Fornybar organisk vekst - definisjon og forklaring for investorer

Hva er fornybar organisk vekst?

Fornybar organisk vekst er en betegnelse på vekst i et fornybart energiselskap som kommer fra selskapets egne interne ressurser og aktiviteter. Dette kan være alt fra å bygge nye vindparker og solcelleanlegg til å utvide eksisterende vannkraftverk eller investere i forskning og utvikling av ny teknologi. Veksten er «organisk» fordi den oppstår naturlig fra selskapets kjernevirksomhet, i motsetning til uorganisk vekst som skjer gjennom oppkjøp eller fusjoner med andre selskaper.

For investorer er organisk vekst et viktig signal om selskapets helse og bærekraft. Et selskap som klarer å vokse uten å måtte kjøpe opp andre, viser at det har konkurransedyktige prosjekter, god prosjektledelse og tilgang til kapital. I fornybarsektoren, hvor mange selskaper er avhengige av konsesjoner og politiske rammebetingelser, er evnen til å realisere egne prosjekter en nøkkelfaktor.

Et typisk norsk eksempel er Statkraft, som i mange år har vokst organisk ved å bygge ut vannkraft og senere vindkraft i Norge og internasjonalt. Selskapet har investert milliarder av kroner i nye prosjekter uten å være avhengig av store oppkjøp. Dette har gitt en stabil og forutsigbar vekst over tid.

Forstå fornybar organisk vekst

For å forstå organisk vekst i fornybar energi, må man først skille mellom organisk og uorganisk vekst. Uorganisk vekst skjer når et selskap kjøper opp andre selskaper eller deres prosjekter. Dette kan gi rask vekst, men medfører også risiko knyttet til integrasjon, overpris og kulturforskjeller. Organisk vekst er derimot ofte mer forutsigbar og kan gi høyere avkastning over tid fordi selskapet har full kontroll over prosjektene.

Investorer bør se på flere indikatorer for å vurdere om et fornybarselskap har sunn organisk vekst. Viktige faktorer er investeringsnivået (CAPEX), prosjektpipelines, antall konsesjoner under arbeid, og selskapets evne til å fullføre prosjekter innenfor budsjett. I Norge har selskaper som Scatec og Cloudberry Clean Energy hatt betydelig organisk vekst gjennom å utvikle egne prosjekter.

En annen måte å vurdere organisk vekst på er å se på inntektsutviklingen justert for oppkjøp. Hvis et selskaps inntekter øker uten at de har gjort store oppkjøp, er det et tegn på organisk vekst. For eksempel kan man sammenligne Scatecs inntektsvekst fra 2020 til 2023, hvor en stor del kom fra nye solkraftverk de selv hadde bygget.

Hvordan fungerer fornybar organisk vekst?

Prosessen for organisk vekst i fornybar energi starter med identifisering av muligheter. Selskapet må skaffe seg konsesjoner fra myndighetene, sikre finansiering, og deretter bygge og drifte anleggene. Finansieringen kan komme fra egenkapital, banklån, grønne obligasjoner eller statlige støtteordninger som elsertifikater eller investeringsstøtte.

Når anlegget er i drift, genererer det inntekter gjennom salg av strøm og eventuelle sertifikater. Mange selskaper inngår også langsiktige strømkjøpsavtaler (PPA) for å sikre stabile inntekter. Organisk vekst krever derfor både teknisk kompetanse, god prosjektstyring og tilgang til kapital over flere år.

Risikoen ved organisk vekst inkluderer forsinkelser i konsesjonsprosesser, økte byggekostnader, og endringer i politiske rammebetingelser. For eksempel har flere norske vindkraftprosjekter blitt forsinket eller stoppet på grunn av lokale protester og nye regler. Likevel anses organisk vekst ofte som mindre risikabelt enn oppkjøp, fordi selskapet har bedre kontroll over prosjektets utvikling.

Historisk bakgrunn

Norge har en lang tradisjon for vannkraft, som har vært ryggraden i fornybar energiproduksjon i over 100 år. Statkraft ble etablert som et statlig selskap og vokste organisk gjennom å bygge ut vannkraftverk over hele landet. På 2000-tallet kom vindkraft til, og selskaper som Nordex og senere Statkraft og Scatec begynte å bygge vindparker.

I de siste tiårene har solenergi også vokst raskt, spesielt internasjonalt. Norske selskaper som Scatec og REC Silicon har vært tidlig ute med å satse på solenergi. Scatec ble grunnlagt i 2007 og har siden vokst organisk ved å utvikle solkraftverk i Afrika, Midtøsten og Asia. Selskapets installerte kapasitet økte fra 100 MW i 2010 til over 4 GW i 2023, nesten utelukkende gjennom egne prosjekter.

Historisk sett har organisk vekst vært den dominerende vekststrategien i norsk fornybarsektor, men i de senere år har vi sett flere oppkjøp, som Equinors kjøp av danske Ørsted-aksjer og Bonheurs oppkjøp av flere fornybaraktører. Dette viser at både organisk og uorganisk vekst har sin plass.

Praktisk eksempel

La oss se på Scatec som et konkret eksempel på organisk vekst i fornybar energi. Scatec er et norsk selskap som utvikler, bygger og driver solkraftverk i utlandet. I 2020 hadde selskapet en installert kapasitet på omtrent 1,5 GW. Ved utgangen av 2023 var kapasiteten økt til over 4 GW, en vekst på 167 prosent på tre år. Denne veksten kom i all hovedsak fra egne prosjekter, ikke fra oppkjøp.

Inntektene økte fra 2,1 milliarder NOK i 2020 til 4,5 milliarder NOK i 2023. Samtidig ble driftsresultatet (EBITDA) forbedret fra 0,8 milliarder til 2,0 milliarder NOK. Scatec finansierte prosjektene gjennom en kombinasjon av egenkapital, prosjektfinansiering og langsiktige PPA-kontrakter. Selskapet hadde en tydelig strategi om å fokusere på organisk vekst i vekstmarkeder med godt sollys og stabile rammebetingelser.

Til sammenligning kan vi se på Bonheur, som har vokst mer gjennom oppkjøp. Bonheur kjøpte opp flere fornybarselskaper som Fred. Olsen Renewables og Windcluster. Selv om dette ga rask vekst, har selskapet også hatt utfordringer med å integrere de ulike virksomhetene. Scatecs organiske vekst har gitt en mer jevn og forutsigbar utvikling, noe investorer ofte verdsetter.

Fordeler og ulemper

Organisk vekst i fornybar energi har flere fordeler. Den er ofte mer forutsigbar og gir bedre kontroll over prosjektene. Selskapet bygger opp intern kompetanse og kan gradvis skalere opp. Risikoen for overbetaling eller integrasjonsproblemer er lav. I tillegg kan organisk vekst gi bedre avkastning på investert kapital over tid fordi selskapet ikke betaler en oppkjøpspremie.

Ulempene er at organisk vekst kan være langsommere og kreve mye kapital og tid. Selskapet må selv skaffe konsesjoner, noe som kan være en lang og usikker prosess. I perioder med høye byggekostnader eller lave strømpriser kan organisk vekst være mindre lønnsom. Det kan også være begrenset tilgang på gode prosjekter i enkelte markeder.

Her er en tabell som oppsummerer forskjellene:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at all vekst i fornybar energi er organisk. Mange selskaper kombinerer organisk og uorganisk vekst, og det er viktig å skille mellom dem når man analyserer et selskap. En annen misforståelse er at organisk vekst alltid er bedre enn uorganisk. I noen tilfeller kan et strategisk oppkjøp gi tilgang til ny teknologi eller markeder som selskapet ikke kunne utviklet selv.

Noen tror også at organisk vekst er det samme som bærekraftig vekst. Men organisk vekst kan også være risikabelt hvis selskapet tar for stor risiko i prosjektene. For eksempel kan et selskap bygge mange prosjekter samtidig og få likviditetsproblemer. Bærekraft handler om mer enn vekstens kilde.

En tredje misforståelse er at organisk vekst er lett å måle. I praksis kan det være vanskelig å skille organisk vekst fra valutaeffekter, prisendringer eller engangshendelser. Investorer bør derfor lese selskapets rapporter nøye og se etter spesifikke opplysninger om organisk vekst.

Oppsummering

Fornybar organisk vekst er en viktig vekststrategi for selskaper i fornybar energisektor. Den kjennetegnes av at veksten kommer fra selskapets egne prosjekter og ressurser, ikke fra oppkjøp. For investorer gir organisk vekst ofte et bilde av et sunt og velfungerende selskap med god kontroll over sin utvikling.

Vi har sett at norske selskaper som Scatec og Statkraft har hatt betydelig organisk vekst, og at dette har gitt stabil inntektsvekst og lønnsomhet. Samtidig er det viktig å være klar over ulempene, som langsommere vekst og høyt kapitalbehov.

Når du som investor vurderer et fornybarselskap, bør du se etter tegn på organisk vekst i regnskapet og i selskapets kommunikasjon. Spør deg selv: Kommer veksten fra egne prosjekter eller fra oppkjøp? Hvor stor er prosjektpipelines? Hvordan er risikoen i prosjektene? Ved å forstå forskjellen mellom organisk og uorganisk vekst, kan du ta bedre investeringsbeslutninger.