Gjeldsjustert arbeidskapital – definisjon, formel og eksempel

Hva er gjeldsjustert arbeidskapital?

Gjeldsjustert arbeidskapital er en variant av det tradisjonelle likviditetsmålet arbeidskapital. Mens vanlig arbeidskapital beregnes som omløpsmidler minus all kortsiktig gjeld, tar den gjeldsjusterte versjonen hensyn til at ikke all kortsiktig gjeld er like relevant for driften. Spesielt skiller man mellom operasjonell kortsiktig gjeld (som leverandørgjeld, skyldige skatter og lønn) og finansiell kortsiktig gjeld (som kassekreditt og kortsiktige lån).

Ved å ekskludere den rentebærende kortsiktige gjelden får man et bilde av hvor mye kapital som faktisk er bundet opp i driftskretsløpet. Dette er nyttig fordi et selskap kan ha høy kortsiktig gjeld i form av lån, men likevel ha god likviditet til å betale leverandører og løpende utgifter. Omvendt kan et selskap med lav kortsiktig gjeld likevel slite med å betale regningene hvis omløpsmidlene er bundet opp i varelager eller utestående fordringer.

For investorer gir gjeldsjustert arbeidskapital et mer nyansert bilde av den kortsiktige finansielle fleksibiliteten. Spesielt i bransjer med høye varelagre eller lange betalingsbetingelser, som varehandel og bygg og anlegg, kan dette nøkkeltallet avsløre risiko som den ordinære arbeidskapitalen skjuler.

Forstå gjeldsjustert arbeidskapital

For å forstå gjeldsjustert arbeidskapital må man først ha kontroll på de to hovedkomponentene: omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidler inkluderer kontanter, bankinnskudd, kundefordringer, varelager og andre eiendeler som forventes realisert innen ett år. Kortsiktig gjeld omfatter forpliktelser som forfaller innen samme periode, for eksempel leverandørgjeld, skyldig lønn, skattetrekk og kortsiktige lån.

Forskjellen mellom vanlig og gjeldsjustert arbeidskapital ligger i behandlingen av den kortsiktige gjelden. I den gjeldsjusterte versjonen trekker man kun fra den delen av kortsiktig gjeld som er knyttet til driften, altså ikke-rentebærende gjeld. Rentebærende kortsiktig gjeld, som kassekreditt og byggelån, holdes utenfor fordi denne typen gjeld er en finansieringskilde snarere enn en operasjonell forpliktelse.

Resultatet er et mål som viser hvor mye kapital selskapet har bundet opp i driften etter at de mest presserende operasjonelle forpliktelsene er dekket. En høy positiv verdi betyr at selskapet har god likviditet til å finansiere vekst eller takle uventede hendelser. En lav eller negativ verdi kan derimot indikere at selskapet er avhengig av ekstern finansiering for å holde hjulene i gang.

Hvordan fungerer gjeldsjustert arbeidskapital?

Beregningen av gjeldsjustert arbeidskapital er enkel når man har riktig datagrunnlag. Først identifiserer man alle omløpsmidler fra balansen. Deretter skiller man ut den rentebærende kortsiktige gjelden, for eksempel kassekreditt, fakturakjøp og kortsiktige sertifikatlån. Til slutt trekker man den gjenværende, ikke-rentebærende kortsiktige gjelden fra omløpsmidlene.

Formelen kan skrives slik:

Gjeldsjustert arbeidskapital = Omløpsmidler – (Kortsiktig gjeld – Rentebærende kortsiktig gjeld)

Alternativt kan man si:

Gjeldsjustert arbeidskapital = Omløpsmidler – Operasjonell kortsiktig gjeld

For å illustrere, la oss se på et fiktivt norsk selskap, «Norsk Varehandel AS». Selskapet har omløpsmidler på 12 millioner kroner, kortsiktig gjeld på 9 millioner kroner, hvorav 2 millioner kroner er kassekreditt (rentebærende). Vanlig arbeidskapital blir 12 – 9 = 3 millioner kroner. Den gjeldsjusterte arbeidskapitalen blir 12 – (9 – 2) = 5 millioner kroner. Forskjellen på 2 millioner kroner viser at selskapet har bedre likviditet for driften enn det vanlig arbeidskapital antyder.

Tabellen nedenfor oppsummerer forskjellen for dette eksemplet:

Historisk bakgrunn

Begrepet «gjeldsjustert arbeidskapital» har vokst frem i takt med utviklingen av finansiell analyse på 1900-tallet. Tradisjonell arbeidskapital har lenge vært et standard nøkkeltall for å vurdere likviditet, men analytikere oppdaget etter hvert at det kunne gi misvisende signaler for selskaper med stor andel kortsiktig gjeld.

Spesielt i perioder med høy inflasjon og høye renter, som på 1970- og 1980-tallet, ble det tydelig at selskaper med mye kortsiktig lån kunne fremstå som likvide ifølge vanlig arbeidskapital, samtidig som de slet med å betale løpende regninger. Omvendt kunne selskaper med lav kortsiktig gjeld, men store varelagre, fremstå som illikvide.

For å bøte på dette begynte finansanalytikere å justere arbeidskapitalen ved å skille mellom operasjonell og finansiell gjeld. I Norge har praksisen blitt vanlig i corporate finance og ved kredittvurdering av mellomstore og store selskaper. I dag er gjeldsjustert arbeidskapital et anerkjent supplement til tradisjonelle likviditetsmål, spesielt i bransjer der varelager og kundefordringer utgjør en stor del av balansen.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i et reelt norsk selskap, for eksempel et fiktivt selskap kalt «Byggmester AS». Selskapet driver med boligbygging og har følgende balansetall per 31. desember 2023:

• Omløpsmidler: 25 000 000 NOK
- Kontanter: 3 000 000 - Kundefordringer: 8 000 000 - Varelager (byggevarer): 14 000 000
• Kortsiktig gjeld: 20 000 000 NOK
- Leverandørgjeld: 10 000 000 - Skyldig lønn og skatt: 4 000 000 - Kassekreditt (rentebærende): 6 000 000

Vanlig arbeidskapital = 25 000 000 – 20 000 000 = 5 000 000 NOK.

Gjeldsjustert arbeidskapital = 25 000 000 – (20 000 000 – 6 000 000) = 25 000 000 – 14 000 000 = 11 000 000 NOK.

Forskjellen er betydelig: 6 millioner kroner. Den gjeldsjusterte arbeidskapitalen viser at selskapet har 11 millioner kroner tilgjengelig for drift etter at alle operasjonelle forpliktelser er dekket. Dette gir et langt mer positivt bilde enn vanlig arbeidskapital, som bare viste 5 millioner. Årsaken er at kassekreditten på 6 millioner er en finansieringskilde, ikke en operasjonell utgift.

For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i Byggmester AS, vil det være mer relevant å se på den gjeldsjusterte arbeidskapitalen for å forstå selskapets evne til å finansiere nye prosjekter uten å måtte hente inn mer gjeld.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer presist bilde av likviditeten knyttet til driften, ettersom den skiller mellom operasjonell og finansiell gjeld.
• Hjelper investorer og kreditorer med å identifisere selskaper som er avhengige av kortsiktig finansiering for å overleve.
• Kan avdekke skjulte likviditetsproblemer i selskaper med høye varelagre eller lange kredittider.
• Nyttig i bransjer som bygg og anlegg, varehandel og produksjon, der varelager og fordringer utgjør store poster.

Ulemper:

• Krever detaljert informasjon om sammensetningen av kortsiktig gjeld, noe som ikke alltid er tilgjengelig i offentlige regnskaper.
• Kan være mindre relevant for selskaper med lite eller ingen rentebærende kortsiktig gjeld.
• Ingen universell standard for hva som regnes som «operasjonell» vs. «finansiell» gjeld, noe som kan føre til ulike tolkninger.
• Målet alene sier ingenting om lønnsomhet eller soliditet; det bør brukes sammen med andre nøkkeltall.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at gjeldsjustert arbeidskapital er det samme som netto arbeidskapital. Netto arbeidskapital er imidlertid et annet begrep som ofte brukes synonymt med vanlig arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld). Gjeldsjustert arbeidskapital er en videreutvikling av dette konseptet.

En annen misforståelse er at en høy gjeldsjustert arbeidskapital alltid er bra. Selv om en høy verdi indikerer god likviditet, kan den også bety at selskapet har for mye kapital bundet opp i varelager eller utestående fordringer, noe som reduserer avkastningen på kapitalen. Optimalt sett bør gjeldsjustert arbeidskapital være tilstrekkelig til å dekke driftsbehovet, men ikke så høy at den går på bekostning av lønnsomheten.

Noen investorer tror også at gjeldsjustert arbeidskapital er et mål på selskapets evne til å betale langsiktig gjeld. Det stemmer ikke; målet fokuserer kun på kortsiktig likviditet. For å vurdere langsiktig soliditet må man se på andre nøkkeltall som egenkapitalandel og rentedekningsgrad.

Oppsummering

Gjeldsjustert arbeidskapital er et verdifullt supplement til tradisjonell arbeidskapital for investorer og analytikere som ønsker et mer nyansert bilde av et selskaps kortsiktige likviditet. Ved å skille mellom operasjonell og finansiell kortsiktig gjeld, gir målet innsikt i hvor mye kapital som faktisk er tilgjengelig for den daglige driften.

For å bruke nøkkeltallet effektivt bør man ha tilgang til detaljerte balansedata og forstå hvilke poster som er rentebærende. Selv om det ikke er et universalmiddel, kan gjeldsjustert arbeidskapital avsløre risikoer og muligheter som vanlig arbeidskapital overser. Som alltid bør det vurderes sammen med andre finansielle mål for å danne et helhetlig bilde av selskapets økonomiske helse.