på hvor mange andeler de hadde i hovedfondet. Fra da av handles hovedfondet som normalt, mens side pocketen fryses. Det er ingen nye kjøp eller salg i side pocketen. Når den illikvide eiendelen senere blir solgt – for eksempel etter en konkursbehandling eller en ny børsnotering – fordeles provenyet til side pocket-andelseierne i forhold til deres eierandel.

For investoren betyr dette at man kan ha to forskjellige poster i sin portefølje: én i hovedfondet som kan kjøpes og selges daglig, og én i side pocketen som er helt illikvid. Side pocket-andelene har ofte ingen daglig kurs, og verdien vises kanskje ikke i vanlige fondsoversikter før de realiseres. Dette kan skape forvirring, særlig for uerfarne investorer.

Historisk bakgrunn

Side pockets ble særlig kjent under finanskrisen i 2008. Mange hedgefond hadde investert i verdipapirer knyttet til amerikanske boliglån som plutselig ble nesten umulige å omsette. For å unngå at fondene måtte stenge helt, begynte forvaltere å opprette side pockets for disse giftige eiendelene. Dette tillot fondene å fortsette å ta imot og betale ut innløsninger for de likvide delene av porteføljen.

I Norge har side pockets vært mindre utbredt. Norske aksjefond er i all hovedsak UCITS-fond, og Finanstilsynet har vært tydelig på at slike mekanismer ikke er forenlige med UCITS-regelverket. Derimot har norske hedgefond og enkelte eiendomsfond benyttet seg av side pockets. For eksempel opprettet et norsk hedgefond i 2012 en side pocket for aksjer i et oppdrettsselskap som var midlertidig suspendert fra handel.

Internasjonalt har side pockets også blitt kritisert. Noen forvaltere har brukt dem til å skjule dårlige investeringer eller til å utsette verdifall. Som et resultat har tilsynsmyndigheter i flere land strammet inn reglene for når og hvordan side pockets kan opprettes. Likevel er de fortsatt et legitimt verktøy for å håndtere ekstraordinære situasjoner.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt eksempel med et norsk spesialfond som kaller seg «Globalt Aksjefond X». Fondet eier aksjer i et mindre børsselskap i Sør-Korea som står for 5 % av porteføljen. Plutselig blir handelen i selskapet suspendert på grunn av en regnskapsskandale. Forvalteren vurderer at aksjene kan bli verdiløse, men også at de kan komme tilbake etter en rekonstruksjon.

For å unngå at de øvrige 95 % av porteføljen blir påvirket av usikkerheten, oppretter forvalteren en side pocket. Overføringsverdien settes til 10 kroner per aksje. Fondet har totalt 1 million andeler à 100 kroner. Side pocketen får en verdi på 500 000 kroner (5 % av 100 mill.). Hver andelseier får tildelt side pocket-andeler i forhold til sin andel. Kari har 1000 andeler i hovedfondet verdt 100 000 kroner, og får tildelt side pocket-andeler verdt 5 000 kroner.

Etter to år blir selskapet kjøpt opp av en større konkurrent til 15 kroner per aksje. Side pocketen realiseres, og Kari får utbetalt 7 500 kroner (50 % mer enn overføringsverdien). I mellomtiden har hovedfondet fortsatt å stige og falle uavhengig av den suspenderte aksjen. Kari kunne fritt selge sine hovedfond-andeler, men side pocket-andelene var låst.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Beskytter gjenværende investorer mot tvangssalg av illikvide eiendeler til urealistisk lave priser.
• Gjør at fondet kan opprettholde likviditet og fortsette å ta imot innløsninger for den likvide delen.
• Gir en rettferdig behandling ved at bare de som var investorer da isoleringen skjedde, får del i det eventuelle fremtidige salgsprovenyet.

Ulemper:

• Investorer mister tilgangen til pengene som er bundet i side pocketen, ofte i flere år.
• Verdsettelsen av side pocket-andeler er usikker og kan føre til uventede tap eller gevinster.
• Side pockets kan misbrukes til å skjule dårlige investeringer eller utsette innrømmelse av tap.
• For uerfarne investorer kan side pockets være forvirrende og føre til feilaktige antakelser om fondets totale risiko.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at side pockets er en slags «sikkerhetsboks» som garanterer at man får igjen pengene. I virkeligheten kan side pocket-eiendeler bli fullstendig verdiløse, og investoren sitter da igjen med ingenting. Side pocketen isolerer risikoen, men eliminerer den ikke.

En annen misforståelse er at side pockets bare brukes i dårlige fond. Selv om de kan misbrukes, er de et legitimt verktøy for å håndtere uforutsette hendelser. Mange anerkjente hedgefond har benyttet side pockets på en ryddig måte.

Noen tror også at side pockets er det samme som å ha flere andelsklasser i et fond. Men andelsklasser (som A- og B-aksjer) har ulike gebyrstrukturer, mens side pockets inneholder helt andre eiendeler. Det er altså ikke bare en prisforskjell, men en forskjell i hva man eier.

Til slutt: Mange norske investorer antar at globale aksjefond de kjøper via banken aldri kan ha side pockets. Det stemmer for UCITS-fond, men dersom man investerer i et alternativt fond (for eksempel et hedgefond registrert i Luxembourg eller Caymanøyene), kan side pockets være en del av avtalen. Les alltid prospektet nøye.

Oppsummering

Side pocket er en mekanisme for å isolere illikvide eiendeler i et fond, slik at de ikke påvirker verdien av de likvide eiendelene eller tvinger frem ugunstige salg. Konseptet er mest utbredt i hedgefond og private equity, og svært sjeldent i vanlige globale aksjefond som følger UCITS-regelverket.

For investorer som vurderer fond som kan benytte side pockets, er det viktig å forstå at dette innebærer en ekstra risiko og redusert likviditet. Samtidig kan det være en forsvarlig måte å håndtere ekstraordinære situasjoner på, til beste for langsiktige andelseiere.

Hvis du som norsk investor er usikker på om et fond har adgang til å opprette side pockets, bør du sjekke fondets vedtekter eller kontakte forvalter. Husk at jo mer komplekst et fond er, desto viktigere er det å sette seg inn i vilkårene før du investerer.