Forsikring kostnadsprosent peer gap – forklart for investorer

Hva er Forsikring kostnadsprosent peer gap?

Forsikring kostnadsprosent peer gap er et nøkkeltall som måler forskjellen mellom et forsikringsselskaps kostnadsprosent og gjennomsnittlig kostnadsprosent for en gruppe sammenlignbare selskaper (peers). Kostnadsprosenten, også kalt expense ratio, viser hvor stor andel av premieinntektene som går til driftskostnader som lønn, IT, markedsføring og administrasjon. Jo lavere kostnadsprosent, desto mer effektivt driver selskapet.

Peer gapet uttrykkes ofte i prosentpoeng. For eksempel: Hvis Gjensidige har en kostnadsprosent på 15,0 % og gjennomsnittet for norske skadeforsikringsselskaper er 18,5 %, er gapet -3,5 prosentpoeng. Et negativt gap betyr at selskapet har lavere kostnader enn konkurrentene – et tegn på konkurransekraft.

Begrepet er spesielt relevant for investorer som analyserer forsikringsbransjen. I motsetning til combined ratio, som også inkluderer skadekostnader, isolerer kostnadsprosent peer gap effekten av operasjonell effektivitet. Det gir et rent bilde av hvor godt selskapet styrer sine faste og variable driftskostnader.

Forstå Forsikring kostnadsprosent peer gap

For å forstå peer gapet må man først vite hva kostnadsprosent er. I skadeforsikring beregnes kostnadsprosenten som (driftskostnader / opptjente bruttopremier) × 100 %. Driftskostnader inkluderer provisjoner til meglere, lønn til ansatte, IT-kostnader, husleie og andre administrative utgifter. Jo lavere tall, desto mer av premiekronen blir igjen til å dekke skader og gi overskudd.

Peer gapet sammenligner dette tallet med en relevant referansegruppe. Det er viktig at peer-gruppen består av selskaper med lignende forretningsmodell, størrelse og geografisk marked. Å sammenligne et mindre nisjeselskap med store allianser kan gi misvisende gap. I Norge vil typiske peers for Gjensidige være Tryg, If og Storebrands skadeforsikringsdel.

Gapet kan være positivt eller negativt. Et positivt gap (selskapet har høyere kostnadsprosent enn peers) indikerer ineffektivitet eller høyere investeringer i vekst. Et negativt gap er ønskelig, men man må vurdere om det skyldes varige konkurransefortrinn eller midlertidige faktorer som lavere IT-investeringer. Derfor bør gapet analyseres over flere år.

Hvordan fungerer Forsikring kostnadsprosent peer gap?

Peer gapet fungerer som et benchmarking-verktøy. Investorer og analytikere beregner gapet ved å ta selskapets kostnadsprosent og trekke fra gjennomsnittet for peer-gruppen. Formelen er:

Peer gap = Kostnadsprosent(selskap) – Gjennomsnittlig kostnadsprosent(peers)

Resultatet viser om selskapet ligger over eller under bransjesnittet. For å få et pålitelig bilde bør man bruke vektet gjennomsnitt basert på premieinntekter, slik at store selskaper ikke dominerer for mye. I praksis publiserer mange forsikringsselskaper egne kostnadsprosenter i årsrapporter, og bransjeorganisasjoner som Finans Norge samler aggregerte tall.

Et eksempel: I 2023 hadde Gjensidige en kostnadsprosent på 14,8 %. If (del av Tryg) hadde 16,2 %, og gjennomsnittet for de fire største norske skadeforsikringsselskapene var 16,5 %. Da blir Gjensidiges peer gap: 14,8 % – 16,5 % = -1,7 prosentpoeng. Tryg (If) får 16,2 % – 16,5 % = -0,3 prosentpoeng. Gjensidige fremstår som mest effektiv.

Gapet kan også brukes til å vurdere om et selskap forbedrer seg over tid. Hvis gapet krymper (blir mindre negativt), kan det tyde på at konkurrenter tar igjen forspranget, eller at selskapet mister kostnadskontroll.

Historisk bakgrunn

Kostnadsprosenten har vært et sentralt nøkkeltall i forsikringsanalyse i flere tiår, men peer gap-begrepet ble mer utbredt på 2000-tallet i takt med økt fokus på sammenlignbarhet og benchmarking. Internasjonale ratingbyråer som Moody’s og S&P bruker ofte expense ratio peer gap i sine kredittvurderinger av forsikringsselskaper.

I Norge har Finans Norge samlet inn bransjestatistikk siden 1990-tallet, noe som gjør det mulig å beregne historiske peer gap. For eksempel hadde norske skadeforsikringsselskaper en gjennomsnittlig kostnadsprosent på rundt 22 % i 2000, mens den i 2023 var falt til omtrent 17 %. Digitalisering og stordriftsfordeler har drevet kostnadene ned, og peer gapene har blitt smalere ettersom bransjen har blitt mer homogen.

Likevel finnes det fortsatt betydelige forskjeller. Selskaper med sterk merkevare og direkte distribusjon (som Gjensidige) har ofte lavere kostnadsprosent enn selskaper som er avhengige av mellommenn. Peer gapet fanger opp denne dynamikken og hjelper investorer å identifisere selskaper med varige kostnadsfordeler.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk eksempel med norske tall. Vi sammenligner fire fiktive selskaper: Nordforsikring, Fjordtrygg, Kystassuranse og Alpeforsikring. Deres kostnadsprosenter for 2023 er henholdsvis 14,2 %, 16,8 %, 19,5 % og 15,1 %. Gjennomsnittet for gruppen er (14,2+16,8+19,5+15,1)/4 = 16,4 %.

Videre kan man se på utviklingen over tre år. Hvis Nordforsikrings gap har vært stabilt negativt, tyder det på varig effektivitet. Hvis Kystassuranse derimot har redusert gapet fra +5,0 til +3,1, kan det være en positiv trend. Peer gapet gir dermed både et øyeblikksbilde og et dynamisk perspektiv.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Peer gapet gir et enkelt og intuitivt mål på relativ kostnadseffektivitet. Det er lett å sammenligne på tvers av selskaper og over tid. Når det kombineres med combined ratio, gir det et nyansert bilde av et forsikringsselskaps lønnsomhet. For investorer som følger norske forsikringsaksjer, kan gapet være en tidlig indikator på konkurransefortrinn.

Ulemper: Gapet sier ingenting om hvorfor forskjellen oppstår. Et negativt gap kan skyldes underinvestering i IT eller kvalitet, noe som kan gi høyere skadekostnader senere. Det er også avhengig av riktig peer-gruppe – feil sammenligning gir misvisende resultater. I tillegg kan regnskapsmessige forskjeller (som periodisering av provisjoner) påvirke kostnadsprosenten, uten at det reflekterer reell effektivitet.

Peer gapet bør derfor alltid suppleres med kvalitativ analyse. For eksempel kan et selskap med lav kostnadsprosent ha høy skadeprosent, noe som reduserer verdien av den lave kostnaden. Investorer må se helheten.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et negativt peer gap alltid er bra. Det stemmer ikke hvis den lave kostnadsprosenten skyldes dårligere service eller lavere investeringer i skadeforebygging. Over tid kan det føre til kundeflukt eller høyere skader. Et eksempel er selskaper som kutter kundeservice for å spare kostnader – gapet blir negativt, men kundetilfredsheten faller.

En annen misforståelse er at peer gapet kan brukes isolert. Det er et relativt mål, og et lite gap kan være akseptabelt hvis selskapet har høyere vekst eller bedre risikostyring. Investorer må også være oppmerksomme på at peer-gruppens sammensetning endrer seg over tid ved oppkjøp eller nye aktører.

Noen tror at kostnadsprosent peer gap er det samme som combined ratio gap. Combined ratio inkluderer skadekostnader, mens kostnadsprosenten kun fokuserer på driftskostnader. De to gapene kan bevege seg i motsatt retning. Derfor er det viktig å skille mellom dem.

Oppsummering

Forsikring kostnadsprosent peer gap er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å sammenligne operasjonell effektivitet mellom forsikringsselskaper. Ved å måle differansen mellom et selskaps kostnadsprosent og bransjesnittet, får man et raskt innblikk i hvor godt selskapet styrer sine driftskostnader.

For norske investorer er gapet spesielt relevant i en bransje preget av få, store aktører. Gjensidige har historisk hatt et negativt gap, noe som har bidratt til sterk lønnsomhet. Men gapet må alltid sees i sammenheng med skadeprosent, vekst og strategi.

Vi anbefaler å beregne peer gap over flere år og sammenligne med en relevant, stabil peer-gruppe. Kombiner gjerne med combined ratio og egenkapitalavkastning for en helhetlig vurdering. Husk at tallene er et utgangspunkt, ikke en fasit.