Forsikring egenkapitalavkastning – hva er det og hvordan beregnes det?

Hva er forsikring egenkapitalavkastning?

Forsikring egenkapitalavkastning, ofte omtalt som ROE (Return on Equity), er et nøkkeltall som måler hvor mye et forsikringsselskap tjener i forhold til aksjonærenes egenkapital. Tallet uttrykkes i prosent og viser hvor effektivt selskapet bruker egenkapitalen til å generere overskudd. For investorer er ROE et av de viktigste målene på lønnsomhet, fordi det direkte forteller hvor mye selskapet gir tilbake per krone som er investert av aksjonærene.

I forsikringsbransjen er ROE spesielt interessant fordi selskapene har store balanser med både forsikringstekniske avsetninger og investeringsporteføljer. Egenkapitalen fungerer som en buffer mot uforutsette tap, og ROE viser hvor godt ledelsen klarer å skape verdi utover denne bufferen. Et forsikringsselskap med høy og stabil ROE er ofte et tegn på solid underwriting, god risikostyring og lønnsomme investeringer.

Det er viktig å skille ROE fra andre lønnsomhetsmål som avkastning på totalkapital (ROA) eller avkastning på investert kapital (ROIC). ROE fokuserer kun på den delen av kapitalen som tilhører aksjonærene, og tar dermed hensyn til selskapets gjeldsgrad. For forsikringsselskaper, som ofte har høy belåning gjennom forsikringstekniske avsetninger, kan ROE være betydelig høyere enn ROA.

Forstå forsikring egenkapitalavkastning

For å forstå ROE i forsikringsselskaper må du først kjenne til de to hovedinntektskildene: forsikringsteknisk resultat og finansinntekter. Det forsikringstekniske resultatet kommer fra premieinntekter minus erstatninger og driftskostnader. Finansinntektene kommer fra avkastning på selskapets investeringsportefølje, som ofte består av obligasjoner, aksjer og eiendom. Begge deler påvirker nettoresultatet, som er telleren i ROE-brøken.

Egenkapitalen i forsikringsselskaper er regulert av solvenskrav fra myndighetene. I Norge stiller Finanstilsynet krav til at selskapene har tilstrekkelig kapital til å tåle store tap. Dette betyr at en stor del av egenkapitalen er bundet opp som sikkerhet, og ikke kan brukes fritt til utbytte eller investeringer. Derfor kan ROE i forsikring være lavere enn i andre bransjer, selv om selskapet er godt drevet.

ROE kan også variere mye fra år til år på grunn av svingninger i finansmarkedene og store enkeltskader. Et år med mange naturkatastrofer kan gi negativt forsikringsteknisk resultat og dermed lav ROE. Motsatt kan et år med gunstige værforhold og høy avkastning i aksjemarkedet gi svært høy ROE. Derfor bør investorer se på gjennomsnittlig ROE over flere år, ikke bare ett enkelt år.

Hvordan fungerer forsikring egenkapitalavkastning?

Beregningen av ROE er enkel i teorien, men krever presise regnskapstall i praksis. Formelen er:

ROE = (Nettoresultat / Gjennomsnittlig egenkapital) × 100 %

Nettoresultatet er overskuddet etter skatt som tilhører aksjonærene. Gjennomsnittlig egenkapital beregnes som (egenkapital ved starten av året + egenkapital ved slutten av året) / 2. Dette justerer for endringer i egenkapitalen gjennom året, for eksempel på grunn av utbytte eller ny emisjon.

For forsikringsselskaper er det vanlig å bruke justert egenkapital, der man trekker fra immaterielle eiendeler som goodwill. Dette gir et mer konservativt bilde av den reelle egenkapitalen som er tilgjengelig for å generere avkastning. Noen analytikere foretrekker også å bruke gjennomsnittlig egenkapital over flere kvartaler for å jevne ut sesongvariasjoner.

La oss ta et eksempel: Et forsikringsselskap har et nettoresultat på 1,2 milliarder kroner. Egenkapitalen ved starten av året var 8 milliarder, og ved slutten av året 8,8 milliarder. Gjennomsnittlig egenkapital blir (8 + 8,8) / 2 = 8,4 milliarder. ROE blir da (1,2 / 8,4) × 100 % = 14,3 %. Dette betyr at selskapet har tjent 14,3 kroner per 100 kroner i egenkapital.

Historisk bakgrunn

Egenkapitalavkastning har vært brukt som lønnsomhetsmål i flere tiår, men for forsikringsselskaper fikk begrepet fornyet aktualitet etter finanskrisen i 2008. Før krisen hadde mange forsikringsselskaper høy ROE drevet av aggressiv investeringsstrategi og lav risikobevissthet. Da finansmarkedene kollapset, oppdaget man at flere selskaper hadde overvurdert inntjeningen og undervurdert risikoen.

Etter finanskrisen innførte EU og EØS-området Solvens II-regelverket, som trådte i kraft i 2016. Dette regelverket stilte strengere krav til kapitaldekning og risikostyring i forsikringsselskaper. I Norge ble reglene implementert gjennom forsikringsvirksomhetsloven. Som en følge av Solvens II ble egenkapitalen i mange selskaper styrket, noe som i første omgang presset ROE ned fordi egenkapitalen økte raskere enn resultatet.

I dag er ROE et standard nøkkeltall i alle norske forsikringsselskapers kvartals- og årsrapporter. Selskaper som Gjensidige, Storebrand og Tryg oppgir jevnlig ROE og forklarer drivere bak utviklingen. Analytikere og investorer bruker ROE som et av flere verktøy for å vurdere om selskapet skaper tilstrekkelig verdi for aksjonærene, gitt den risikoen de tar.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel basert på offentlig tilgjengelige tall for norske forsikringsselskaper i 2024. Tabellen nedenfor viser beregnet ROE for tre selskaper:

En graf over Gjensidiges ROE de siste fem årene (2020–2024) ville vist en stigende trend fra rundt 18 prosent i 2020 til over 24 prosent i 2024, med en liten nedgang i 2022 på grunn av fall i aksjemarkedet. Dette illustrerer hvordan ROE kan svinge med markedsforholdene, men også hvordan et godt underwriting-resultat kan stabilisere utviklingen over tid.

For investorer er det viktig å sammenligne ROE med selskapets kostnad for egenkapital. Hvis ROE er høyere enn avkastningskravet, skaper selskapet verdi for aksjonærene. I eksemplet over har alle tre selskaper en ROE som overstiger et typisk avkastningskrav på 10–12 prosent for norske forsikringsselskaper.

Fordeler og ulemper

En av de største fordelene med ROE er at det er et enkelt og intuitivt mål. Investorer kan raskt se hvor mye selskapet tjener per krone egenkapital. ROE er også nyttig for å sammenligne selskaper innen samme bransje, forutsatt at kapitalstrukturen er lik. I tillegg fanger ROE opp effekten av både driftsresultat og finansinntekter, noe som gir et helhetlig bilde av lønnsomheten.

Ulempene er flere. For det første kan ROE manipuleres gjennom økt gjeldsgrad. Hvis et selskap låner penger for å kjøpe tilbake egne aksjer, reduseres egenkapitalen og ROE stiger kunstig – uten at den underliggende driften er forbedret. For det andre tar ROE ikke hensyn til risiko. To selskaper kan ha samme ROE, men det ene kan ha mye høyere risiko i forsikringsporteføljen eller investeringene.

For det tredje er ROE mindre egnet for selskaper med store immaterielle eiendeler, som goodwill fra oppkjøp. Justert egenkapital kan gi et annet bilde. Endelig kan ROE være misvisende i år med ekstreme hendelser, som en pandemi eller en finanskrise. Derfor bør ROE alltid vurderes sammen med andre nøkkeltall som combined ratio, solvensmargin og resultat per aksje.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at høy ROE alltid er bra. Som nevnt kan høy ROE skyldes høy gjeldsgrad eller engangsinntekter. Et forsikringsselskap med svært høy ROE kan samtidig ha lav solvensmargin, noe som gjør det sårbart for tap. Derfor må man alltid se på kapitaldekningen i tillegg.

En annen misforståelse er at ROE er det samme som avkastning på totalkapital (ROA). ROA måler avkastning på alle eiendeler, uavhengig av finansiering. ROE måler kun avkastning på egenkapitalen. Fordi forsikringsselskaper har store forpliktelser (forsikringstekniske avsetninger), vil ROE ofte være mye høyere enn ROA. Å forveksle de to kan føre til feilaktige konklusjoner om selskapets effektivitet.

En tredje misforståelse er at ROE ikke påvirkes av utbyttepolitikken. Når et selskap betaler utbytte, reduseres egenkapitalen. Alt annet likt vil ROE øke fordi nevneren blir mindre. Men dette betyr ikke at selskapet har blitt mer lønnsomt – det har bare mindre kapital å jobbe med. Derfor bør man se på ROE over tid og justere for utbytte og tilbakekjøp av aksjer.

Oppsummering

Forsikring egenkapitalavkastning (ROE) er et sentralt nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere lønnsomheten i et forsikringsselskap. Det viser hvor mye overskudd selskapet genererer per krone egenkapital, og er et direkte mål på aksjonærenes avkastning. For å tolke ROE riktig må man forstå de to drivkreftene: forsikringsteknisk resultat og finansinntekter, samt hensynta selskapets kapitalstruktur og risikoprofil.

Selv om ROE er et nyttig verktøy, bør det aldri brukes alene. Kombiner det med combined ratio for å vurdere underwriting-lønnsomhet, solvensmargin for å vurdere finansiell styrke, og resultat per aksje for å se vekst i overskudd per aksje. Historisk utvikling over flere år gir et bedre bilde enn ett enkelt års tall.

For norske investorer er ROE spesielt relevant i lys av Solvens II-regelverket, som setter rammer for hvor mye kapital selskapene må holde. Selskaper som Gjensidige og Storebrand har vist evne til å opprettholde konkurransedyktig ROE over tid, noe som gjør dem til interessante case for å forstå begrepet i praksis.