Fremoverskuende P/B – forstå fremtidsrettet verdivurdering av aksjer

Hva er fremoverskuende P/B?

Fremoverskuende P/B (forward price-to-book) er en variant av det klassiske P/B-nøkkeltallet. Mens tradisjonell P/B bruker bokført verdi per aksje fra siste regnskap, benytter den fremoverskuende versjonen analytikernes forventninger til bokført verdi per aksje for det kommende regnskapsåret. Dette gjør at investorer får et bilde av hvordan aksjen prises i forhold til selskapets forventede egenkapital frem i tid.

Norsk finanspresse og meglerhus bruker ofte fremoverskuende P/B for å vurdere aksjer i banker, forsikringsselskaper og andre selskaper der bokført verdi er en sentral verdi-driver. For eksempel kan DNB eller Storebrand bli analysert med dette nøkkeltallet fordi store deler av verdiene deres ligger i balansen, ikke i immaterielle rettigheter.

Nøkkeltallet er spesielt nyttig når et selskap forventes å øke egenkapitalen betydelig gjennom overskudd eller emisjoner, eller når det har store svingninger i bokført verdi fra år til år. Ved å se fremover unngår man å basere seg på utdaterte tall.

Forstå fremoverskuende P/B

For å forstå fremoverskuende P/B må man først ha grep om bokført verdi. Bokført verdi er selskapets egenkapital per aksje slik den fremkommer i balansen. Den historiske P/B forteller hvor mye markedet betaler for hver krone av denne bokførte egenkapitalen. En historisk P/B på 1,5 betyr at aksjen handles til 50 % over bokført verdi.

Fremoverskuende P/B erstatter den historiske bokførte verdien med en forventet verdi. Forventningene hentes gjerne fra konsensusestimat blant analytikere eller fra selskapets egne prognoser. Hvis analytikere tror at DNB vil øke egenkapitalen per aksje fra 120 kroner til 130 kroner i løpet av neste år, vil fremoverskuende P/B bruke 130 kroner i nevneren.

Dette gir et mer dynamisk bilde. Dersom aksjekursen stiger fordi selskapet tjener mer penger, vil historisk P/B se dyrere ut, mens fremoverskuende P/B kan forbli stabil eller til og med falle hvis inntjeningen øker raskere enn kursen. Derfor er nøkkeltallet populært blant investorer som fokuserer på fremtidig verdiskaping.

Hvordan fungerer fremoverskuende P/B?

Beregningen er enkel: Fremoverskuende P/B = Markedspris per aksje / Forventet bokført verdi per aksje (kommende år). Forventet bokført verdi per aksje finner man oftest ved å ta selskapets forventede egenkapital ved årsslutt og dele på antall utestående aksjer.

La oss ta et tenkt norsk selskap, Norsk Eiendom AS. Aksjen koster 80 kroner. Ved siste årsskifte var bokført verdi per aksje 100 kroner, så historisk P/B er 0,8. Analytikerne forventer at bokført verdi per aksje synker til 90 kroner neste år på grunn av planlagte utbytter og lavere overskudd. Fremoverskuende P/B blir da 80 / 90 = 0,89. Nøkkeltallet viser at aksjen fortsatt handles under bokført verdi, men gapet er mindre når man ser fremover.

Investorer bør være oppmerksomme på at forventet bokført verdi er et estimat. Ulike analytikere kan ha forskjellige syn, og konsensusestimatet kan endre seg raskt. Derfor er det vanlig å bruke flere kilder og sammenligne med historiske trender. Noen meglerhus oppgir fremoverskuende P/B for de neste to til tre årene.

Historisk bakgrunn

P/B-nøkkeltallet har røtter tilbake til Benjamin Grahams verdsettelsesteori på 1930-tallet. Graham mente at bokført verdi ga et solid anker for verdsettelse av aksjer. Tradisjonell P/B ble raskt standard, men etter hvert så investorer at historiske tall ofte var utdaterte, spesielt i perioder med rask vekst eller store endringer i egenkapitalen.

På 1990-tallet, med fremveksten av mer sofistikerte analytikermiljøer og tilgang til konsensusestimat, begynte meglerhus å publisere fremoverskuende multipler. I Norge ble dette vanlig særlig etter årtusenskiftet, da Oslo Børs fikk flere finansselskaper notert og etterspørselen etter mer presise verdsettelsesverktøy økte.

I dag er fremoverskuende P/B en standard i analyseverktøy som Bloomberg, FactSet og norske nettsteder som Finansavisen og TDN. Det har blitt spesielt viktig i banksektoren, der regulatoriske krav til egenkapital gjør at bokført verdi endrer seg forutsigbart.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Fjordbank ASA. Aksjen handles for 150 kroner. Siste rapporterte bokført verdi per aksje var 200 kroner, så historisk P/B er 0,75. Banken har de siste årene hatt god inntjening og forventes å øke egenkapitalen. Analytikernes konsensus for neste års bokførte verdi per aksje er 220 kroner.

Fremoverskuende P/B = 150 / 220 = 0,68. Dette er lavere enn den historiske P/B på 0,75, noe som indikerer at aksjen kan være enda rimeligere målt mot forventet egenkapital. Investorer kan tolke dette som et signal om at markedet ikke fullt ut priser inn den forventede veksten i bokført verdi.

Vi kan sammenligne med en konkurrent, Kystbank ASA, som har historisk P/B på 1,2 og fremoverskuende P/B på 1,1. Forskjellen mellom de to bankene viser at Fjordbank ser billigere ut både historisk og fremoverskuende, men investorer må også vurdere kvaliteten på inntjeningen, risikonivået og utbyttepolitikken før de tar en beslutning.

Fordeler og ulemper

Fordelene med fremoverskuende P/B er flere. For det første gir det et mer relevant bilde av verdsettelsen fordi det ser fremover i stedet for bakover. For det andre kan det fange opp effekten av forventet vekst eller nedgang i egenkapitalen. For det tredje er det nyttig for sammenligning av selskaper i samme bransje når de har ulik vekstprofil.

Ulempene er knyttet til usikkerhet. Forventet bokført verdi er nettopp en forventning, og den kan slå feil. Hvis selskapet overrasker negativt, kan fremoverskuende P/B stige kraftig i ettertid. I tillegg krever nøkkeltallet tilgang til pålitelige konsensusestimat, noe som ikke alltid er tilgjengelig for mindre selskaper på Oslo Børs.

En annen ulempe er at fremoverskuende P/B ikke tar hensyn til kvaliteten på egenkapitalen. To selskaper kan ha samme fremoverskuende P/B, men det ene kan ha høy gjeld og dårlig inntjening, mens det andre er solid. Derfor bør nøkkeltallet alltid brukes sammen med andre analyser som egenkapitalavkastning (ROE) og gjeldsgrad.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at fremoverskuende P/B er bedre enn historisk P/B i alle situasjoner. Det stemmer ikke. For selskaper med stabil egenkapital og lite endring fra år til år gir historisk P/B like god informasjon, og den er basert på faktiske tall i stedet for estimater.

En annen misforståelse er at lav fremoverskuende P/B automatisk betyr at aksjen er billig. Hvis forventet bokført verdi er for høyt anslått, kan nøkkeltallet være misvisende. For eksempel kan et selskap som planlegger en stor emisjon få økt forventet bokført verdi, men samtidig fortynne eksisterende aksjonærer. Da kan fremoverskuende P/B se lav ut, men reell verdi per aksje kan være lavere.

Noen tror også at fremoverskuende P/B kan brukes for alle typer selskaper. I praksis er det mest relevant for selskaper med store materielle eiendeler, som banker, eiendomsselskaper og forsikring. For teknologiselskaper med mye immaterielle verdier er P/B generelt mindre nyttig, og fremoverskuende versjonen gir lite ekstra innsikt.

Oppsummering

Fremoverskuende P/B er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å vurdere aksjer i et fremtidsrettet perspektiv. Ved å erstatte historisk bokført verdi med forventet fremtidig bokført verdi får man et mer dynamisk bilde av verdsettelsen, spesielt for selskaper der egenkapitalen endrer seg raskt.

Nøkkeltallet er enkelt å beregne, men krever tilgang til pålitelige estimater. Det bør alltid brukes sammen med andre analyser og sammenlignes med bransjesnitt og selskapets egen historie. Husk at forventninger kan slå feil, og at lav fremoverskuende P/B ikke er en garanti for god avkastning.

For norske investorer er fremoverskuende P/B spesielt nyttig ved analyse av banker og finansselskaper på Oslo Børs, men kan også anvendes på andre kapitaltunge bransjer. Ved å kombinere dette nøkkeltallet med for eksempel fremoverskuende P/E og ROE, får man en mer helhetlig forståelse av selskapets verdi.