Hva er gjeldsjustert netto gjeld/EBITDA?

Gjeldsjustert netto gjeld/EBITDA er et finansielt nøkkeltall som brukes for å vurdere hvor mye gjeld et selskap har i forhold til sin inntjeningsevne. Det er en forbedret versjon av den tradisjonelle netto gjeld/EBITDA-ratioen, fordi den justerer gjelden for poster som i realiteten fungerer som gjeld, men som ikke alltid blir regnet med i den rentebærende gjelden. Eksempler på slike justeringer er operasjonelle leieforpliktelser (etter IFRS 16), pensjonsforpliktelser og eventuelle garantier eller forpliktelser som kan bli aktuelle.

Målet er å gi et mer presist bilde av selskapets finansielle risiko og evne til å betjene sine forpliktelser. Investorer og kredittanalytikere bruker dette nøkkeltallet for å sammenligne selskaper, spesielt når regnskapsstandarder varierer. For eksempel kan et selskap som leier mye eiendom ha lav rentebærende gjeld, men likevel store fremtidige leiebetalinger. Uten justering ville selskapet se mindre gjeldsbelastet ut enn det faktisk er.

I Norge har nøkkeltallet blitt mer aktuelt etter at IFRS 16 trådte i kraft i 2019. Denne regnskapsstandarden krever at operasjonelle leieavtaler balanseføres som gjeld og eiendeler. Dermed må selskaper som rapporterer etter IFRS, ta med leieforpliktelser i gjeldsberegningen. Likevel kan det være forskjeller i hvordan ulike analytikere justerer – noen inkluderer også pensjonsforpliktelser eller forpliktelser knyttet til avvikling av virksomhet.

Forstå gjeldsjustert netto gjeld/EBITDA

For å forstå dette nøkkeltallet må du først kjenne til de to komponentene: gjeldsjustert netto gjeld og EBITDA. Gjeldsjustert netto gjeld er summen av all rentebærende gjeld pluss justeringsposter (som leieforpliktelser) minus kontanter og kontantekvivalenter. EBITDA står for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization – altså driftsresultat før renter, skatt, av- og nedskrivninger. Det er et mål på selskapets underliggende driftsinntjening.

Ratioen forteller hvor mange år det vil ta for selskapet å betale ned netto gjelden med dagens EBITDA, forutsatt at EBITDA forblir konstant og at alle inntekter brukes til nedbetaling. En ratio på 4 betyr at det vil ta omtrent 4 år å nedbetale gjelden. Jo lavere ratio, desto raskere kan selskapet teoretisk sett bli gjeldfritt. Men i praksis brukes overskuddet også til investeringer, utbytte og andre formål.

Det er viktig å sammenligne ratioen med bransjegjennomsnittet. For eksempel har kapitalintensive bransjer som olje og shipping ofte høyere ratio (3–5) fordi de trenger mye gjeld for å finansiere dyre eiendeler. Teknologiselskaper med lav kapitalbinding kan ha ratio under 1. En ratio over 5 kan være et faresignal, men ikke alltid – et selskap med stabil kontantstrøm og lav risiko kan ha høyere ratio uten å være i faresonen.

Hvordan fungerer gjeldsjustert netto gjeld/EBITDA?

Beregningen er enkel når du har tallene for hånden. Du starter med å finne selskapets rentebærende gjeld (kortsiktig og langsiktig). Deretter legger du til justeringsposter som operasjonelle leieforpliktelser (balanseført gjeld i henhold til IFRS 16). Så trekker du fra kontanter og kontantekvivalenter. Resultatet er gjeldsjustert netto gjeld. Til slutt dividerer du dette tallet på EBITDA for perioden (vanligvis de siste tolv månedene).

Formelen ser slik ut:

Gjeldsjustert netto gjeld / EBITDA = (Rentebærende gjeld + Justeringsposter – Kontanter) / EBITDA

Hvor:

  • Rentebærende gjeld = lån, obligasjoner, kassekredit o.l.
  • Justeringsposter = operasjonelle leieforpliktelser, pensjonsforpliktelser, eventuelle garantier
  • Kontanter = kontanter og bankinnskudd som er lett tilgjengelige
  • EBITDA = driftsresultat før renter, skatt, av- og nedskrivninger

    • For å illustrere, la oss ta et tenkt norsk industriselskap, Norsk Industri AS. Selskapet har rentebærende gjeld på 500 millioner kroner, leieforpliktelser på 100 millioner, kontanter på 50 millioner, og EBITDA på 200 millioner. Da blir gjeldsjustert netto gjeld: 500 + 100 – 50 = 550 millioner. Ratioen blir 550 / 200 = 2,75. Dette indikerer en moderat gjeldsbelastning.

    Hvis samme selskap ikke justerte for leieforpliktelser, ville netto gjeld vært 450 millioner og ratioen 2,25. Forskjellen på 0,5 kan være avgjørende når en bank vurderer kredittverdighet eller en investor sammenligner med konkurrenter som eier sine eiendommer.

    Historisk bakgrunn

    Netto gjeld/EBITDA-ratioen har vært brukt i flere tiår som et enkelt mål på gjeldsbelastning. Den ble populær blant kjøps- og salgsspesialister på 1980- og 1990-tallet, spesielt i forbindelse med oppkjøp og leveraged buyouts. Investorer trengte en rask indikator på hvor mye gjeld et selskap kunne bære. Etter hvert som regnskapsstandarder ble mer komplekse, oppsto behovet for justeringer.

    En milepæl kom i 2019 med IFRS 16, som endret behandlingen av operasjonelle leieavtaler. Før IFRS 16 ble leiebetalinger ført som en driftskostnad og ikke som gjeld. Dette førte til at selskaper med store leieporteføljer (for eksempel flyselskaper, butikkjeder og hoteller) fremsto som mindre gjeldsbelastet enn de egentlig var. IFRS 16 tvang dem til å balanseføre leieforpliktelser, noe som økte både gjeld og eiendeler. Dermed ble den tradisjonelle netto gjeld/EBITDA-ratioen mindre sammenlignbar på tvers av selskaper som fulgte ulike standarder.

    I Norge har mange børsnoterte selskaper tatt i bruk gjeldsjustert netto gjeld/EBITDA som et supplement i sine kvartalsrapporter. For eksempel oppgir ofte selskaper som Equinor, Telenor og Norsk Hydro både ujustert og justert ratio for å gi et mer nyansert bilde. Kredittvurderingsbyråer som Moody’s og S&P har også egne definisjoner av justert gjeld, noe som understreker viktigheten av å forstå hvilke justeringer som er gjort.

    Praktisk eksempel

    La oss se på et fiktivt norsk selskap, Fjord Eiendom AS, som eier og leier ut næringseiendom. Selskapet har følgende tall for 2024 (i millioner kroner):

    PostBeløp (MNOK)
    Rentebærende gjeld1 200
    Operasjonelle leieforpliktelser (IFRS 16)400
    Pensjonsforpliktelser (justert)100
    Kontanter og kontantekvivalenter150
    EBITDA (siste 12 måneder)350
    Først beregner vi gjeldsjustert netto gjeld: 1 200 + 400 + 100 – 150 = 1 550 MNOK

    Deretter dividerer vi på EBITDA: 1 550 / 350 = 4,43

    Dette betyr at Fjord Eiendom har en ratio på 4,43. For eiendomsbransjen er dette ganske vanlig – mange eiendomsselskaper har ratio mellom 4 og 6 på grunn av høy belåning. Selskapet bør imidlertid sammenlignes med konkurrenter som Entra eller Norwegian Property for å vurdere om det er høyt eller lavt.

    Hvis vi ikke justerte for leie- og pensjonsforpliktelser, ville netto gjeld vært 1 200 – 150 = 1 050, og ratioen 1 050 / 350 = 3,0. Det gir et langt mer gunstig bilde, men det skjuler at selskapet har store forpliktelser knyttet til leieavtaler og pensjoner. Derfor er den justerte ratioen mer relevant for en kredittanalytiker.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Gir et mer fullstendig bilde av gjeldsbelastningen ved å inkludere poster som operasjonelle leieavtaler og pensjonsforpliktelser.
  • Gjør det lettere å sammenligne selskaper på tvers av bransjer og regnskapsstandarder.
  • Brukes mye av kredittvurderingsbyråer og banker, noe som gjør det til en standard i finansanalyser.
  • Enkelt å beregne når du har tilgang til riktige regnskapstall.

    • Ulemper:

  • EBITDA er ikke det samme som kontantstrøm – det ignorerer endringer i arbeidskapital, investeringer og skattebetalinger. En lav ratio kan derfor være misvisende hvis selskapet har store investeringsbehov.
  • Justeringspostene kan variere mellom analytikere, noe som gjør det vanskelig å sammenligne tall fra ulike kilder uten å vite hva som er inkludert.
  • Ratioen tar ikke hensyn til gjeldens forfallsstruktur eller rentebetingelser. To selskaper med samme ratio kan ha svært forskjellig risiko hvis det ene har høy andel kortsiktig gjeld.
  • For selskaper med negativ EBITDA (underskudd) gir ratioen ingen mening, siden den blir negativ eller uendelig.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: En lav ratio er alltid bra. Selv om en lav ratio generelt indikerer lav gjeldsbelastning, kan det også bety at selskapet ikke utnytter gjeld for å vokse. For eksempel kan et selskap med ratio på 0,5 ha for lite gjeld og dermed gå glipp av skattefordeler og avkastning på investert kapital. Bransjenormen er avgjørende.

Misforståelse 2: EBITDA er det samme som kontantstrøm. EBITDA er et resultatmål, ikke kontantstrøm. Det ser bort fra endringer i arbeidskapital, investeringer i anleggsmidler og skatter. Et selskap kan ha høy EBITDA, men likevel slite med å betale renter hvis kontantstrømmen er svak på grunn av store kundefordringer eller lagerbinding.

Misforståelse 3: Gjeldsjustert netto gjeld/EBITDA kan brukes alene. Dette nøkkeltallet bør alltid ses i sammenheng med andre mål som rentedekningsgrad, kontantstrøm til gjeld, og likviditetsreserver. En investor som kun ser på denne ratioen, kan overse viktige aspekter som gjeldens løpetid eller selskapets evne til å refinansiere.

Misforståelse 4: Justeringene er standardiserte. I praksis finnes det ingen universell definisjon av hva som skal justeres. Noen inkluderer pensjonsforpliktelser, andre gjør det ikke. Noen justerer for garantier eller miljøforpliktelser. Derfor er det viktig å lese fotnoter i regnskapet og forstå hvilke justeringer som er gjort.

Oppsummering

Gjeldsjustert netto gjeld/EBITDA er et kraftfullt verktøy for å vurdere et selskaps finansielle risiko, spesielt i en tid hvor regnskapsstandarder som IFRS 16 har gjort leieforpliktelser synlige. Ved å justere gjelden for poster som fungerer som gjeld, får investorer og analytikere et mer realistisk bilde av hvor mye selskapet har i forpliktelser i forhold til inntjening.

Husk at nøkkeltallet har begrensninger: det ser bort fra kontantstrøm, investeringsbehov og gjeldens struktur. Derfor bør det alltid brukes sammen med andre finansielle indikatorer. For norske investorer er det spesielt nyttig å være oppmerksom på hvordan selskaper rapporterer justeringer, siden praksis kan variere.

Til syvende og sist er dette nøkkeltallet en indikator, ikke en fasit. En ratio på 3 kan være trygg i en bransje, men risikabel i en annen. Lær deg bransjenormene, sjekk regnskapsnotene, og vurder alltid helheten før du trekker konklusjoner om et selskaps gjeldsbelastning.