Fornybar totalkapitalavkastning – definisjon og eksempler

Hva er fornybar totalkapitalavkastning?

Fornybar totalkapitalavkastning er et nøkkeltall som måler lønnsomheten til investeringer i fornybar energi, som vannkraft, vindkraft og solenergi. Mens tradisjonell totalkapitalavkastning (return on total capital) ser på hele selskapets evne til å skape avkastning på all kapital, tar fornybar totalkapitalavkastning ofte hensyn til spesifikke forhold i fornybarbransjen, som garanterte strømpriser, grønne sertifikater og skattefordeler.

Nøkkeltallet er spesielt nyttig for investorer som sammenligner ulike fornybarprosjekter eller selskaper. Det viser hvor mange kroner et prosjekt tjener per krone investert, uavhengig av om pengene kommer fra egenkapital eller lån. En høy totalkapitalavkastning indikerer at prosjektet er effektivt og lønnsomt.

I Norge er fornybar energi dominert av vannkraft, men vindkraft og solcelleanlegg vokser raskt. For eksempel har Røkkes investeringer i fornybar energi gitt over 10 milliarder kroner i gevinst, noe som illustrerer potensialet i sektoren. For å forstå om slike investeringer er gode, må man se på totalkapitalavkastningen.

Forstå fornybar totalkapitalavkastning

Totalkapitalavkastning er et sentralt lønnsomhetsmål fordi det inkluderer all kapital som er bundet i virksomheten. For fornybarprosjekter er kapitalbehovet ofte stort – et vindkraftverk kan koste flere milliarder kroner å bygge. Finansieringen skjer gjerne med en blanding av egenkapital og lån. Totalkapitalavkastningen måler hvor godt prosjektet forvalter disse midlene.

Fornybar totalkapitalavkastning skiller seg fra egenkapitalavkastning (ROE) ved at den ikke er påvirket av gjeldsgraden. Dermed gir den et mer objektivt bilde av prosjektets underliggende lønnsomhet. Dette er viktig i fornybarbransjen, hvor mange prosjekter er høyt belånt.

En annen viktig faktor er at fornybarinvesteringer ofte har langsiktige kontrakter (PPA) som sikrer faste eller regulerte strømpriser. Dette reduserer risikoen og gjør avkastningen mer forutsigbar. Samtidig kan endringer i politikk, som innføring av grunnrenteskatt på vindkraft i Norge, påvirke avkastningen betydelig.

Hvordan fungerer fornybar totalkapitalavkastning?

Beregningen av fornybar totalkapitalavkastning følger samme prinsipp som standard totalkapitalavkastning:

Formel: Totalkapitalavkastning = (Driftsresultat + Finansinntekter) / Gjennomsnittlig totalkapital

Her er driftsresultatet (EBIT) inntekter fra strømsalg minus driftskostnader, avskrivninger og eventuelle skatter. Finansinntekter er renter på bankinnskudd eller andre finansielle eiendeler. Gjennomsnittlig totalkapital er summen av egenkapital og gjeld ved begynnelsen og slutten av perioden, delt på to.

I fornybarsektoren justeres ofte resultatet for engangseffekter som salg av prosjekter eller verdijusteringer. Mange investorer ser på «normalisert» totalkapitalavkastning basert på forventet langsiktig kraftpris og driftsforhold.

Et eksempel: Et norsk vindkraftprosjekt har en investering på 2 milliarder kroner, hvorav 500 millioner er egenkapital og 1,5 milliarder er lån. Årlig driftsresultat er 200 millioner kroner, og finansinntektene er 10 millioner. Gjennomsnittlig totalkapital er 2 milliarder. Da blir totalkapitalavkastningen (200 + 10) / 2000 = 10,5 prosent.

Historisk bakgrunn

Begrepet totalkapitalavkastning har vært brukt i finansanalyse i flere tiår, men «fornybar totalkapitalavkastning» har fått økt aktualitet etter 2010, da investeringene i fornybar energi skjøt fart. I Norge har vannkraft lenge vært dominerende, og totalkapitalavkastningen for vannkraftverk har tradisjonelt vært stabil og moderat, rundt 6–8 prosent, på grunn av lave driftskostnader og regulerte priser.

Etter 2015 ble havvind og solenergi mer konkurransedyktige. Prisene på solcellepaneler og vindturbiner falt dramatisk, noe som forbedret totalkapitalavkastningen for nye prosjekter. Samtidig førte lave renter til at flere prosjekter kunne finansieres med billig gjeld, noe som økte avkastningen på egenkapitalen, men totalkapitalavkastningen holdt seg mer stabil.

I 2020-årene har økt fokus på klimamål og EUs grønne giv ført til milliardinvesteringer. Fornybar totalkapitalavkastning har blitt et standardmål for fond og investorer som vurderer grønne investeringer. Norske pensjonskasser og Oljefondet bruker slike nøkkeltall for å allokere kapital til fornybar energi.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk solcelleanlegg på taket til en industribedrift. Anlegget koster 10 millioner kroner og har en forventet levetid på 25 år. Finansieringen er 3 millioner egenkapital og 7 millioner lån med 4 prosent rente. Årlig strømproduksjon er 1 GWh, og bedriften sparer strømkostnader tilsvarende 1,2 millioner kroner per år (ved en strømpris på 1,2 kr/kWh). Driftskostnader og vedlikehold utgjør 100 000 kroner årlig. Dermed blir årlig driftsresultat 1,1 millioner kroner.

Gjennomsnittlig totalkapital over levetiden er omtrent 10 millioner (forenklet). Finansinntekter er ubetydelige. Totalkapitalavkastningen blir 1,1 / 10 = 11 prosent. Dette er en god avkastning sammenlignet med alternative investeringer.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et helhetlig bilde av lønnsomhet uavhengig av finansieringsstruktur.
• Nyttig for å sammenligne prosjekter med ulik gjeldsgrad.
• Tar hensyn til både drift og finansiering.
• For fornybarprosjekter gir det et mål på hvor effektivt kapitalen blir brukt.

Ulemper:

• Kan være misvisende hvis prosjektet har store engangsposter eller urealiserte gevinster.
• Tar ikke hensyn til risiko knyttet til fremtidige kraftpriser eller politikkendringer.
• Krever nøyaktige estimater for levetid og kontantstrømmer.
• Historisk avkastning garanterer ikke fremtidig avkastning.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy totalkapitalavkastning alltid betyr en god investering. Men hvis avkastningen er høy på grunn av høy risiko, kan det være lurt å være forsiktig. For eksempel kan et vindkraftprosjekt uten PPA ha høy forventet avkastning, men også stor usikkerhet i kraftprisene.

En annen misforståelse er at totalkapitalavkastning er det samme som egenkapitalavkastning. Det er feil – egenkapitalavkastningen blir ofte høyere når prosjektet er belånt, fordi lånet gir gearing. Totalkapitalavkastningen er et renere mål på prosjektets underliggende lønnsomhet.

Mange tror også at fornybarinvesteringer alltid gir lav avkastning. Men som eksemplet over viser, kan totalkapitalavkastningen være konkurransedyktig, spesielt når man tar med langsiktige kontrakter og skattefordeler.

Oppsummering

Fornybar totalkapitalavkastning er et verdifullt verktøy for investorer som vil vurdere lønnsomheten i fornybar energi. Det gir et objektivt mål på avkastningen på all investert kapital, uavhengig av finansiering. Nøkkeltallet er spesielt nyttig i en bransje med store kapitalbehov og ulike finansieringsstrukturer.

For å bruke det riktig, må man forstå hvilke faktorer som påvirker avkastningen: kraftpriser, subsidier, driftskostnader, skatter og levetid. Ved å sammenligne totalkapitalavkastningen på tvers av prosjekter og selskaper, kan investorer ta bedre beslutninger.

Husk at totalkapitalavkastning bare er ett av flere nøkkeltall. Kombiner det med egenkapitalavkastning, kontantstrømanalyse og risikovurdering for å få et fullstendig bilde.