Fornybar kapitalallokering – Hva er det og hvordan fungerer det?

Hva er fornybar kapitalallokering?

Fornybar kapitalallokering handler om hvordan penger fordeles til prosjekter som produserer energi fra fornybare kilder som sol, vind, vann og biomasse. Dette kan være alt fra en liten solcellepark på et tak til store havvindparker til havs. Kapitalallokeringen omfatter beslutninger tatt av investorer, fond, banker og myndigheter om hvor mye som skal investeres, i hvilke teknologier og i hvilke land.

Målet med fornybar kapitalallokering er todelt: å oppnå en konkurransedyktig avkastning på investert kapital og samtidig bidra til reduksjon av klimagassutslipp. I praksis betyr det at investorer må vurdere både finansielle nøkkeltall og miljømessige faktorer når de bestemmer seg for hvor pengene skal plasseres.

I Norge har fornybar kapitalallokering fått økt oppmerksomhet de siste årene, spesielt etter at Oljefondet fikk mandat til å investere i unotert fornybar infrastruktur i 2019. Dette har ført til at milliarder av kroner årlig strømmer inn i vindkraft, solkraft og vannkraftprosjekter, både nasjonalt og internasjonalt.

Forstå fornybar kapitalallokering

For å forstå fornybar kapitalallokering må man se på helheten av investeringsstrømmer. Globalt ble det investert over 1,3 billioner dollar i fornybar energi i 2022, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). I Norge har Oljefondet økt sine investeringer i fornybar infrastruktur betydelig. Ved utgangen av 2023 hadde fondet over 100 milliarder kroner i fornybare aksjer og prosjekter.

Kapitalallokeringen skjer gjennom flere kanaler. Direkte investeringer innebærer at et selskap eller fond eier en hel vindpark eller solcelleanlegg. Indirekte investeringer skjer via børsnoterte aksjer i fornybarselskaper, grønne obligasjoner eller infrastrukturfond. Hver kanal har ulik risiko- og likviditetsprofil.

En viktig faktor i fornybar kapitalallokering er levetidskostnadene for energiproduksjon (LCOE). Sol- og vindkraft har falt dramatisk i pris de siste tiårene, noe som gjør dem konkurransedyktige med fossile alternativer. Dette har tiltrukket seg mer kapital, både fra tradisjonelle energiselskaper og fra nye aktører som pensjonsfond og private equity.

Hvordan fungerer fornybar kapitalallokering?

Prosessen starter ofte med en investeringsstrategi. Investorer vurderer risiko og avkastning for ulike fornybare prosjekter. For eksempel har solkraft lavere oppstartskostnader enn havvind, men også lavere forventet avkastning. Kapitalallokeringen kan skje direkte gjennom egenkapital, eller indirekte gjennom fond og grønne obligasjoner.

Når et prosjekt er identifisert, gjennomføres en grundig due diligence. Dette inkluderer teknisk vurdering av ressursgrunnlaget (f.eks. vindmålinger eller solinnstråling), regulatoriske forhold, nettilknytning og avtaler om strømsalg. Deretter struktureres finansieringen, ofte med en kombinasjon av egenkapital og gjeld.

I Norge spiller Norfund en nøkkelrolle i å allokere kapital til fornybar energi i utviklingsland. Gjennom garantier og risikoreduserende mekanismer utløser de privat kapital som ellers ikke ville investert. Et eksempel er Clean Energy Fund, som investerer i sol- og vindkraft i Afrika og Asia, med norsk bistand som katalysator.

Historisk bakgrunn

Fornybar kapitalallokering har utviklet seg raskt siden 2000-tallet. Etter Parisavtalen i 2015 økte interessen for grønne investeringer betydelig. I Norge ble Norfund etablert allerede i 1997 for å investere i utviklingsland, og har siden blitt en viktig aktør innen fornybar energi. I 2019 fikk Oljefondet mandat til å investere i unotert fornybar infrastruktur, noe som åpnet for milliardinvesteringer i vind- og solkraft.

Frem til 2010 var vannkraft den dominerende fornybare kilden i Norge, men etter hvert har landbasert vindkraft tatt over som den største mottakeren av ny kapital. I 2022 ble det investert omtrent 8 milliarder kroner i nye vindkraftprosjekter på land, ifølge Norsk Vindkraftforening. Samtidig har solkraft begynt å vokse, spesielt etter at strømprisene steg i 2021–2022.

Internasjonalt har Kina og USA vært de største mottakerne av fornybar kapital, men også Europa har sett en kraftig økning. EU har lansert flere initiativer som European Green Deal og REPowerEU, som har som mål å mobilisere enorme summer til fornybar energi. Dette har skapt et gunstig klima for kapitalallokering til sektoren.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel: I 2023 besluttet Statkraft å investere 10 milliarder kroner i et nytt solkraftprosjekt i Brasil. Kapitalen kom fra en kombinasjon av egenkapital og lån fra grønne obligasjoner. Dette er et typisk eksempel på fornybar kapitalallokering der et stort energiselskap allokerer kapital til et prosjekt med langsiktig avkastning.

Et annet eksempel er Oljefondets investering i den britiske havvindparken Dogger Bank. I 2021 kjøpte fondet en eierandel på 10 % for omtrent 12 milliarder kroner. Dette prosjektet har en forventet levetid på 25 år og en forventet årlig avkastning på 6–8 %.

For småsparere kan et praktisk eksempel være å investere i et bærekraftig aksjefond som forvaltes av et norsk fondsforvalter. Mange slike fond har en betydelig andel i fornybarselskaper som Equinor (deres fornybardel), Scatec, eller nordiske vindkraftselskaper. Minimumsbeløpet kan være så lavt som 100 kroner per måned.

Fordeler og ulemper

Fordelene med fornybar kapitalallokering er mange. For det første bidrar det til grønn omstilling og reduksjon av klimagassutslipp. For det andre kan slike investeringer gi stabil og forutsigbar avkastning over tid, spesielt for prosjekter med langsiktige strømkjøpsavtaler (PPA-er). For det tredje reduserer de avhengigheten av fossile brensler og prissvingninger i olje- og gassmarkedet.

Ulempene inkluderer høy initial investering, spesielt for havvind og store solparker. Det er også politisk risiko knyttet til endringer i subsidier, avgifter og reguleringer. Teknologisk usikkerhet kan påvirke avkastningen, for eksempel hvis nye teknologier gjør eksisterende anlegg mindre konkurransedyktige.

For investorer kan det være utfordrende å vurdere riktig risikojustert avkastning. Mange fornybare prosjekter har lav likviditet og lang horisont, noe som ikke passer alle porteføljer. Samtidig har grønnvasking blitt et problem, der noen fond overdriver sine bærekraftsegenskaper for å tiltrekke seg kapital.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at fornybar kapitalallokering kun er for store institusjonelle investorer. I realiteten kan også private investorer delta gjennom grønne fond og aksjer. Mange norske banker tilbyr bærekraftige spareprodukter med lave minimumsbeløp.

En annen misforståelse er at fornybar energi alltid gir lav avkastning. Mens noen prosjekter har beskjeden avkastning, har mange havvind- og solkraftprosjekter vist seg å være konkurransedyktige med fossile alternativer. For eksempel har Scatec, et norsk solkraftselskap, historisk hatt en avkastning på egenkapitalen på over 10 %.

En tredje misforståelse er at fornybar kapitalallokering er risikofri. Realiteten er at det finnes betydelige risikoer knyttet til værforhold, teknologi, politikk og valutakurser. Investorer bør derfor diversifisere på tvers av teknologier og geografiske områder.

Oppsummering

Fornybar kapitalallokering er en sentral del av det grønne skiftet. For investorer handler det om å fordele kapital på en måte som både gir finansiell avkastning og bidrar til bærekraft. Med økende politisk fokus, fallende kostnader og teknologisk modning forventes denne typen kapitalallokering å vokse videre.

Norske investorer har gode muligheter til å delta, enten gjennom Oljefondet, Norfund, bærekraftige fond eller direkte investeringer i fornybarselskaper. Det er viktig å gjøre grundige analyser av risiko og avkastning, og å være oppmerksom på grønnvasking.

Tabellen under viser et eksempel på investeringsvolum i ulike fornybare teknologier i Norge i 2022 (tallene er illustrative hentet fra bransjerapporter):