Hva er Free cash flow yield?

Free cash flow yield, ofte forkortet FCF-yield, er et finansielt nøkkeltall som sammenligner et selskaps frie kontantstrøm per aksje med markedsprisen per aksje. Mens P/E-tallet ser på regnskapsmessig resultat, fokuserer FCF-yield på den faktiske kontantstrømmen selskapet sitter igjen med etter at nødvendige investeringer er gjort. Dette gjør tallet mindre utsatt for kreativ regnskapsføring og engangsposter.

For å forstå FCF-yield må man først vite hva fri kontantstrøm (free cash flow, FCF) er. FCF beregnes som driftskontantstrøm minus investeringer i varige driftsmidler (capex). Det representerer de pengene selskapet kan bruke til utbytte, tilbakekjøp av aksjer, nedbetaling av gjeld eller nye investeringer uten å måtte låne mer.

FCF-yield uttrykkes som en prosent. En yield på 5 % betyr at for hver krone du investerer i aksjen, genererer selskapet 5 øre i fri kontantstrøm årlig. Jo høyere yield, desto mer kontantstrøm får du per investert krone – alt annet likt.

Forstå Free cash flow yield

FCF-yield er et verdsettelsesverktøy som hjelper investorer å vurdere om en aksje er billig eller dyr i forhold til selskapets evne til å generere penger. I motsetning til resultatbaserte mål som P/E, tar FCF-yield hensyn til at selskaper må investere for å opprettholde eller vokse virksomheten. Et selskap med høy resultatvekst, men som samtidig bruker enorme summer på nytt utstyr eller forskning, kan ha lav fri kontantstrøm.

Tenk deg to norske selskaper: et modent kraftselskap med stabile kontantstrømmer og et teknologiselskap i rask vekst. Kraftselskapet vil typisk ha høy FCF-yield fordi det investerer lite relativt til inntjeningen. Teknologiselskapet kan ha lav eller negativ FCF-yield fordi det pumper penger inn i vekst. Det betyr ikke nødvendigvis at teknologiselskapet er en dårlig investering – det kan gi høy avkastning senere når veksten avtar.

FCF-yield er derfor mest nyttig for modne, kontantstrømrike selskaper. For vekstselskaper bør man heller se på fremtidig potensial for fri kontantstrøm. Tallet kan også variere mye mellom sektorer. Ifølge data fra Bloomberg for S&P 500-selskaper (desember 2023) hadde energisektoren høyest median FCF-yield av alle 11 sektorer, mens IT og helse ofte ligger lavere.

Hvordan fungerer Free cash flow yield?

Beregningen av FCF-yield er enkel: du tar selskapets frie kontantstrøm per aksje og deler på aksjekursen. Formelen kan også skrives som:

FCF-yield = Fri kontantstrøm per aksje / Markedspris per aksje

Alternativt kan du bruke totale tall:

FCF-yield = Fri kontantstrøm / Markedsverdi (market cap)

Markedsverdi er antall utestående aksjer multiplisert med aksjekursen. Noen analytikere foretrekker å bruke enterprise value (EV) i stedet for markedsverdi, fordi EV inkluderer både egenkapital og gjeld. Da får man FCF-yield basert på hele selskapsverdien, noe som gir et mer konservativt bilde for selskaper med mye gjeld.

La oss ta et eksempel med et norsk selskap. Equinor hadde i 2023 en fri kontantstrøm på omtrent 150 milliarder NOK. Med en markedsverdi på rundt 800 milliarder NOK blir FCF-yielden 150 / 800 = 18,75 %. Det betyr at for hver krone aksjen er verdt, genererer Equinor nesten 19 øre i fri kontantstrøm. Til sammenligning kan et selskap som Telenor ha en lavere yield, kanskje 5-7 %, avhengig av investeringsnivå og resultater.

En tabell kan tydeliggjøre sammenhengen:

SelskapFri kontantstrøm (mrd NOK)Markedsverdi (mrd NOK)FCF-yield
Equinor15080018,75 %
Telenor203006,67 %
Norsk Hydro1512012,50 %
Husk at disse tallene er forenklede og kun ment som illustrasjon. Faktiske tall varierer over tid.

Historisk bakgrunn

FCF-yield ble først populært blant verdiinvestorer på 1990- og 2000-tallet, da flere begynte å stille spørsmål ved påliteligheten til tradisjonelle resultatmål som P/E. Etter regnskapsskandalene tidlig på 2000-tallet (Enron, WorldCom) økte interessen for kontantstrømbaserte mål fordi kontantstrøm er vanskeligere å manipulere enn resultat.

I Norge har FCF-yield blitt mer utbredt de siste ti årene, spesielt i forbindelse med analyser av olje- og energiselskaper. Oljeprisfallet i 2014-2016 tvang frem fokus på kontantstrøm og kostnadskontroll, og investorer begynte å verdsette selskaper med høy FCF-yield høyere.

I dag brukes FCF-yield av både aksjeanalytikere og fondsforvaltere som et av flere verktøy i verdsettelsesarsenalet. Flere børshandlede fond (ETF-er) i USA, som VictoryShares Free Cash Flow ETF (VFLO), er bygget rundt nettopp høy FCF-yield. Dette viser at metoden har fått fotfeste også i den passive forvaltningen.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk industriselskap, «Norsk Industri AS». Selskapet har 10 millioner utestående aksjer, en aksjekurs på 200 NOK, og dermed en markedsverdi på 2 milliarder NOK. I det siste regnskapsåret rapporterte de driftskontantstrøm på 400 millioner NOK og investerte 150 millioner NOK i nye maskiner (capex). Fri kontantstrøm blir da 400 – 150 = 250 millioner NOK.

Per aksje: 250 millioner / 10 millioner = 25 NOK per aksje. FCF-yield = 25 / 200 = 12,5 %.

Hva forteller dette? En yield på 12,5 % er relativt høy. Det kan bety at aksjen er undervurdert, eller at markedet forventer lavere kontantstrøm fremover (for eksempel på grunn av fallende etterspørsel). For å vurdere bærekraften må vi se på historiske trender:

ÅrFri kontantstrøm per aksje (NOK)Aksjekurs (NOK)FCF-yield
20212018011,1 %
20222219011,6 %
20232520012,5 %
Yielden har økt jevnt, noe som kan skyldes både høyere kontantstrøm og stabil kurs. Hvis selskapet samtidig har lav gjeld og gode utsikter, kan dette være et positivt signal. Men hvis kontantstrømmen er drevet av midlertidige faktorer (f.eks. salg av eiendeler), bør man være forsiktig.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • FCF-yield er mindre påvirket av regnskapsmessige skjønn og engangsposter enn P/E.
  • Den fokuserer på selskapets evne til å generere penger, noe som er avgjørende for utbytte, tilbakekjøp og gjeldsnedbetaling.
  • Tallet kan sammenlignes på tvers av selskaper og sektorer, spesielt når man bruker enterprise value.
  • Høy FCF-yield har historisk vært en god indikator på fremtidig avkastning for modne selskaper.

    • Ulemper:

  • FCF-yield kan være volatil fordi capex varierer mye fra år til år. Et selskap som bygger en ny fabrikk ett år, får plutselig svært lav FCF.
  • For vekstselskaper med negative kontantstrømmer gir tallet lite mening (negativ yield).
  • Selskaper kan øke FCF-yield på kort sikt ved å kutte nødvendige investeringer, noe som skader langsiktig vekst.
  • Sektorvariasjoner kan gjøre sammenligninger upålitelige uten justeringer.
En oppsummerende tabell:
AspektFordelUlempe
ManipulasjonVanskelig å manipulere kontantstrømCapex kan utsettes eller fremskyndes
SammenligningGodt på tvers av sektorer (med EV)Store sektorvariasjoner i normalt nivå
FremtidsutsikterIndikerer kontantstrømeffektivitetTar ikke hensyn til vekstpotensial
Bruk for vekstLite relevant for negative kontantstrømmerKan straffe selskaper i investeringsfase

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy FCF-yield alltid betyr at aksjen er et godt kjøp. Det stemmer ikke nødvendigvis. En høy yield kan skyldes at markedet priser inn en forventning om fallende kontantstrøm (for eksempel på grunn av utfasing av et produkt). Man må alltid vurdere om kontantstrømmen er bærekraftig.

En annen misforståelse er at FCF-yield kan erstatte P/E fullstendig. Selv om FCF-yield har fordeler, gir P/E et bilde av inntjening som også er relevant. For finansielle selskaper (banker, forsikring) er FCF-yield ofte mindre nyttig fordi kontantstrømmen er påvirket av regulatoriske krav og utlånsaktivitet.

Noen tror også at FCF-yield er det samme som utbytteandel. Det er feil. Utbytteandel sammenligner utbytte per aksje med resultat per aksje, mens FCF-yield sammenligner fri kontantstrøm med aksjekurs. Et selskap kan ha høy FCF-yield, men likevel velge å ikke betale utbytte – pengene kan brukes til tilbakekjøp eller investeringer.

Til slutt: Mange glemmer at FCF-yield er et historisk mål. Fremtidig kontantstrøm kan avvike betydelig. Derfor bør man alltid supplere med analyser av fremtidsutsikter, konkurranseposisjon og ledelsens kapitalallokeringsstrategi.

Oppsummering

Free cash flow yield er et kraftfullt verktøy for investorer som ønsker å måle hvor mye kontantstrøm et selskap genererer i forhold til aksjekursen. Det gir et mer realistisk bilde av selskapets finansielle helse enn P/E, fordi det ser bort fra ikke-kontante poster og fokuserer på penger som faktisk kan disponeres.

For norske investorer er FCF-yield spesielt nyttig ved analyse av modne selskaper innen energi, sjømat, kraft og industri – bransjer der kontantstrømmen ofte er stabil og forutsigbar. Husk at tallet må vurderes over tid, sammenlignes med sektorgjennomsnitt og ses i sammenheng med selskapets vekstplaner og gjeldsnivå.

Ingen enkelt nøkkeltall gir hele sannheten. FCF-yield fungerer best som en del av en bredere analyse sammen med P/E, EV/EBITDA, avkastning på investert kapital og kvalitative faktorer. Brukt riktig kan det hjelpe deg å finne aksjer som markedet har oversett – og unngå de som ser billige ut, men som har en kontantstrøm som tørker inn.