Hva er combined ratio ex cat peer gap? Forklaring for investorer

Hva er forsikring combined ratio ex cat peer gap?

Når du som investor skal vurdere et forsikringsselskap, er det fristende å bare se på bunnlinjen. Men forsikring er en kompleks bransje der resultatet kan svinge kraftig fra år til år på grunn av uforutsette hendelser som stormer, flom eller skogbranner. Derfor har analytikere utviklet mer raffinerte mål for å sammenligne selskapers underliggende prestasjoner. Et slikt mål er combined ratio ex cat peer gap.

Begrepet består av flere byggesteiner. Combined ratio er summen av erstatningsprosent (loss ratio) og kostnadsprosent (expense ratio). En combined ratio under 100 prosent betyr at selskapet tjener penger på forsikringsdriften før investeringsinntekter. Ex cat står for «excl. catastrophe» og betyr at man fjerner effekten av store, sjeldne katastrofer. Peer gap er forskjellen mellom selskapets tall og gjennomsnittet for en utvalgt gruppe sammenlignbare selskaper (peers).

Så forsikring combined ratio ex cat peer gap er rett og slett differansen mellom et selskaps combined ratio justert for katastrofer og snittet for bransjekolleger. Hvis Gjensidige har en ex cat combined ratio på 85 prosent og peer-gruppen har 88 prosent, er gapet -3 prosentpoeng. Det negative tegnet er positivt – det betyr at Gjensidige driver mer lønnsomt enn konkurrentene på kjernevirksomheten.

Dette nøkkeltallet er spesielt nyttig for investorer som ønsker å forstå hvorvidt et selskaps konkurransefortrinn er reelt og bærekraftig. Det filtrerer bort støy fra ekstreme hendelser og gir et klarere bilde av den daglige forsikringsvirksomheten.

Forstå forsikring combined ratio ex cat peer gap

For å virkelig forstå dette begrepet må vi dykke ned i hver komponent. Combined ratio regnes ut slik: (erstatninger + driftskostnader) / opptjente premier. Hvis resultatet er 95 prosent, betyr det at for hver 100 kroner i premie bruker selskapet 95 kroner på skader og administrasjon – de sitter igjen med 5 kroner i underwriting-resultat. Men hvis et selskap rammes av en orkan som koster 30 kroner ekstra, kan ratioen plutselig hoppe til 125 prosent. Da blir det vanskelig å sammenligne med fjoråret eller med konkurrenter.

Derfor justerer man for katastrofer (ex cat). Katastrofer defineres gjerne som hendelser som overstiger en viss terskel, for eksempel 50 millioner kroner eller mer, og som rammer mange forsikringstakere samtidig. Selskapene rapporterer ofte både combined ratio med og uten katastrofer. Ex cat-tallet gir et bedre bilde av den normale risikoprofilen og prisingen.

Peer gap handler om relativ posisjonering. Ingen selskaper er helt like, så analytikere velger en gruppe peers basert på faktorer som geografi (nordiske selskaper), forretningsområde (skadeforsikring vs. livsforsikring) og størrelse. Gapet viser om selskapet presterer over eller under gjennomsnittet. Et negativt gap på 2-3 prosentpoeng over flere år er ofte et tegn på en sterk merkevare, god risikostyring eller effektiv distribusjon.

For norske investorer er dette spesielt relevant fordi selskaper som Gjensidige og Tryg ofte sammenlignes med europeiske peers som Topdanmark, Sampo eller Zurich. Historisk har de norske selskapene hatt lavere combined ratioer, delvis på grunn av mindre konkurranse og høy lojalitet blant kundene.

Hvordan fungerer forsikring combined ratio ex cat peer gap?

Funksjonen er enkel: Du tar et selskaps combined ratio ex cat, trekker fra gjennomsnittet for peer-gruppen, og får et tall i prosentpoeng. Dette tallet kan være positivt (selskapet er dårligere enn snittet) eller negativt (selskapet er bedre). Men for at sammenligningen skal være meningsfull, må flere forutsetninger være på plass.

For det første må katastrofedefinisjonen være konsistent på tvers av selskapene. Noen selskaper definerer katastrofer som hendelser med total skade over 100 millioner kroner, andre bruker 50 millioner. Hvis definisjonene avviker, blir ex cat-tallene ikke sammenlignbare. Derfor oppgir mange selskaper også combined ratio «ex large claims» eller «ex nat cat».

For det andre må peer-gruppen være relevant. Å sammenligne Gjensidige med et rent livsforsikringsselskap gir liten mening. Derimot er det nyttig å sammenligne med andre nordiske skadeforsikringsselskaper som opererer i lignende markeder med lignende reguleringer. I praksis bruker aksjeanalytikere ofte en gruppe på 5-10 selskaper og beregner et vektet gjennomsnitt basert på markedsverdi eller premieinntekter.

Til slutt må man tolke gapet over tid. Et enkelt års gap kan være påvirket av tilfeldigheter som en stor enkeltskade som ikke klassifiseres som katastrofe, eller endringer i regnskapsstandarder. Derfor ser profesjonelle investorer på 3-5 års glidende gjennomsnitt. Hvis gapet er stabilt negativt over tid, indikerer det et varig konkurransefortrinn.

Historisk bakgrunn

Combined ratio har vært et standard nøkkeltall i forsikringsbransjen siden tidlig på 1900-tallet, men justeringer for katastrofer ble først vanlig etter de store orkanskadene i USA på 1990-tallet. Da innså analytikere at sammenligninger mellom år og mellom selskaper ble misvisende når enkelthendelser dominerte resultatene.

Begrepet «peer gap» vokste frem i løpet av 2000-tallet i takt med økt fokus på relativ verdsettelse. Investorer begynte å se på ikke bare absolutte tall, men også på hvordan selskaper posisjonerte seg i forhold til konkurrenter. Dette ble spesielt viktig i Europa etter finanskrisen i 2008, da investorer ble mer kritiske til forsikringsselskapers underwriting-disiplin.

I Norge har Gjensidige Forsikring vært en foregangsbedrift når det gjelder å rapportere detaljerte nøkkeltall. Allerede i 2014 begynte selskapet å presentere combined ratio ex cat i kvartalsrapportene, og analytikere kunne dermed enkelt beregne gapet mot nordiske peers. Dette bidro til å gjøre norske investorer mer bevisste på begrepet.

I dag er «combined ratio ex cat peer gap» en standard del av aksjeanalyser for forsikringsselskaper, og de fleste meglerhus inkluderer det i sine modeller. Likevel er det fortsatt et nisjebegrep som mange private investorer ikke kjenner til – noe som gir en mulighet til å få et konkurransefortrinn.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk eksempel med norske forhold. Vi sammenligner Gjensidige Forsikring (GJF) med en peer-gruppe bestående av Tryg, If (del av Sampo), Topdanmark og Zurich. Dataene er hentet fra selskapenes rapporter for 2023 (justert for illustrasjon).

| Selskap | Combined ratio ex cat 2023 | |---------|----------------------------| | Gjensidige | 84,5 % | | Tryg | 86,2 % | | If (Sampo) | 87,0 % | | Topdanmark | 88,1 % | | Zurich | 89,5 % | | Peer-snitt | 87,1 % |

Gjensidiges combined ratio ex cat er 84,5 prosent. Peer-snittet er 87,1 prosent. Gapet blir: 84,5 % - 87,1 % = -2,6 prosentpoeng. Det betyr at Gjensidige har 2,6 prosentpoeng bedre underwriting-resultat enn gjennomsnittet av sammenlignbare selskaper.

For en investor betyr dette at Gjensidige sannsynligvis har sterkere prising, lavere skadefrekvens eller mer effektiv drift enn konkurrentene. Hvis dette gapet har vært stabilt over flere år, kan det rettferdiggjøre en høyere P/E-multippel. Men man må også sjekke om gapet skyldes lavere risiko – for eksempel at Gjensidige unngår visse typer forsikringer som peers tegner.

En graf over utviklingen 2019-2023 ville vist at Gjensidiges gap har variert mellom -1,5 og -3,5 prosentpoeng, mens Trygs gap har vært mer stabilt rundt -1,0. Dette indikerer at Gjensidige har et mer vedvarende konkurransefortrinn.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et rent bilde av kjernevirksomheten ved å fjerne støy fra katastrofer.
• Muliggjør direkte sammenligning mellom selskaper i samme bransje.
• Kan avdekke konkurransefortrinn som ikke fanges opp av ordinær combined ratio.
• Nyttig for å identifisere aksjer som er undervurderte eller overvurderte relativt til peers.

Ulemper:

• Avhenger av konsistent definisjon av katastrofer – ulik praksis kan gi misvisende gap.
• Peer-gruppen må velges subjektivt; feil valg kan gi et skjevt bilde.
• Katastrofer er en reell del av forsikringsvirksomheten, så å se bort fra dem kan underestimere risikoen.
• Gapet sier ingenting om vekst eller solvens – et selskap med negativt gap kan likevel ha andre problemer.

En annen ulempe er at gapet kan være volatilt fra år til år på grunn av store enkeltskader som ikke klassifiseres som katastrofe. Derfor bør investorer alltid se på trenden over flere år, ikke bare et enkelt års tall.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Ex cat betyr at selskapet ikke har katastroferisiko.» Sannheten er at ex cat kun fjerner effekten av hendelser som allerede har skjedd. Selskapet kan fortsatt være eksponert for fremtidige katastrofer. Gapet må derfor suppleres med en analyse av selskapets katastrofe-eksponering og reassuransedekning.

Misforståelse 2: «Et negativt gap er alltid bra.» Vanligvis ja, men ikke alltid. Hvis gapet skyldes at selskapet tar altfor lav risiko og dermed går glipp av lønnsom vekst, kan det være et faresignal. For eksempel kan et selskap med svært lav combined ratio ex cat ha en for konservativ forsikringsportefølje som gir lav avkastning på egenkapitalen.

Misforståelse 3: «Peer gap er det samme som combined ratio.» Nei, combined ratio er et absolutt mål, mens peer gap er et relativt mål. To selskaper kan ha ulik combined ratio, men likevel ha samme gap hvis de begge ligger like mye over eller under snittet. Gapet forteller deg posisjonen, ikke nivået.

Misforståelse 4: «Gapet kan beregnes for alle typer forsikringsselskaper.» Det er mest relevant for skadeforsikring (P&C). For livsforsikring og helseforsikring brukes andre nøkkeltall som margin på forsikringskontrakter eller combined ratio er mindre utbredt.

Oppsummering

Forsikring combined ratio ex cat peer gap er et kraftfullt verktøy for investorer som ønsker å forstå den relative styrken til et forsikringsselskaps kjernevirksomhet. Ved å fjerne katastrofestøy og sammenligne med peers, får man et klarere bilde av om selskapet har et varig konkurransefortrinn.

For å bruke det effektivt bør du:

• Sjekke at katastrofedefinisjonen er konsistent.
• Velge en relevant peer-gruppe (f.eks. nordiske skadeforsikringsselskaper).
• Se på utviklingen over 3-5 år, ikke bare ett år.
• Kombinere gapet med andre nøkkeltall som vekst, egenkapitalavkastning og solvensmargin.