Fornybar pris/miks-effekt – slik påvirker fornybar energi strømprisen

Hva er fornybar pris/miks-effekt?

Fornybar pris/miks-effekt er et begrep som beskriver hvordan en stadig større andel fornybar energi i kraftsystemet påvirker strømprisene. I en verden der vind-, sol- og vannkraft utgjør en økende del av elektrisitetsproduksjonen, endres dynamikken i kraftmarkedet fundamentalt. For investorer som eier aksjer i energiselskaper, er det avgjørende å forstå denne effekten for å kunne vurdere fremtidige inntekter og risiko.

Kort sagt fører mer fornybar kraft til lavere priser i perioder med mye produksjon, fordi fornybare kilder har svært lave driftskostnader. De kan derfor tilby strøm til en pris som ligger nær null, og i noen tilfeller negativ. Dette fortrenger kraftverk med høyere marginalkostnader, som gass- og kullkraftverk. Samtidig kan prisene bli svært høye når fornybarproduksjonen er lav, for eksempel i vindstille og mørke perioder. Resultatet er et kraftmarked med større prissvingninger.

Effekten er ikke bare relevant for strømprisen i seg selv, men også for lønnsomheten til ulike typer kraftprodusenter. Et vannkraftverk med reguleringsmagasin kan tjene godt på å selge strøm når prisene er høye, mens et vindkraftverk uten lagring må ta den prisen som til enhver tid gjelder. Derfor er fornybar pris/miks-effekt et sentralt tema for alle som investerer i energiaksjer.

Forstå fornybar pris/miks-effekt

For å forstå effekten må vi se på hvordan kraftmarkedet fungerer. I de fleste europeiske land, inkludert Norge, handles strøm i et day-ahead-marked der produsenter legger inn bud på hvor mye strøm de kan levere til hvilken pris. Kraftverkene rangeres etter stigende marginalkostnad – dette kalles merit order. De billigste kraftverkene, som vind- og solkraft, kommer først, deretter vannkraft, kjernekraft, gass og til slutt kull og olje.

Når mye fornybar kraft er tilgjengelig, dekker den en stor del av etterspørselen, og de dyreste kraftverkene trengs ikke. Systemprisen blir dermed satt av det siste (dyreste) kraftverket som fortsatt er i drift. Hvis fornybarandelen er høy nok, kan prisen presses ned mot null eller bli negativ. Dette er fornybar pris/miks-effekten i praksis.

I Norge har vi tradisjonelt hatt mye vannkraft, som også har lave marginalkostnader. Men effekten blir enda tydeligere når vi ser på land som Danmark, der vindkraft utgjør over 50 prosent av produksjonen. Der har man flere ganger i året perioder med svært lave eller negative priser. For investorer betyr dette at inntektene fra fornybarprosjekter blir mer usikre, og at man må ta hensyn til både volum- og prissvingninger.

Hvordan fungerer fornybar pris/miks-effekt?

Mekanismen er tett knyttet til tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet. Fornybar energi som vind og sol er avhengig av værforholdene, og produksjonen kan variere kraftig fra time til time. Når det blåser mye eller solen skinner, øker tilbudet av strøm raskt. Siden etterspørselen er relativt uelastisk på kort sikt, faller prisen. Dette er den direkte priseffekten.

I tillegg kommer en indirekte effekt: Når fornybarandelen øker over tid, endres også investeringsmønstrene. Eiere av konvensjonelle kraftverk får lavere utnyttelsestid og kan bli tvunget til å stenge. Dette reduserer den samlede fleksibiliteten i systemet og kan gjøre prisene enda mer volatile. Samtidig bygges det mer fornybar kapasitet, noe som ytterligere forsterker priseffekten i perioder med gunstige værforhold.

For investorer er det viktig å skille mellom kortsiktige prissvingninger og langsiktige trender. Selv om gjennomsnittsprisen kan falle som følge av mer fornybar, kan topprisene bli svært høye. Selskaper som kan lagre strøm eller justere produksjonen etter prisene, som vannkraft med magasin eller batteriløsninger, kan dra nytte av denne volatiliteten. Rene vind- og solkraftverk derimot, er mer eksponert for den negative priseffekten.

Historisk bakgrunn

Fornybar energi har en lang historie i Norge, med vannkraft som ryggraden i kraftsystemet siden tidlig 1900-tall. Men begrepet fornybar pris/miks-effekt har først blitt virkelig aktuelt de siste 10–15 årene, i takt med den eksplosive veksten i vind- og solkraft globalt. I Europa ble det innført støtteordninger som grønne sertifikater og garanterte innmatingstariffer for å stimulere utbyggingen.

I Norge økte vindkraftkapasiteten fra omtrent 1 GW i 2010 til over 4 GW i 2023. Samtidig ble Norge mer integrert i det europeiske kraftmarkedet gjennom utenlandskabler. Dette har ført til at norske strømpriser i større grad påvirkes av forhold i Tyskland, Danmark og Storbritannia, der fornybarandelen er høy og priseffekten tydelig.

Et tydelig eksempel er perioden 2020–2023: I 2020 førte mye nedbør og lav etterspørsel til svært lave priser i Norge, med timespriser helt ned mot null. I 2021 og 2022 steg prisene kraftig på grunn av høy gasspris i Europa, til tross for mye fornybar. Dette viser at fornybar pris/miks-effekt ikke virker isolert, men samspiller med andre faktorer som brenselspriser, CO2-kvoter og geopolitikk.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel fra Danmark, et land med mye vindkraft. En dag i mars 2023 blåste det kraftig over Nordsjøen, og dansk vindkraft produserte 6 GWh i timen, mer enn landets totale forbruk. Overskuddet ble eksportert, men prisen i Øst-Danmark falt til -5 øre/kWh. Samtidig var prisen i Sør-Norge (NO2) rundt 20 øre/kWh fordi det var mindre vind der og etterspørselen var høyere.

For en investor som eier aksjer i et dansk vindkraftselskap, betyr dette at inntektene per produserte kWh blir lavere i perioder med mye vind. Selskapet kan likevel tjene penger totalt sett dersom de har sikret seg en fastprisavtale eller mottar subsidier. I Norge har flere vindkraftprosjekter hatt problemer med lønnsomheten nettopp fordi prisene har blitt lavere enn forventet.

Tabellen under viser hvordan gjennomsnittlig strømpris i Norge har utviklet seg i forhold til andelen fornybar produksjon de siste årene (omtrentlige tall):

Fordeler og ulemper

Fordelene med fornybar pris/miks-effekt er tydelige for forbrukere og miljøet. Når mye fornybar kraft er tilgjengelig, blir strømmen billigere, noe som gagner husholdninger og industri. Samtidig reduseres CO2-utslippene fordi fornybar fortrenger fossil kraft. For samfunnet som helhet er dette positivt.

Ulempene rammer først og fremst kraftprodusenter og investorer. Når prisene presses ned, blir det vanskeligere å tjene penger på nye fornybarprosjekter uten støtteordninger. Eksisterende vannkraftverk kan også få lavere inntekter i perioder med mye vind og sol. I tillegg øker volatiliteten risikoen for alle aktører i markedet, fra kraftkrevende industri til strømspekulanter.

En annen ulempe er at lave priser kan svekke insentivene til å investere i fleksibel kapasitet som lagring og forbrukerfleksibilitet. Hvis strømmen ofte er nesten gratis, er det mindre lønnsomt å bygge batterier eller styre forbruket. Dette kan på sikt føre til et mindre robust kraftsystem.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at mer fornybar energi alltid fører til lavere strømpriser. Det stemmer i perioder med mye produksjon, men prisen kan også bli høyere i perioder med lite vind og sol, spesielt hvis fossil kapasitet er faset ut. Fornybar pris/miks-effekt handler like mye om økt volatilitet som om lavere gjennomsnittspris.

En annen misforståelse er at fornybar energi er gratis. Selv om driftskostnadene er lave, har bygging av vindturbiner og solcellepaneler høye kapitalkostnader. Investorer må derfor vurdere både byggekostnader og forventet fremtidig strømpris når de regner på lønnsomhet.

Mange tror også at Norge er isolert fra fornybar pris/miks-effekt fordi vi har mye vannkraft. Men gjennom utenlandskablene er vi tett integrert med Europa. Når det blåser mye i Tyskland, kan prisen i Sør-Norge falle, og når det er vindstille, kan prisen stige. Effekten er reell, om enn dempet sammenlignet med Danmark.

Oppsummering

Fornybar pris/miks-effekt er et komplekst, men viktig fenomen for alle som investerer i energisektoren. Kort oppsummert fører en økende andel fornybar energi til lavere priser i perioder med mye produksjon, men også til større prissvingninger og endrede inntektsforhold for kraftprodusenter. For investorer betyr dette at man må analysere både volumrisiko og prisrisiko når man vurderer fornybaraksjer.

Historien viser at effekten forsterkes over tid, men at den også påvirkes av politikk, teknologiutvikling og globale energimarkeder. Norske investorer bør følge med på utviklingen i Europa, ettersom prissmitten via utenlandskabler er betydelig. Samtidig gir volatiliteten muligheter for de som har fleksible produksjons- eller forbruksløsninger.

Å forstå fornybar pris/miks-effekt er derfor en nøkkelkompetanse for å navigere i dagens og fremtidens kraftmarked. Enten du eier aksjer i et vannkraftselskap, et vindkraftselskap eller et strømhandelsselskap, vil denne effekten påvirke bunnlinjen.