Fullmakt i aksjehandel - en guide for investorer

Hva er Fullmakt?

En fullmakt er et juridisk verktøy som gir en person (fullmektig) rett til å handle på vegne av en annen (fullmaktsgiver) innenfor et gitt område. I finansverdenen brukes fullmakt ofte til å delegere beslutningsmyndighet over aksjer, fond og andre verdipapirer. Dette kan være praktisk når fullmaktsgiveren er forhindret fra å følge med på markedet, for eksempel på grunn av reise, sykdom eller manglende tid.

Fullmakt kan være generell, som dekker alle finansielle forhold, eller spesiell, som begrenser seg til bestemte handlinger som kjøp eller salg av en bestemt aksje. I aksjemarkedet er fullmakt også sentralt på generalforsamlinger, hvor aksjonærer kan gi fullmakt til andre til å stemme på deres vegne.

I Norge reguleres fullmakt av fullmaktsloven av 1918 og avtaleloven. For aksjer og børs er det også spesifikke regler i verdipapirhandelloven og VPS-regelverket. Fullmakten må være klar og utvetydig for å være gyldig, og den kan når som helst trekkes tilbake av fullmaktsgiver.

Forstå Fullmakt

Fullmakt handler om å overføre handlekraft uten å overføre eierskap. Fullmaktsgiveren beholder eiendomsretten til aksjene, mens fullmektigen får myndighet til å utføre handlinger. Dette skillet er viktig fordi fullmaktsgiveren fortsatt bærer den økonomiske risikoen.

Det finnes flere typer fullmakter som er relevante for aksjeinvestorer. Tabellen nedenfor oppsummerer de vanligste:

Hvordan fungerer Fullmakt?

Prosessen starter med at fullmaktsgiveren oppretter en fullmakt. Dette kan gjøres ved å fylle ut et standardformular fra banken eller meglerhuset, eller ved å utarbeide et eget dokument. Fullmakten må spesifisere hvem som er fullmektig, hvilke handlinger som er tillatt, og eventuelle begrensninger.

Deretter må fullmakten godkjennes av den finansielle institusjonen. For aksjehandel vil banken eller megleren registrere fullmakten i sitt system. Fullmektigen får da tilgang til å legge inn ordrer på vegne av fullmaktsgiveren, men transaksjonene skjer i fullmaktsgiverens navn og konto.

Ved handel på Oslo Børs vil fullmektigen oppgi at han/hun handler på vegne av fullmaktsgiveren. Det er viktig at fullmektigen holder seg innenfor fullmaktens rammer. Overskrides disse, kan fullmaktsgiveren være bundet av handlingene hvis tredjepart var i god tro, men fullmektigen kan bli erstatningsansvarlig.

Fullmakt kan også brukes til å stemme på generalforsamling. Aksjonærer som ikke kan delta, kan gi fullmakt til styreleder eller en annen aksjonær. Dette er vanlig i norske børsnoterte selskaper, og fullmakten må være mottatt av selskapet før generalforsamlingen.

Historisk bakgrunn

Fullmakt som juridisk konsept har røtter tilbake til romerretten, hvor man skilte mellom mandat (oppdrag) og procurator (fullmektig). I Norge ble fullmaktsloven vedtatt i 1918, og den er fortsatt gjeldende med noen endringer. Loven bygger på prinsippet om at en fullmakt er en ensidig disposisjon fra fullmaktsgiveren, men at den får virkning når fullmektigen aksepterer.

I aksjemarkedet har fullmakt blitt stadig viktigere ettersom flere investorer har fått komplekse porteføljer og behov for profesjonell forvaltning. Fra 1990-tallet og fremover har antallet forvaltningsfullmakter økt betydelig, delvis drevet av fremveksten av aktivt forvaltede fond og diskresjonære mandater.

I Norge har VPS (Verdipapirsentralen) en sentral rolle. VPS fører register over aksjer og andre verdipapirer, og de tilbyr tjenester for registrering av fullmakter. Figur 1 viser utviklingen i antall registrerte fullmakter i VPS fra 2015 til 2023. Grafen viser en jevn stigning, fra 12 000 i 2015 til over 20 000 i 2023, med en særlig økning etter 2020 da flere investorer søkte profesjonell forvaltning under pandemien. Dette viser at fullmakt er en utbredt praksis blant norske aksjonærer.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel: Kari er aksjonær i DNB og eier 500 aksjer. Hun skal på en lengre utenlandsreise og ønsker at broren Per skal kunne selge aksjene hvis kursen når et bestemt nivå. Kari oppretter en spesiell fullmakt hos sin nettbank, der hun spesifiserer at Per har fullmakt til å selge inntil 500 DNB-aksjer, men kun til en kurs over 200 kroner per aksje. Fullmakten gjelder i tre måneder.

Per får deretter tilgang til Karis depot via sin egen innlogging, men kun for salg av DNB-aksjer. Under reisen stiger DNB-aksjen til 210 kroner. Per legger inn en salgsordre på 500 aksjer, som blir utført. Kari mottar oppgjøret på sin konto. Uten fullmakten ville Kari ha gått glipp av salgsmuligheten.

Etter tre måneder utløper fullmakten automatisk. Hvis Kari ønsker å forlenge den, må hun opprette en ny. Dette eksempelet illustrerer hvordan en spesiell fullmakt kan gi fleksibilitet og trygghet for investorer som er borte fra markedet.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å bruke fullmakt i aksjehandel er mange. For det første gir det fleksibilitet: du kan overlate forvaltningen til noen med mer tid eller kompetanse. For det andre er det praktisk ved fravær, sykdom eller alderdom. For det tredje kan fullmakt muliggjøre raskere beslutninger i volatile markeder.

Ulempene må også vurderes. Den største risikoen er misbruk: en uærlig fullmektig kan handle i egen interesse eller overskride fullmakten. Fullmaktsgiveren kan bli holdt ansvarlig for handlinger som tredjepart i god tro har stolt på. I tillegg kan det oppstå uenighet om hva som ligger innenfor fullmaktens rammer.

En annen ulempe er at fullmakten kan være tidkrevende å opprette og administrere, spesielt hvis den må registreres hos flere institusjoner. For investorer med enkle porteføljer kan det være unødvendig. Det er derfor viktig å veie behovet mot risikoen før man oppretter en fullmakt.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en fullmakt må være skriftlig for å være gyldig. I norsk rett kan en muntlig fullmakt også være gyldig, men i praksis krever banker og meglerhus skriftlig dokumentasjon for å kunne registrere den. Derfor er det tryggest å ha den skriftlig.

En annen misforståelse er at fullmektigen blir eier av aksjene. Dette er feil; fullmektigen har kun disposisjonsrett, ikke eiendomsrett. Fullmaktsgiveren eier fortsatt aksjene og bærer risikoen.

Mange tror også at en fullmakt varer evig med mindre den trekkes tilbake. I realiteten kan fullmakten være tidsbegrenset, og den opphører automatisk ved fullmaktsgiverens død eller ved at fullmaktsgiveren blir umyndiggjort. Det er derfor viktig å ha klare bestemmelser om varighet.

Til slutt tror noen at fullmakt gir ubegrenset makt. Tvert imot kan fullmakten avgrenses til bestemte handlinger, beløpsgrenser eller tidsperioder. En spesiell fullmakt er ofte svært detaljert.

Oppsummering

Fullmakt er et nyttig verktøy for aksjeinvestorer som ønsker å delegere beslutningsmyndighet. Det finnes flere typer, fra generelle til spesielle, og valget avhenger av behovet. Fullmakt gir fleksibilitet og kan sikre at porteføljen forvaltes selv når du ikke er tilgjengelig.

Samtidig må man være klar over risikoen for misbruk og sørge for at fullmakten er tydelig avgrenset. Skriftlig dokumentasjon og registrering hos bank eller megler er anbefalt. Husk at fullmakten kan trekkes tilbake når som helst.

For nybegynnere kan det være lurt å starte med en spesiell fullmakt for en begrenset periode, mens mer erfarne investorer kan vurdere en forvaltningsfullmakt til en profesjonell aktør. Uansett bør du alltid velge en fullmektig du stoler på.