Forsikring natcat-eksponering peer gap – forklaring og analyse

Hva er forsikring natcat-eksponering peer gap?

Forsikring natcat-eksponering peer gap er et nøkkeltall som brukes av analytikere og investorer for å sammenligne hvor stor andel av et forsikringsselskaps totale risikoportefølje som er knyttet til naturkatastrofer (forkortet natcat, fra engelsk natural catastrophe). Dette gapet måles som differansen mellom selskapets egen natcat-eksponering og gjennomsnittet for en gruppe sammenlignbare selskaper (peers).

Begrepet oppstod i kjølvannet av økt fokus på klimarisiko og ekstremvær. Forsikringsselskaper må tåle store tap fra hendelser som stormer, flom, skogbranner og jordskjelv. Hvis et selskap har en mye høyere natcat-eksponering enn konkurrentene, kan det tyde på en mer risikofylt strategi eller svakere risikostyring. Omvendt kan et lavt gap bety at selskapet er mer konservativt eller har bedre reassuransebeskyttelse.

Peer gap er spesielt nyttig i verdsettelsessammenheng. Investorer kan justere prisingsmodeller basert på hvor mye ekstra risiko et selskap bærer. For eksempel vil et selskap med stort positivt gap ofte få en lavere pris/bok-ratio fordi markedet krever høyere avkastning for å kompensere for større svingninger i overskuddet.

Forstå forsikring natcat-eksponering peer gap

For å forstå peer gap må man først forstå hva natcat-eksponering er. Natcat-eksponering måles gjerne som forventet årlig tap (PML – Probable Maximum Loss) i prosent av premieinntektene eller egenkapitalen. For eksempel kan et selskap ha en PML på 5 % av premiene for en 100-års stormhendelse. Hvis bransjegjennomsnittet er 3 %, er gapet på 2 prosentpoeng.

Gapet kan også uttrykkes i absolutte beløp. Anta at Gjensidige har en natcat-PML på 2 milliarder kroner, mens gjennomsnittet for nordiske peers er 1,5 milliarder kroner. Da er gapet 500 millioner kroner. Dette beløpet kan sammenlignes med selskapets egenkapital for å vurdere den relative risikoen.

Det er viktig å merke seg at gapet ikke sier noe om absolutt risikonivå, bare relativt. Et selskap kan ha lavt gap, men likevel høy absolutt risiko hvis hele bransjen er sterkt eksponert. Derfor bør gapet alltid ses i sammenheng med andre mål som solvenskapitalkrav og reassuransegrad.

Hvordan fungerer forsikring natcat-eksponering peer gap?

Funksjonen til peer gap er å gi et sammenligningsgrunnlag for risikoprofilen til forsikringsselskaper. Analytikere beregner gapet ved å først samle inn data om natcat-eksponering fra selskapenes rapporter, ofte i kvartals- eller årsrapporter under «risikostyring» eller «forsikringsrisiko». Deretter normaliserer de eksponeringen, for eksempel som andel av netto premieinntekter eller egenkapital.

Så beregnes gjennomsnittet for en definert peer-gruppe – for norske forhold kan det være selskaper som Gjensidige, Tryg, Protector og KLP Skadeforsikring. Differansen mellom selskapets verdi og gjennomsnittet er peer gap.

Gapet kan være positivt (høyere eksponering enn peers) eller negativt (lavere eksponering). Et positivt gap kan signalisere høyere forventet volatilitet i resultatet, mens et negativt gap kan indikere lavere risiko, men også potensielt lavere avkastning på egenkapitalen i år uten store natcat-hendelser.

Historisk bakgrunn

Begrepet natcat-eksponering peer gap har blitt mer aktuelt etter de store naturskadehendelsene på 2000-tallet. Orkanen Katrina i 2005, jordskjelvet i Japan i 2011 og ekstremværet i Europa de siste tiårene har ført til økt bevissthet rundt klimarisiko i forsikringsbransjen.

I Norge har store stormer som «Dagmar» (2011) og «Nina» (2015) forårsaket skader for flere milliarder kroner. Etter hvert som klimaendringene fører til hyppigere ekstremvær, har investorer begynt å kreve mer detaljert informasjon om natcat-eksponering.

Peer gap-analyser ble først tatt i bruk av internasjonale ratingbyråer som Moody’s og S&P for å vurdere kredittverdigheten til forsikringsselskaper. Senere har også aksjeanalytikere i meglerhus som ABG Sundal Collier og DNB Markets tatt i bruk metoden for å sammenligne nordeuropeiske forsikringsselskaper.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk norsk eksempel. Vi sammenligner tre selskaper: Gjensidige (GJF), Tryg (TRYG) og Protector (PROT). Dataene er forenklet for illustrasjon:

Hvis en investor vurderer å kjøpe aksjer i Gjensidige, bør de være klar over at selskapet er mer utsatt for naturskader enn sine peers. Dette kan rettferdiggjøre en lavere P/E-multippel med mindre reassuranseavtalene er svært gode.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et raskt sammenligningsgrunnlag for risikoprofil på tvers av selskaper.
• Hjelper investorer med å identifisere selskaper som kan være undervurdert eller overvurdert basert på risikojustert avkastning.
• Kan avdekke endringer i risikotaking over tid, for eksempel om et selskap øker natcat-eksponeringen for å oppnå høyere vekst.

Ulemper:

• Peer gap er kun relativt; et selskap kan ha lavt gap, men likevel være svært risikabelt hvis hele bransjen har høy eksponering.
• Dataene er ofte ikke fullt ut sammenlignbare fordi selskaper bruker ulike modeller for å beregne PML.
• Gapet tar ikke hensyn til reassuransebeskyttelse. To selskaper med samme bruttoeksponering kan ha helt forskjellig nettoeksponering etter reassuranse.
• Historiske data kan være utilstrekkelige for å forutsi fremtidige tap, spesielt med klimaendringer.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Et lavt peer gap betyr alltid lavere risiko. Dette er ikke sant fordi gapet er relativt. Hvis alle selskaper i bransjen har høy natcat-eksponering, kan et selskap med lavt gap fortsatt være svært utsatt.

Misforståelse 2: Peer gap kan brukes alene for å verdsette et forsikringsselskap. I realiteten må gapet kombineres med andre faktorer som reassuransegrad, solvensmargin, ledelsens kvalitet og geografisk diversifisering.

Misforståelse 3: Gapet er statisk. Eksponeringen endrer seg over tid etter hvert som selskaper tegner nye forsikringer, kjøper reassuranse eller trekker seg ut av visse markeder. Investorer bør følge utviklingen kvartalsvis.

Oppsummering

Forsikring natcat-eksponering peer gap er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å sammenligne klimarisiko mellom forsikringsselskaper. Det gir innsikt i hvor mye ekstra risiko et selskap bærer i forhold til sine konkurrenter, og kan brukes til å justere verdsettelsesmodeller.

For norske investorer er det spesielt relevant å se på gapet for selskaper som Gjensidige, Tryg og Protector. Husk at gapet må tolkes i sammenheng med reassuranse, solvens og strategisk posisjonering. Ingen enkeltnøkkeltall gir hele bildet, men peer gap er en viktig brikke i puslespillet for å forstå forsikringsselskapers reelle risikoprofil.