Fremoverskuende earnings yield – Forstå forventet avkastning

Hva er fremoverskuende earnings yield?

Fremoverskuende earnings yield, på engelsk ofte kalt forward earnings yield, er et finansielt nøkkeltall som måler forventet inntjening per aksje (EPS) de neste tolv månedene i forhold til dagens aksjekurs. Tallet uttrykkes som en prosentsats og er det motsatte av fremoverskuende P/E (price/earnings). Mens tradisjonell earnings yield bruker historisk inntjening, ser den fremoverskuende versjonen fremover og bygger på analytikeres konsensusestimater.

For en investor som vurderer å kjøpe en aksje, sier fremoverskuende earnings yield noe om hvilken «løpende avkastning» selskapets inntjening gir på investeringen – forutsatt at estimatene holder. Jo høyere prosent, desto mer tjener selskapet i forhold til prisen du betaler. Dette gjør tallet spesielt nyttig i en periode der rentenivået endrer seg, fordi du kan sammenligne direkte med for eksempel renten på en statsobligasjon.

I Norge har fremoverskuende earnings yield blitt stadig mer populært blant analytikere og fondsforvaltere, særlig etter finanskrisen i 2008 da fokuset på fremtidig inntjening økte. Det er et verktøy som hjelper deg å skille mellom aksjer som ser billige ut på historiske tall, men som faktisk er dyre når man tar hensyn til ventet resultatnedgang.

Forstå fremoverskuende earnings yield

For å forstå fremoverskuende earnings yield må du først være komfortabel med begrepet earnings per share (EPS) – altså overskudd per aksje. Når analytikere anslår hva et selskap vil tjene per aksje de neste tolv månedene, kaller vi det forward EPS. Deler du forward EPS på dagens aksjekurs, får du fremoverskuende earnings yield.

Tenk på det som en «inntjeningsrente». Hvis du kjøper en aksje til 200 kroner og forventet EPS er 20 kroner, er yielden 10 prosent. Det betyr at for hver krone du investerer, forventer selskapet å tjene 10 øre i løpet av året. Dette kan du sammenligne med renten du får i banken eller på en obligasjon. Hvis banken gir 3 prosent, fremstår aksjen som mer attraktiv – men du må også ta høyde for at aksjer er mer risikable.

En viktig nyanse er at tallet bygger på forventninger, ikke sikkerhet. Analytikere kan ta feil, og selskaper kan overraske positivt eller negativt. Derfor bruker erfarne investorer ofte en margin of safety – de krever en høyere fremoverskuende earnings yield enn risikofri rente for å kompensere for usikkerheten.

Sammenhengen med P/E er enkel: Hvis fremoverskuende P/E er 10, er fremoverskuende earnings yield 10 prosent (1/10). Jo lavere P/E, jo høyere yield, og omvendt. Dette gjør yielden til et intuitivt mål for verdsettelse, spesielt i rentefølsomme sektorer som bank og eiendom.

Hvordan fungerer fremoverskuende earnings yield?

Beregningen er rett frem: Fremoverskuende earnings yield = (Estimert EPS for neste 12 måneder / Aksjekurs) × 100. Estimatene finner du i kvartalsrapporter, på finansportaler eller i analyser fra meglerhus. For norske selskaper som Equinor, DNB eller Norsk Hydro publiserer ofte flere analytikere sine anslag, og et gjennomsnitt (konsensus) brukes som grunnlag.

Når du har regnet ut yielden, kan du sammenligne den med risikofri rente – i Norge gjerne 10-års statsobligasjonsrente. Differansen kalles risikopremie. En tommelfingerregel er at aksjemarkedet historisk har gitt en risikopremie på 4–6 prosent over risikofri rente. Hvis fremoverskuende earnings yield for Oslo Børs er 8 prosent og 10-årsrenten er 3 prosent, er risikopremien 5 prosent – noe som anses som normalt.

Det finnes også en variant der du bruker selskapets egen guiding (ledelsens forventninger) i stedet for analytikernes estimater. Dette kan være nyttig for selskaper med god track record på prognoser. Men vær oppmerksom på at ledelsen ofte har insentiv til å være optimistiske.

En praktisk bruk er å screene aksjer med høy fremoverskuende earnings yield innenfor samme sektor. For eksempel kan du sammenligne DNB, Sparebank 1 SR-Bank og Nordea for å se hvilken bank som gir best forventet inntjening per krone investert. Men husk å også se på kvalitetsfaktorer som egenkapitalandel og utlånsvekst.

Historisk bakgrunn

Earnings yield som konsept ble popularisert av Benjamin Graham, far til verdibasert investering, på 1930-tallet. Graham brukte historisk inntjening for å finne aksjer som var billige i forhold til fortjenesten. Fremoverskuende earnings yield er en videreutvikling som ble mer utbredt på 1990-tallet, da datakraft og tilgang til analytikerestimater ble allemannseie.

I Norge fikk begrepet fotfeste etter IT-krakket i 2000, da investorer ble mer opptatt av fremtidig inntjening fremfor historiske tall. Spesielt i oljesektoren, der inntjeningen er svært sensitiv for råvarepriser, ble fremoverskuende earnings yield et viktig verktøy for å prise aksjer som Equinor og Aker BP.

Under finanskrisen i 2008 viste fremoverskuende earnings yield seg som en tidlig indikator på problemer. Da estimatene ble kraftig nedjustert, steg yielden kunstig fordi aksjekursene falt raskere enn estimatene ble oppdatert. Dette skapte falske billige signaler for investorer som ikke justerte for usikkerheten.

I dag er fremoverskuende earnings yield en standardkomponent i de fleste aksjeanalyseplattformer, og Norges Bank Investment Management (NBIM) bruker det aktivt i sin verdsettelse av aksjer. Det er også et sentralt element i den såkalte FED-modellen, som sammenligner aksjemarkedets earnings yield med obligasjonsrenter for å vurdere om markedet er over- eller underpriset.

Praktisk eksempel

La oss se på DNB, Norges største bank. Per 1. mars 2025 er aksjekursen cirka 220 kroner. Analytikernes konsensus for EPS i 2025 er 24 kroner. Da blir fremoverskuende earnings yield: (24 / 220) × 100 = 10,9 prosent. Samtidig er 10-års statsobligasjonsrente i Norge 3,5 prosent. Risikopremien blir 10,9 % – 3,5 % = 7,4 prosent.

Sammenligner vi med en konkurrent som Sparebank 1 SR-Bank, som har kurs 150 kroner og estimert EPS 15 kroner, blir yielden 10,0 prosent. DNB ser dermed ut til å gi en litt høyere forventet avkastning, men du må også vurdere forskjeller i risikoprofil, utbyttepolitikk og vekstmuligheter.

Nedenfor er en tabell som viser fremoverskuende earnings yield for tre norske selskaper per mars 2025 (tallene er illustrerende):

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Fremoverskuende earnings yield gir et fremtidsrettet perspektiv, i motsetning til historiske nøkkeltall som kan være utdaterte.
• Det er enkelt å sammenligne med rentenivået, noe som gjør det nyttig i makroanalyse og sektorrotasjon.
• Tallet kan brukes som et filter for å finne potensielt undervurderte aksjer, spesielt i kombinasjon med vekstestimater.
• Det er lett å forstå for nybegynnere fordi prosentformen er intuitiv.

Ulemper:

• Estimatene er usikre og kan endre seg raskt, spesielt i sykliske bransjer som olje og shipping.
• Yielden tar ikke hensyn til selskapets gjeldsgrad eller kontantstrøm – et selskap med høy gjeld kan ha høy yield, men være risikabelt.
• Sammenligning med risikofri rente forutsetter at aksjer og obligasjoner er substitutter, noe de ikke alltid er på kort sikt.
• Fremoverskuende earnings yield kan være misvisende i perioder med ekstreme markedsforhold, for eksempel under en resesjon når estimatene er svært usikre.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at fremoverskuende earnings yield er en garantert avkastning. Det er den ikke – den er kun et forventningsbasert mål. Hvis selskapet tjener mindre enn estimert, blir den faktiske avkastningen lavere. Investorer som kjøper aksjer utelukkende basert på høy yield uten å vurdere kvaliteten på estimatene, kan bli skuffet.

En annen misforståelse er at høy yield alltid betyr billig aksje. En aksje kan ha høy yield fordi markedet forventer at inntjeningen skal falle (såkalt «value trap»). For eksempel kan et syklisk selskap ha høy yield på toppen av en konjunktursyklus, men når inntjeningen faller, stiger P/E og yielden synker. Det er derfor viktig å forstå hvor i syklusen selskapet befinner seg.

Noen tror også at fremoverskuende earnings yield er det samme som utbytteyield. Det er feil. Utbytteyield viser hvor mye av overskuddet som deles ut til aksjonærene, mens earnings yield viser hele overskuddet (både utdelt og tilbakeholdt). Et selskap kan ha høy earnings yield, men lav utbytteyield fordi det reinvesterer overskuddet i vekst.

Til slutt: Mange antar at fremoverskuende earnings yield er statisk. I virkeligheten endrer den seg hver dag med aksjekursen og hver gang nye estimater publiseres. En aksje som i dag har 10 prosent yield, kan om en måned ha 8 prosent hvis kursen stiger uten at estimatene endres.

Oppsummering

Fremoverskuende earnings yield er et kraftfullt og intuitivt verktøy for å vurdere aksjers forventede avkastning i forhold til prisen. Ved å sammenligne yielden med risikofri rente får du et mål på hvor mye mer du får betalt for å ta aksjerisiko. Tallet er spesielt nyttig i perioder med renteendringer, for eksempel når Norges Bank setter opp eller ned styringsrenten.

For å bruke det riktig må du være bevisst på at estimatene er usikre og at yielden må sees i sammenheng med andre faktorer som vekst, gjeld og bransje. En høy yield alene er ikke nok til å konkludere med at en aksje er et kjøp. Kombiner gjerne med analyse av selskapets konkurransefortrinn, ledelse og historiske resultater.

I en norsk kontekst er fremoverskuende earnings yield et nyttig supplement til tradisjonelle nøkkeltall. Enten du er nybegynner eller erfaren investor, kan du bruke det til å raskt få et inntrykk av om en aksje er dyr eller billig i forhold til forventningene. Husk bare å oppdatere tallene jevnlig og alltid ha et kritisk blikk på estimatene.