Fornybar gjeldsgrad – nøkkeltall for bærekraftige investeringer

Hva er fornybar gjeldsgrad?

Fornybar gjeldsgrad er et nøkkeltall som brukes til å vurdere den finansielle risikoen i selskaper som produserer eller investerer i fornybar energi. Mens tradisjonell gjeldsgrad måler forholdet mellom gjeld og egenkapital for alle typer virksomheter, er fornybar gjeldsgrad spesielt tilpasset sektorer med høye oppstartskostnader, langsiktige kontrakter og ofte gunstige lånevilkår. Fornybar energi – som vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi – krever store investeringer i anlegg og infrastruktur før inntektene kommer. Derfor er det vanlig at disse selskapene har en høyere gjeldsgrad enn tradisjonelle industribedrifter. Fornybar gjeldsgrad gir investorer et mål på hvor mye av selskapets finansiering som kommer fra lån fremfor egenkapital. En høy gjeldsgrad betyr at selskapet har mye gjeld i forhold til egenkapitalen, noe som kan øke risikoen i nedgangstider, men samtidig forsterke avkastningen når alt går bra. For investorer som ønsker å satse på grønne aksjer, er fornybar gjeldsgrad et viktig verktøy for å skille mellom selskaper med solid økonomi og de som er overbelånt.

Forstå fornybar gjeldsgrad

For å forstå fornybar gjeldsgrad må man først ha kontroll på begrepene gjeld og egenkapital. Gjeld omfatter alle lån og forpliktelser selskapet har, mens egenkapital er pengene eierne har skutt inn samt opptjent overskudd. Fornybar gjeldsgrad uttrykker hvor mange kroner gjeld selskapet har for hver krone egenkapital. For eksempel: Dersom et vindkraftselskap har 400 millioner kroner i gjeld og 100 millioner kroner i egenkapital, blir fornybar gjeldsgrad 4,0. Det betyr at selskapet har fire ganger mer gjeld enn egenkapital. I fornybarsektoren er dette et vanlig tall, fordi prosjektene ofte finansieres med 70–80 prosent lån. Likevel må investorer være oppmerksomme: En fornybar gjeldsgrad over 5 kan være et faresignal, spesielt hvis selskapet har variable renter eller er avhengig av subsidier. Samtidig kan en lav gjeldsgrad under 1,5 tyde på at selskapet ikke utnytter potensialet for vekst gjennom lånefinansiering. Det ideelle nivået varierer med teknologi, kontraktslengde og politiske rammebetingelser. I Norge har for eksempel vannkraftselskaper ofte lavere gjeldsgrad fordi de har stabile inntekter over svært lang tid, mens solenergiselskaper kan ha høyere gjeldsgrad på grunn av kortere kontrakter og større usikkerhet.

Hvordan fungerer fornybar gjeldsgrad?

Fornybar gjeldsgrad beregnes på samme måte som tradisjonell gjeldsgrad:

Fornybar gjeldsgrad = Total gjeld / Egenkapital

Total gjeld inkluderer både kortsiktig og langsiktig gjeld, men ofte ser man på netto gjeld (gjeld minus kontanter) for et mer presist bilde. I praksis er det vanlig å bruke tall fra selskapets balanse per siste regnskapsår. For børsnoterte fornybare selskaper finner man disse tallene i kvartals- eller årsrapporter. Når man har regnet ut fornybar gjeldsgrad, kan man tolke den slik:

• Under 1,5: Selskapet har lav gjeld i forhold til egenkapitalen. Det kan være trygt, men også tyde på at selskapet ikke utnytter lånefinansiering for vekst.
• 1,5 – 4,0: Moderat gjeldsgrad. Vanlig for modne fornybare selskaper med stabile kontantstrømmer.
• 4,0 – 6,0: Høy gjeldsgrad. Vanlig for unge selskaper eller prosjekter under utbygging. Krever nøye oppfølging av renter og nedbetalingsevne.
• Over 6,0: Svært høy gjeldsgrad. Risikabelt; selskapet kan få problemer hvis inntektene faller eller rentene stiger.

Det er viktig å sammenligne fornybar gjeldsgrad med bransjegjennomsnittet. For norske fornybare selskaper har gjennomsnittlig gjeldsgrad de siste årene ligget rundt 3,0–3,5 ifølge analyser fra Finanstilsynet og SSB. I tillegg bør investorer se på rentedekningsgrad og kontantstrøm for å få et helhetlig bilde.

Historisk bakgrunn

Begrepet fornybar gjeldsgrad har vokst frem i takt med den globale satsingen på fornybar energi. Etter oljekrisen på 1970-tallet og senere klimadebatter, begynte land som Norge å bygge ut vannkraft i stor skala. På 1990-tallet kom vindkraft, og på 2000-tallet ble solenergi kommersielt levedyktig. I takt med denne utviklingen økte behovet for å vurdere risikoen i de nye prosjektene. Tradisjonell gjeldsgrad var ikke alltid dekkende, fordi fornybare prosjekter ofte har langsiktige kraftkjøpsavtaler (PPA-er) som gir forutsigbare inntekter, men også høy startgjeld. I Norge ble det særlig aktuelt etter at Statkraft og andre selskaper begynte å investere tungt i utlandet. Finanstilsynet og Norges Bank har i flere rapporter pekt på at gjeldsgraden i fornybarsektoren er høyere enn i andre næringer, men at risikoen dempes av regulerte markeder og offentlige støtteordninger som elsertifikater og grønne sertifikater. I 2017 innførte Finanstilsynet krav om maksimal gjeldsgrad for boliglån, men for bedrifter finnes det ikke tilsvarende regulering. Likevel har investorer og kredittvurderingsbyråer utviklet egne retningslinjer for fornybar gjeldsgrad, spesielt i forbindelse med grønne obligasjoner og bærekraftsinvesteringer.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel: Scatec ASA, et børsnotert selskap som utvikler og driver sol- og vannkraftverk globalt. I årsrapporten for 2023 oppga Scatec total gjeld på omtrent 18 milliarder kroner og egenkapital på 6 milliarder kroner. Fornybar gjeldsgrad blir da:

18 milliarder / 6 milliarder = 3,0

Dette er innenfor det moderate sjiktet. Hvis vi justerer for kontanter (netto gjeld), blir tallet lavere. Scatec hadde 2 milliarder i kontanter, så netto gjeld er 16 milliarder, og netto fornybar gjeldsgrad blir 16/6 = 2,67.

Sammenlignet med et annet norsk selskap, for eksempel Norconsult (som ikke er rent fornybart, men har en del fornybare prosjekter), kan vi se forskjeller. Norconsult hadde i 2023 en gjeldsgrad på rundt 1,8, noe som er lavt for bransjen.

Tabellen nedenfor viser fornybar gjeldsgrad for tre norske selskaper i 2023:

Selskap	Total gjeld (mill. NOK)	Egenkapital (mill. NOK)	Fornybar gjeldsgrad
Scatec ASA	18 000	6 000	3,0
Statkraft AS	120 000	50 000	2,4
Bonheur ASA (fornybar del)	4 500	1 500	3,0

Statkraft har lavere gjeldsgrad fordi selskapet har en stor egenkapitalbase og lange, stabile kontantstrømmer fra vannkraft. Scatec og Bonheur ligger høyere, noe som gjenspeiler en mer aggressiv vekststrategi med høyere lånefinansiering.

Fordeler og ulemper

Fordeler med fornybar gjeldsgrad:

• Gir et raskt mål på finansiell risiko i fornybare selskaper.
• Hjelper investorer å sammenligne selskaper innen samme sektor.
• Kan avsløre om et selskap er overbelånt og sårbart for renteendringer.
• Brukes av banker og kredittvurderingsbyråer for å sette lånebetingelser.

Ulemper:

• Tar ikke hensyn til kontantstrøm eller inntjeningsstabilitet. To selskaper med samme gjeldsgrad kan ha helt forskjellig risiko.
• Kan være misvisende hvis selskapet har store kontantbeholdninger eller kortsiktige gjeldsposter.
• Bransjenormer varierer; en gjeldsgrad på 4 kan være trygg for et vannkraftselskap, men risikabelt for et solenergiselskap uten faste kontrakter.
• Fornybar gjeldsgrad fanger ikke opp politisk risiko som endringer i subsidier eller avgifter.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy fornybar gjeldsgrad er alltid dårlig. Sannheten er at fornybare selskaper ofte har høy gjeldsgrad som en del av forretningsmodellen. Så lenge inntektene er stabile og rentene forutsigbare, kan en gjeldsgrad på 3–4 være helt forsvarlig. Problemet oppstår først når inntektene svikter eller rentene stiger raskt.

Misforståelse 2: Fornybar gjeldsgrad kan sammenlignes på tvers av alle bransjer. Dette er feil. En gjeldsgrad på 5 i et fornybart selskap er ikke det samme som i en dagligvarekjede. Fornybare selskaper har ofte langsiktige kraftavtaler og lavere driftsrisiko, noe som gjør at de tåler høyere gjeld.

Misforståelse 3: Fornybar gjeldsgrad er det samme som vanlig gjeldsgrad. Teknisk sett er beregningen lik, men tolkningen er forskjellig. Fornybar gjeldsgrad må sees i lys av sektorens særtrekk, som kapitalintensitet og regulering. Derfor brukes ofte begrepet spesifikt for å understreke at man vurderer et fornybart selskap.

Misforståelse 4: Bare store selskaper har nytte av å analysere fornybar gjeldsgrad. Også små og mellomstore fornybare selskaper bør følge med på dette nøkkeltallet. For enkeltinvestorer kan det være en enkel måte å unngå selskaper med for høy risiko.

Oppsummering

Fornybar gjeldsgrad er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå den finansielle risikoen i selskaper innen fornybar energi. Selv om beregningen er den samme som for tradisjonell gjeldsgrad, krever tolkningen kjennskap til bransjens særtrekk: høye investeringskostnader, langsiktige kontrakter og politisk støtte. En moderat gjeldsgrad på 2–4 er vanlig og akseptabel, mens verdier over 5 bør undersøkes nærmere. Husk alltid å sammenligne med bransjegjennomsnittet og andre nøkkeltall. For norske investorer er fornybar gjeldsgrad spesielt relevant i lys av den store vannkraft- og vindkraftutbyggingen, og kan bidra til å bygge en mer robust og bærekraftig aksjeportefølje.