Hva er free float?

Free float, også kalt public float eller fri flyt, er den andelen av et selskaps aksjer som er tilgjengelig for handel på det åpne markedet. Ikke alle aksjer i et selskap kan fritt kjøpes og selges av allmennheten. Store eierposter som tilhører grunnleggere, staten, ansatte med lock-up-avtaler, eller strategiske investorer regnes som låste aksjer (restricted shares). Disse aksjene er ikke en del av free float.

For å forstå free float må vi først skille mellom totalt antall utstedte aksjer, utestående aksjer og free float. Totalt antall aksjer er alle aksjer selskapet har registrert. Utestående aksjer er aksjer som faktisk er i hendene på aksjonærene (inkludert store eiere). Free float er igjen en undergruppe av utestående aksjer, nemlig de som er fritt omsettelige.

I praksis er free float det som skaper likviditet i aksjen. Uten free float ville det ikke vært mulig for vanlige investorer å handle aksjen på børsen. Derfor er free float et sentralt begrep for alle som vurderer å investere i enkeltaksjer eller følger indeksfond.

Forstå free float

Free float har stor betydning for hvordan aksjer prises og handles. Når free float er høy, er det mange aksjer i omløp, noe som vanligvis gir lavere volatilitet og mindre forskjell mellom kjøps- og salgskurs (spread). En høy free float gjør det også lettere for store investorer som pensjonsfond å bygge opp eller redusere posisjoner uten å påvirke kursen for mye.

Motsatt kan en lav free float føre til større kursutslag. Hvis få aksjer er tilgjengelige, kan selv små kjøps- eller salgsordrer flytte kursen betydelig. Dette er typisk for selskaper med en dominerende hovedeier, som for eksempel Equinor hvor den norske staten eier 67 % av aksjene. Da er free float bare rundt 33 %, noe som gjør aksjen mindre likvid enn den totale markedsverdien skulle tilsi.

Free float påvirker også hvordan selskaper blir vektet i aksjeindekser. Indeksleverandører som MSCI, FTSE og Oslo Børs bruker free float-justert markedsverdi i stedet for total markedsverdi. Det betyr at et selskap med stor total markedsverdi, men lav free float, får en lavere vekt i indeksen. Dette sikrer at indeksen bedre gjenspeiler hva som faktisk er tilgjengelig for investorer.

Hvordan fungerer free float?

Beregningen av free float er i prinsippet enkel: free float = utestående aksjer – restricted shares. Restricted shares omfatter typisk aksjer eid av:

  • Grunnleggere og ledende ansatte (ofte med lock-up-avtaler)
  • Staten eller andre offentlige institusjoner
  • Strategiske investorer med eierandel over en viss terskel (ofte 5 % eller 10 %)
  • Aksjer i egne beholdning (egne aksjer)
  • For å illustrere kan vi ta et tenkt norsk selskap, Norsk Teknologi AS. Selskapet har 100 millioner utestående aksjer. Grunnleggeren eier 40 millioner, ansatte har til sammen 10 millioner i lock-up, og et pensjonsfond eier 5 millioner strategisk. Restricted shares utgjør da 40 + 10 + 5 = 55 millioner aksjer. Free float blir 100 – 55 = 45 millioner aksjer, eller 45 %.

    Free float-markedsverdi får vi ved å multiplisere free float-aksjer med gjeldende aksjekurs. Hvis aksjekursen er 200 NOK, er total markedsverdi 20 milliarder NOK, mens free float-markedsverdi er 9 milliarder NOK. Det er denne justerte verdien som brukes i indeksberegninger.

    En tabell kan oppsummere forskjellene:

    AksjetypeAntall aksjerAndel
    Totalt utstedte aksjer100 000 000100 %
    Utestående aksjer100 000 000100 %
    Restricted shares55 000 00055 %
    Free float45 000 00045 %
    Legg merke til at free float ikke er statisk. Den endrer seg når store eiere kjøper eller selger aksjer, når lock-up-perioder utløper, eller ved emisjoner. Derfor oppdaterer indeksleverandører free float-beregningene regelmessig, ofte kvartalsvis.

    Historisk bakgrunn

    Free float-metodikken ble utbredt på 2000-tallet, særlig etter at MSCI og FTSE begynte å bruke free float-justerte indekser. Før dette ble indekser basert på total markedsverdi, noe som ga uforholdsmessig stor vekt til selskaper med store, låste eierposter. For eksempel kunne et selskap der staten eide 90 % likevel få en høy indeksvekt, til tross for at investorer knapt kunne handle aksjen.

    I Norge har Oslo Børs fulgt etter. OBX-indeksen, som består av de 25 mest omsatte aksjene, vektes basert på free float-justert markedsverdi. Dette sikrer at indeksen er representativ for det faktiske investeringsuniverset. Også norske indeksfond og ETF-er benytter free float-vekter for å unngå å måtte kjøpe aksjer som ikke er tilgjengelige.

    Overgangen til free float-metodikk var ikke uten kontroverser. Noen selskaper med lav free float opplevde at indeksvekten ble kraftig redusert, noe som førte til salgspress fra passive fond. Likevel har metoden blitt standard i dag, og den anses som mer rettferdig for investorer.

    Praktisk eksempel

    La oss se på et reelt norsk eksempel: Equinor ASA. Equinor har totalt omtrent 3,3 milliarder utestående aksjer. Den norske staten eier via Nærings- og fiskeridepartementet 67 % av aksjene. I tillegg har selskapet egne aksjer og noen strategiske eiere. Restricted shares utgjør dermed godt over 70 %. Free float er anslått til rundt 30 %, tilsvarende cirka 1 milliard aksjer.

    Med en aksjekurs på 300 NOK (hypotetisk) blir total markedsverdi 990 milliarder NOK, mens free float-markedsverdi er 300 milliarder NOK. Det betyr at i en free float-justert indeks som OBX, vil Equinors vekt være langt lavere enn om man brukte total markedsverdi. Dette er viktig for investorer som følger indeksfond, fordi fondet faktisk kan kjøpe den andelen av aksjene som er tilgjengelig.

    Et annet eksempel er et mindre selskap som Kahoot! (før det ble kjøpt opp). Kahoot hadde en periode svært lav free float fordi gründerne og venturekapitalister satt på store poster. Dette førte til stor volatilitet og høye kursutslag ved nyhetsslipp. For daytradere var dette en utfordring, mens langsiktige investorer måtte være tålmodige med likviditeten.

    En graf som sammenligner free float og daglig omsetning for norske selskaper ville vist en klar positiv korrelasjon: Jo høyere free float, desto høyere omsetning. For eksempel har DNB (høy free float) en mye høyere daglig omsetning enn et selskap med lav free float som Aker BP (hvor Aker eier en stor andel).

    Fordeler og ulemper

    Fordeler med å forstå free float:

  • Bedre likviditetsvurdering: Investorer kan raskt se om en aksje er lett omsettelig.
  • Mer presis indeksvekt: Indeksfond blir mer representative for det som faktisk kan handles.
  • Mindre risiko for kursmanipulasjon: Ved høy free float er det vanskeligere for enkeltaktører å påvirke kursen.
  • Enklere å sammenligne selskaper på tvers av land og sektorer.
  • Ulemper og begrensninger:

  • Free float kan være misvisende for selskaper med spredt eierskap, men der store eiere likevel ikke handler aktivt.
  • Definisjonen av restricted shares varierer mellom indeksleverandører. Noen bruker 5 %-terskel, andre 10 %.
  • Free float endrer seg over tid, noe som kan føre til uventede justeringer i indeksvekter.
  • For selskaper med svært lav free float kan det være vanskelig å få plass i indekser, noe som reduserer interessen fra institusjonelle investorer.
Til tross for ulempene er free float et av de mest nyttige verktøyene for å vurdere en aksjes likviditet og egnethet for ulike investeringsstrategier.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Free float er det samme som utestående aksjer. Nei, utestående aksjer inkluderer alle aksjer i hendene på aksjonærer, også de som er låst. Free float er kun den delen som er fritt omsettelig.

Misforståelse 2: Free float bestemmes av børsen. Børsen setter regler for rapportering, men free float er et resultat av selskapets eierstruktur. Store eiere velger selv om de vil selge eller holde.

Misforståelse 3: Høy free float betyr alltid lav volatilitet. Generelt ja, men andre faktorer som nyheter, bransje og selskapets størrelse spiller også inn. Et selskap med høy free float kan fortsatt være volatilt hvis det er mye usikkerhet.

Misforståelse 4: Free float er konstant. Free float endrer seg ved større eierskifter, emisjoner, lock-up-utløp og tilbakekjøp av aksjer. Investorer bør følge med på endringer.

Oppsummering

Free float er en sentral nøkkelindikator for alle aksjeinvestorer. Den forteller hvor mange aksjer som faktisk er tilgjengelige for handel, og påvirker dermed likviditet, volatilitet og indeksvekter. For nybegynnere er det viktig å forstå at ikke alle aksjer i et selskap kan handles fritt, og at free float-justert markedsverdi ofte er mer relevant enn total markedsverdi.

Ved å analysere free float kan du unngå å havne i aksjer med dårlig likviditet, og du får et bedre grunnlag for å vurdere risiko. Husk at free float ikke er konstant – hold deg oppdatert på endringer i eierstrukturen til selskapene du investerer i.

Til slutt: Free float er et verktøy, ikke en fasit. Bruk det sammen med andre analysemetoder for å ta gode investeringsbeslutninger.