FTSE 100 – Den ledende børsindeksen i Storbritannia

Hva er FTSE 100?

FTSE 100, ofte uttalt «footsie», er aksjeindeksen for de 100 største selskapene notert på London Stock Exchange (LSE). Indeksen ble lansert 3. januar 1984 med en startverdi på 1000 poeng og eies og forvaltes av FTSE Russell, et datterselskap av London Stock Exchange Group. Navnet står for Financial Times Stock Exchange 100 Index, og den regnes som den viktigste målestokken for aksjemarkedet i Storbritannia.

For å bli inkludert i FTSE 100 må et selskap være notert på LSE og ha en tilstrekkelig høy markedsverdi justert for fri flyt (free float). Fri flyt betyr at man kun teller aksjer som er tilgjengelige for handel, ikke aksjer holdt av kontrollerende eiere eller myndigheter. Indeksen revideres kvartalsvis i mars, juni, september og desember, og selskaper kan flyttes inn eller ut avhengig av endringer i markedsverdi.

For norske investorer er FTSE 100 en nyttig referanseindeks for å følge utviklingen i det britiske aksjemarkedet, men også for å få eksponering mot globale storbedrifter som har hovedkontor i Storbritannia. Indeksen er bredt fulgt av internasjonale investorer og brukes ofte som underliggende for ETF-er og fond.

Forstå FTSE 100

FTSE 100 er mer enn bare en liste over store britiske selskaper. Sammensetningen gjenspeiler en blanding av sektorer som er typiske for en moden økonomi med global tilknytning. De største sektorene inkluderer finans (bank, forsikring), energi (olje og gass), helsevesen (legemidler), konsumvarer (mat, drikke, husholdningsprodukter) og råvarer (gruvedrift). Per 2024 utgjør finanssektoren omtrent 20 % av indeksen, mens energi og helse hver står for rundt 15 %.

Det er viktig å forstå at mange av selskapene i FTSE 100 har inntekter hovedsakelig utenfor Storbritannia. For eksempel henter Shell og BP inntektene sine fra globale olje- og gassmarkeder, mens AstraZeneca og Unilever selger produktene sine over hele verden. Dette betyr at FTSE 100 ikke nødvendigvis er en ren indikator på britisk økonomi, men snarere en indeks for globale britiskeide selskaper. Når pundet svekker seg, kan inntekter i dollar og euro oversettes til høyere resultater i GBP, noe som kan løfte indeksen.

For norske investorer er det nyttig å sammenligne FTSE 100 med Oslo Børs Hovedindeks. Mens Oslo Børs er dominert av energi, sjømat og shipping, har FTSE 100 en bredere sektorsammensetning. Likevel deler de en fellesnevner i olje- og gassektoren, noe som gir en viss korrelasjon. En norsk investor som ønsker å redusere risiko knyttet til norsk økonomi, kan bruke FTSE 100 som en del av en global portefølje.

Hvordan fungerer FTSE 100?

FTSE 100 er en markedsverdivektet indeks, noe som betyr at hvert selskaps vekt i indeksen bestemmes av markedsverdien av selskapets fritt flytende aksjer. Jo høyere markedsverdi, jo større påvirkning har selskapet på indeksens bevegelse. Beregningen skjer kontinuerlig i løpet av handelsdagen, og verdien oppgis i britiske pund (GBP).

Den grunnleggende formelen for FTSE 100 er:

Indeksverdi = (Summen av (markedsverdi for hvert selskap × fri flyt-faktor)) / Divisor

Her er markedsverdi = aksjekurs × antall utstedte aksjer. Fri flyt-faktoren justerer for aksjer som ikke er tilgjengelige for handel (for eksempel aksjer holdt av grunnleggere eller myndigheter). Divisor er en konstant som justeres ved endringer i indeksens sammensetning, for eksempel ved oppkjøp, emisjoner eller utbytter, slik at indeksverdien ikke påvirkes av slike hendelser.

Det finnes flere varianter av FTSE 100. Den mest kjente er prisindeksen (price index), som kun reflekterer kursbevegelser og ikke inkluderer utbytte. I tillegg finnes det en total return-indeks (FTSE 100 Total Return) som forutsetter at utbytte reinvesteres. For langsiktige investorer er total return-indeksen mer relevant, da den viser den faktiske avkastningen inkludert utbytte. Historisk har total return-indeksen gitt omtrent 2–3 prosentpoeng høyere årlig avkastning enn prisindeksen.

Historisk bakgrunn

FTSE 100 ble lansert 3. januar 1984 med en basisverdi på 1000 poeng. Lanseringen kom som et svar på behovet for en mer representativ indeks for det britiske aksjemarkedet, etter at den tidligere FT 30-indeksen ble ansett som for smal. Siden oppstarten har indeksen vokst betydelig, men med store svingninger undervegs.

De mest markante periodene inkluderer:

• 1987: Black Monday i oktober førte til et fall på over 10 % på én dag.
• 1990-tallet: Teknologiboblen drev indeksen opp til nesten 7000 poeng i 1999, før den falt tilbake under 4000 i 2003.
• Finanskrisen 2008–2009: FTSE 100 falt fra over 6700 poeng i 2007 til under 3500 i mars 2009 – et fall på over 45 %.
• Brexit-avstemningen i juni 2016: Indeksen falt kraftig på kort sikt (ned 8 % på to dager), men kom seg raskt og nådde nye høyder i årene etter, delvis på grunn av svakere pund som økte verdien av utenlandske inntekter.
• 2020: Covid-19-pandemien førte til et fall på over 30 % i mars, men indeksen hentet seg gradvis inn igjen.

Per 2024 svever FTSE 100 rundt 7500–8000 poeng. Sammenlignet med Oslo Børs Hovedindeks, som har hatt en sterkere vekst drevet av oljepris og fornybar energi, har FTSE 100 hatt en mer moderat utvikling de siste tiårene. Tabellen under viser omtrentlig årlig avkastning (total return i GBP) for ulike tiår:

Tiår	Gjennomsnittlig årlig avkastning (total return)
1984–1989	ca. 15 %
1990–1999	ca. 12 %
2000–2009	ca. 1 % (negativt justert for inflasjon)
2010–2019	ca. 7 %
2020–2024 (hittil)	ca. 6 %

Kilde: Estimater basert på historiske data fra FTSE Russell.

Praktisk eksempel

La oss si at en norsk investor, Kari, ønsker å investere 100 000 NOK i FTSE 100. Hun velger en ETF som følger indeksen, for eksempel iShares FTSE 100 UCITS ETF (ticker: ISF). ETF-en handles i GBP, så hun må først veksle kroner til pund. Med en valutakurs på 11,50 NOK/GBP får hun omtrent 8 696 GBP å investere (100 000 / 11,50).

Anta at FTSE 100 stiger med 10 % i løpet av ett år (målt i GBP), samtidig som pundet styrker seg med 5 % mot NOK (kursen blir 12,08). Da blir utviklingen slik:

• Verdi i GBP etter avkastning: 8 696 × 1,10 = 9 566 GBP.
• Verdi i NOK etter valutagevinst: 9 566 × 12,08 = 115 600 NOK.
• Total avkastning i NOK: (115 600 – 100 000) / 100 000 = 15,6 %.

Hadde pundet i stedet svekket seg med 5 % (kurs 10,93), ville verdien i NOK blitt 9 566 × 10,93 = 104 600 NOK, altså en avkastning på kun 4,6 %. Dette illustrerer valutarisikoen norske investorer må ta hensyn til.

ETF-en har en årlig forvaltningskostnad på rundt 0,07 %, noe som er lavt sammenlignet med mange aktivt forvaltede fond. I tillegg betaler den utbytte (typisk 3–4 % per år), som kan reinvesteres eller tas ut som kontantstrøm.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Diversifisering: FTSE 100 gir eksponering mot 100 store selskaper på tvers av flere sektorer og geografier.
• Likviditet: Indeksen er svært likvid, og ETF-er som følger den handles med små spreader.
• Høyt utbytte: Historisk har FTSE 100 hatt en utbytteandel på 3–4 %, noe som er høyere enn for eksempel S&P 500 (ca. 1,5 %).
• Global inntjening: Mange selskaper har inntekter i dollar og euro, noe som kan gi en naturlig valutasikring for investorer med andre basisvalutaer.

Ulemper:

• Sektorkonsentrasjon: Finans, energi og helse utgjør en stor andel, noe som kan gi ubalanse i porteføljen.
• Valutarisiko: For norske investorer påvirker GBP/NOK-kursen avkastningen i norske kroner.
• Politisk risiko: Brexit og fremtidige endringer i britisk handelspolitikk kan påvirke selskapene.
• Moderat vekst: Sammenlignet med teknologitunge indekser som Nasdaq 100, har FTSE 100 hatt lavere vekst de siste tiårene.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: FTSE 100 er en god indikator for britisk økonomi. Selv om indeksen består av britiske selskaper, henter mange av dem mesteparten av inntektene sine utenlands. Derfor kan FTSE 100 stige selv om den britiske økonomien går dårlig, dersom pundet svekker seg eller globale markeder er sterke. For å måle britisk økonomi er FTSE 250 (som har større innenlandsk eksponering) ofte mer relevant.

Misforståelse 2: Indeksen er lett å kopiere for norske investorer uten valutarisiko. Mange norske investorer kjøper ETF-er i FTSE 100 uten å tenke på valutaeksponeringen. Som vist i eksemplet over, kan svingninger i GBP/NOK ha stor betydning for avkastningen i NOK. Det finnes valutasurede ETF-er, men de har høyere kostnader.

Misforståelse 3: FTSE 100 er tryggere enn andre indekser fordi den består av store, etablerte selskaper. Store selskaper kan også oppleve store fall, som under finanskrisen i 2008 eller pandemien i 2020. Indeksen er ikke immun mot markedsrisiko, og investorer bør fortsatt ha en langsiktig horisont og spre risikoen på tvers av flere indekser og aktivaklasser.

Oppsummering

FTSE 100 er en av verdens mest kjente aksjeindekser og gir et nyttig innblikk i det britiske og globale aksjemarkedet. For norske investorer kan den være et godt supplement til en portefølje, spesielt for å oppnå eksponering mot store internasjonale selskaper med høyt utbytte. Samtidig må man være oppmerksom på valutarisiko og sektorkonsentrasjon.

Indeksen har en lang historie med perioder med både sterk vekst og dype korreksjoner. For den som ønsker en passiv investering med lave kostnader, er ETF-er som følger FTSE 100 et godt valg. Men som med alle investeringer bør man vurdere egne mål, risikotoleranse og tidshorisont før man allokerer kapital.

Husk at FTSE 100 ikke er et mål på britisk økonomi alene, men snarere en global indeks notert i London. Den kan derfor spille en annen rolle i en portefølje enn en indeks som kun følger norske aksjer.