Forsikring reassuranseandel - Hva betyr det for investorer?

Hva er forsikring reassuranseandel?

Forsikring reassuranseandel er et regnskapsmessig nøkkeltall som viser hvor stor andel av et forsikringsselskaps premier eller erstatningsansvar som er overført til reassuranse (gjenforsikring). Når et forsikringsselskap tegner en polise for en kunde, påtar det seg en risiko for å betale erstatning ved skade. For å begrense denne risikoen, kan selskapet kjøpe reassuranse fra et annet selskap (reassurandør). Reassuranseandelen uttrykker da forholdet mellom det som er avgitt til reassurandøren og det totale volumet.

I praksis beregnes reassuranseandel ofte som avgitte premier dividert med bruttopremier, multiplisert med 100 prosent. For eksempel, hvis et selskap har 100 millioner kroner i bruttopremier og avgir 20 millioner til reassuranse, er reassuranseandelen 20 prosent. Det betyr at selskapet selv beholder 80 prosent av risikoen og premiene.

Reassuranseandel er en sentral indikator for investorer fordi den sier noe om hvor mye risiko selskapet bærer selv. En lav andel betyr at selskapet beholder det meste av risikoen, noe som kan gi høyere fortjeneste i gode år, men også større tap i dårlige år. En høy andel betyr at selskapet deler risikoen, men også gir fra seg en del av premieinntektene.

Det er viktig å skille mellom reassuranseandel for premier og for erstatningsansvar. I noen tilfeller oppgis andelen av ansvaret som er reassurert, spesielt for store enkeltskader eller katastrofer. Begge målene gir innsikt i selskapets risikostyring.

Forstå forsikring reassuranseandel

For å forstå reassuranseandel må man først kjenne til reassuranse som konsept. Reassuranse er en forsikring for forsikringsselskaper. Ved å kjøpe reassuranse overfører selskapet deler av risikoen mot en premie. Dette gjør at selskapet kan tegne flere forsikringer uten å måtte ha like mye egenkapital, og det beskytter mot uventede store tap.

Reassuranseandel er et mål på graden av risikodeling. En høy andel betyr at selskapet er avhengig av reassurandører for å håndtere risiko. Dette kan være positivt hvis selskapet har en konservativ strategi og ønsker å unngå store svingninger i resultatet. Samtidig gir en høy andel lavere nettopremieinntekter, noe som kan redusere potensiell avkastning på egenkapitalen.

Investorer bør se på reassuranseandel i sammenheng med andre nøkkeltall. For eksempel kan et selskap med lav reassuranseandel ha høy combined ratio (kostnader i forhold til premier) fordi det bærer mer risiko selv. Omvendt kan et selskap med høy reassuranseandel ha lavere combined ratio, men også lavere vekst i nettopremier.

I Norge er reassuranseandel spesielt relevant for skadeforsikringsselskaper som Gjensidige, Tryg og Storebrand. Disse selskapene oppgir reassuranseandel i årsrapportene, ofte i notene til regnskapet. For livsforsikring er reassuranseandel mindre vanlig, men kan forekomme for risikoprodukter som dødsfallsforsikring.

Hvordan fungerer forsikring reassuranseandel?

Reassuranseandel fungerer som en regnskapspost som reduserer både inntekter og kostnader. Når et forsikringsselskap avgir premier til reassurandøren, føres dette som en kostnad i resultatregnskapet. Samtidig reduseres erstatningsansvaret tilsvarende. Nettoeffekten er at selskapets resultat blir mindre volatilt.

Formelen for reassuranseandel (premiebasert) er:

Reassuranseandel = (Avgitte premier / Bruttopremier) × 100 %

Her er:

• Avgitte premier: den delen av premiene som betales til reassurandøren.
• Bruttopremier: totale premier før reassuranse.

For eksempel, hvis et selskap har bruttopremier på 500 millioner kroner og avgir 75 millioner til reassuranse, blir andelen (75 / 500) × 100 = 15 prosent. Det betyr at selskapet beholder 85 prosent av premiene selv.

Reassuranseandel kan også beregnes på ansvarsbasis, spesielt for reassuranseavtaler som dekker enkeltstående store skader. Da brukes formelen: Reassuranseandel (ansvar) = (Reassurert ansvar / Totalt ansvar) × 100 %. Dette er vanlig i kvotereassuranse, der en fast prosentandel av alle skader overføres.

Selskapets reassuranseandel kan endre seg fra år til år basert på reassuranseavtaler, risikovurdering og markedssituasjonen. For eksempel kan et selskap øke reassuranseandelen etter en periode med store skader, eller redusere den når det har god kapitalisering og ønsker å beholde mer risiko.

Historisk bakgrunn

Reassuranse har eksistert i flere hundre år, men ble spesielt viktig etter store katastrofer som jordskjelv og branner. I Norge vokste reassuranse frem på 1900-tallet i takt med industrialiseringen og behovet for å dekke store skader, for eksempel innen skipsfart og industri.

Etter finanskrisen i 2008 ble reassuranseandel et mer fremtredende tema for investorer. Da flere forsikringsselskaper opplevde store tap, ble det tydelig at selskaper med for lav reassuranseandel var sårbare. Samtidig førte lave renter til at mange selskaper søkte høyere avkastning ved å øke egenbeholdningen, noe som økte risikoen.

I dag er reassuranseandel en standardopplysning i årsrapporter for børsnoterte forsikringsselskaper. Norske myndigheter, gjennom Finanstilsynet, stiller krav til solvens og risikostyring, noe som indirekte påvirker reassuranseandelen. Selskaper må ha tilstrekkelig kapital til å dekke risikoen de beholder, og reassuranseandel er et verktøy for å tilpasse kapitalbehovet.

Utviklingen av reassuranse har også blitt påvirket av globale trender som klimaendringer og økt frekvens av naturkatastrofer. Dette har ført til at reassuranseandel har økt for enkelte risikotyper, spesielt for eiendom og landbruk i utsatte områder.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk forsikringsselskap, Norsk Trygghet AS, som er notert på Oslo Børs. I 2023 hadde selskapet bruttopremier på 2 milliarder kroner. De inngikk en kvotereassuranseavtale der de avgir 20 prosent av alle premier til en reassurandør. Det betyr at avgitte premier er 400 millioner kroner, og reassuranseandelen er 20 prosent.

Nettopremiene (etter reassuranse) blir da 1,6 milliarder kroner. Samtidig overfører selskapet 20 prosent av erstatningsansvaret. Hvis selskapet i 2023 opplever store skader på totalt 300 millioner kroner, vil reassurandøren dekke 60 millioner kroner, og Norsk Trygghet betaler selv 240 millioner kroner.

Tabellen under viser hvordan reassuranseandel påvirker sentrale regnskapsstørrelser:

Størrelse	Brutto (før reassuranse)	Avgitt til reassuranse	Netto (etter reassuranse)
Premier	2 000 mill. NOK	400 mill. NOK	1 600 mill. NOK
Erstatninger	300 mill. NOK	60 mill. NOK	240 mill. NOK
Resultat før drift	1 700 mill. NOK	340 mill. NOK	1 360 mill. NOK

Uten reassuranse ville selskapet hatt et resultat før driftskostnader på 1 700 millioner kroner. Med 20 prosent reassuranseandel blir nettoresultatet 1 360 millioner kroner, men risikoen for store svingninger er redusert. For en investor betyr dette at selskapet har en mer forutsigbar inntjening, men også lavere vekstpotensial.

I virkeligheten kan reassuranseandel variere mellom ulike forsikringslinjer. For eksempel kan et selskap ha 10 prosent reassuranseandel på bilforsikring, men 50 prosent på eiendomsforsikring i flomutsatte områder.

Fordeler og ulemper

Reassuranseandel har både fordeler og ulemper for forsikringsselskaper og deres aksjonærer.

Fordeler:

• Reduserer resultatvolatilitet ved å spre risiko til reassurandører.
• Beskytter selskapets egenkapital mot store enkeltskader eller katastrofer.
• Frigjør kapital som kan brukes til å tegne flere forsikringer eller investere.
• Gjør selskapet mer robust i dårlige tider, noe investorer ofte verdsetter.

Ulemper:

• Reduserer potensiell fortjeneste fordi en del av premiene går til reassurandøren.
• Selskapet blir avhengig av reassurandørens betalingsevne; hvis reassurandøren går konkurs, må selskapet bære tapet selv.
• Kostnader ved reassuranse (premier til reassurandør) kan være høye, spesielt i et hardt reassuransemarked.
• For høy reassuranseandel kan signalisere at selskapet ikke har tilstrekkelig risikostyring eller kapital.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy reassuranseandel alltid er et tegn på svakhet. I virkeligheten kan det være et bevisst valg for å styre risiko, spesielt for selskaper som opererer i segmenter med høy skadefrekvens. Mange solide selskaper har moderate til høye reassuranseandeler.

En annen misforståelse er at reassuranseandel er det samme som reassuransegrad. Reassuranseandel er et regnskapsmessig forholdstall, mens reassuransegrad kan referere til hvor stor del av en enkelt risiko som er reassurert. Begrepene brukes ofte om hverandre, men det er nyttig å være presis.

Noen investorer tror at lav reassuranseandel automatisk gir høyere lønnsomhet. Dette stemmer ikke alltid, fordi selskaper med lav reassuranseandel også kan ha høyere combined ratio på grunn av større skadeutbetalinger. Lønnsomhet må vurderes samlet.

Til slutt er det en misforståelse at reassuranseandel er statisk. Selskaper justerer reassuranseandel årlig basert på reassuranseavtaler og risikovurdering. En plutselig endring kan være et signal om endret risikoprofil, og investorer bør følge med på utviklingen over tid.

Oppsummering

Forsikring reassuranseandel er et nøkkeltall som gir innsikt i hvordan et forsikringsselskap håndterer risiko. Ved å overføre en del av premiene og erstatningsansvaret til reassurandører, reduserer selskapet sin egen eksponering, men gir også avkall på en del av inntektene.

For aksjeinvestorer er det viktig å forstå reassuranseandel for å kunne vurdere selskapets risikoprofil og inntjeningspotensial. Ingen enkeltstående nøkkeltall gir hele bildet, men sammen med combined ratio, solvensmargin og vekst i nettopremier, kan reassuranseandel bidra til en mer helhetlig analyse.

Husk at reassuranseandel må ses i lys av selskapets strategi, markedssituasjon og regulatoriske krav. Et selskap med høy reassuranseandel er ikke nødvendigvis dårligere enn et med lav – det avhenger av hva slags risikoinvestor du er.

Ved å studere årsrapporter og noter kan du finne reassuranseandel for norske børsnoterte forsikringsselskaper. Bruk dette tallet sammen med andre faktorer for å ta bedre investeringsbeslutninger.