Fornybar egenkapitalavkastning – en komplett guide for investorer

Hva er fornybar egenkapitalavkastning?

Fornybar egenkapitalavkastning er et mål på hvor mye overskudd et selskap innen fornybar energi genererer per krone egenkapital. Egenkapitalen er pengene som aksjonærene har skutt inn pluss tilbakeholdt overskudd. Avkastningen uttrykkes som en prosentandel og kalles gjerne return on equity (ROE). For investorer som vurderer aksjer i fornybarselskaper, er dette et sentralt nøkkeltall for å bedømme lønnsomhet og ledelsens evne til å skape verdier.

Begrepet er ikke et offisielt standardbegrep, men brukes i praksis når man analyserer selskaper som produserer vannkraft, vindkraft, solenergi eller annen fornybar energi. I Norge har vi flere børsnoterte fornybarselskaper som Scatec, Cloudberry Clean Energy og Equinors fornybardivisjon. For disse selskapene er egenkapitalavkastningen avgjørende for å tiltrekke seg kapital og finansiere nye prosjekter.

En høy fornybar egenkapitalavkastning betyr at selskapet klarer å omsette investorenes penger til overskudd effektivt. En lav avkastning kan derimot tyde på at selskapet sliter med lønnsomheten, for eksempel på grunn av fallende kraftpriser eller høye utbyggingskostnader. Det er derfor viktig å forstå hva som driver dette nøkkeltallet i fornybarbransjen.

Forstå fornybar egenkapitalavkastning

For å forstå fornybar egenkapitalavkastning må man først kjenne til den grunnleggende formelen for ROE: ROE = (Nettoresultat / Egenkapital) × 100 %. Nettoresultatet er overskuddet etter skatt og renter, mens egenkapitalen er selskapets bokførte egenkapital. For fornybarselskaper kan nettoresultatet variere mye fra år til år på grunn av svingende kraftpriser, endringer i subsidieordninger og valutaeffekter.

Egenkapitalavkastning skiller seg fra andre avkastningsmål som totalavkastning (kursendring + utbytte) fordi den fokuserer på regnskapsmessig lønnsomhet. En aksje kan gi god totalavkastning selv om ROE er lav, dersom markedet priser inn fremtidig vekst. Men over tid bør ROE og totalavkastning henge sammen. For fornybarselskaper er det også vanlig å se på avkastning på investert kapital (ROIC) for å ta hensyn til at mye av kapitalen er lånefinansiert.

For en investor er det viktig å sammenligne ROE med selskapets kapitalkostnad. Hvis ROE er høyere enn egenkapitalkostnaden, skaper selskapet verdi for aksjonærene. I fornybarbransjen ligger egenkapitalkostnaden ofte mellom 8 % og 12 %, avhengig av risiko. En ROE over dette intervallet anses som god. Samtidig må man huske at høy gjeld kan blåse opp ROE kunstig, fordi egenkapitalen blir mindre. Derfor bør man alltid se på gjeldsgraden samtidig.

Hvordan fungerer fornybar egenkapitalavkastning?

Fornybar egenkapitalavkastning påvirkes av flere faktorer som er spesifikke for bransjen. De viktigste er kraftpriser, produksjonsvolum, kostnadsnivå og finansieringsstruktur. Kraftprisene i Norge bestemmes i stor grad av tilbud og etterspørsel i det nordiske kraftmarkedet, samt priser på kull, gass og CO2-kvoter i Europa. Når kraftprisene er høye, øker inntektene til fornybarselskapene, og ROE stiger. Omvendt faller ROE i perioder med lave priser.

Produksjonsvolumet avhenger av værforhold (nedbør for vannkraft, vindforhold for vindkraft) og teknisk tilgjengelighet. Et tørt år kan redusere vannkraftproduksjonen betydelig, slik at inntektene synker. For solkraft er skyggeforhold og solinnstråling avgjørende. Kostnadssiden inkluderer driftskostnader, avskrivninger og vedlikehold. For nye prosjekter er avskrivningene ofte høye de første årene, noe som kan gi lav ROE i oppstartsfasen.

Finansieringsstrukturen spiller en stor rolle. Fornybarprosjekter er kapitalintensive og finansieres ofte med en kombinasjon av egenkapital og gjeld. Jo mer gjeld selskapet tar opp, jo mindre egenkapital trengs, og dermed kan ROE bli høyere – men også mer risikabelt. I tillegg kommer statlige støtteordninger som elsertifikater og grønne sertifikater, som kan øke inntektene. Endringer i slike ordninger kan ha direkte innvirkning på ROE.

Historisk bakgrunn

Interessen for fornybar energi som investeringsobjekt har vokst kraftig siden begynnelsen av 2000-tallet. Etter finanskrisen i 2008 ble grønne investeringer stadig mer populære, og mange land innførte subsidier for å fremme fornybar kraftproduksjon. I Norge har vannkraft lenge vært dominerende, men de siste tiårene har også vindkraft til havs og på land fått fotfeste. Børsnoterte fornybarselskaper som Scatec (etablert 2007) og Cloudberry (etablert 2018) har gitt investorer mulighet til å eie aksjer i rene fornybarporteføljer.

I perioder med høye kraftpriser, som i 2021–2022, opplevde mange fornybarselskaper rekordhøy ROE. For eksempel hadde Scatec en ROE på over 15 % i 2022. Samtidig har lave priser i 2023–2024 ført til lavere avkastning. Historisk sett har ROE i fornybarbransjen vært mer volatil enn i tradisjonell kraftproduksjon, fordi mange selskaper er mindre og mer eksponert mot enkeltmarkeder.

Utviklingen innen teknologi har også påvirket lønnsomheten. Kostnadene for solcellepaneler og vindturbiner har falt dramatisk, noe som gjør nye prosjekter mer lønnsomme. Samtidig har økt konkurranse og lavere subsidier presset marginene. For investorer har dette betydd at egenkapitalavkastningen ikke lenger er like høy som i de tidlige årene med rikelige støtteordninger. I dag er det mer fokus på kostnadskontroll og effektiv drift.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk fornybarselskap, Norsk Vindkraft AS. Selskapet har en egenkapital på 2 milliarder kroner og et nettoresultat på 300 millioner kroner i 2023. ROE blir da (300 / 2000) × 100 % = 15 %. Dette betyr at for hver krone aksjonærene har investert, tjener selskapet 15 øre i overskudd.

Sammenligner vi med et annet selskap, Solenergi Norge AS, som har samme egenkapital men et nettoresultat på 180 millioner kroner, får vi en ROE på 9 %. Investoren kan da spørre seg hvorfor Norsk Vindkraft er mer lønnsomt. Årsaker kan være bedre vindressurser, lavere driftskostnader eller gunstigere kraftprisavtaler. Men vi må også sjekke gjeldsgraden: Hvis Norsk Vindkraft har mye gjeld, kan ROE være kunstig høy.

For å illustrere hvordan gjeld påvirker ROE, kan vi sette opp en enkel tabell:

Fordeler og ulemper

Fordelene med å fokusere på fornybar egenkapitalavkastning er flere. For det første gir det et direkte mål på hvor godt selskapet forvalter aksjonærenes kapital. For det andre er ROE et standardisert nøkkeltall som kan sammenlignes på tvers av selskaper og bransjer. For fornybarsektoren er det spesielt nyttig fordi mange selskaper har lignende forretningsmodeller. I tillegg kan en høy og stabil ROE signalisere konkurransefortrinn, som tilgang til gode vind- eller vannressurser.

Ulempene er at ROE alene ikke gir hele bildet. Den tar ikke hensyn til risiko, gjeldsgrad eller vekstpotensial. Et selskap kan oppnå høy ROE ved å ta opp mye gjeld, noe som øker finansiell risiko. I fornybarbransjen er det også vanlig at selskaper har store avskrivninger, noe som reduserer nettoresultatet og dermed ROE i tidlig fase. Videre kan ROE manipuleres gjennom tilbakekjøp av aksjer eller engangsposter i regnskapet.

En annen ulempe er at ROE er et historisk mål. Fremtidig avkastning avhenger av mange usikre faktorer som kraftpriser, politikk og teknologiutvikling. For investorer som er opptatt av bærekraft, kan det også være relevant å se på andre ESG-indikatorer i tillegg til ROE. Derfor bør fornybar egenkapitalavkastning alltid brukes sammen med andre nøkkeltall som ROIC, gjeldsgrad og kontantstrøm.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy ROE alltid er bra. Som nevnt kan høy ROE skyldes høy gjeld, noe som øker risikoen. For eksempel kan et fornybarselskap med 90 % gjeldsfinansiering ha en ROE på 20 %, men hvis kraftprisene faller, kan selskapet få problemer med å betjene rentene. Derfor må ROE vurderes sammen med gjeldsgrad og rentedekning.

En annen misforståelse er at fornybarselskaper alltid har høyere ROE enn tradisjonelle energiselskaper. Dette stemmer ikke. Mange fornybarselskaper har lavere ROE på grunn av høye investeringskostnader og lange tilbakebetalingstider. Oljeselskaper kan i perioder med høye oljepriser ha svært høy ROE. Det er bransjespesifikke forhold som avgjør.

Noen investorer tror også at ROE er det samme som utbytteavkastning. Det er feil. Utbytteavkastning er utbytte per aksje delt på aksjekursen, mens ROE er regnskapsmessig avkastning på bokført egenkapital. Et selskap kan ha høy ROE uten å betale utbytte, fordi overskuddet reinvesteres i nye prosjekter. For vekstselskaper i fornybarbransjen er dette vanlig.

Oppsummering

Fornybar egenkapitalavkastning er et viktig nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere lønnsomheten i selskaper innen fornybar energi. Det måles som ROE = nettoresultat / egenkapital, og viser hvor mange kroner overskudd selskapet genererer per krone egenkapital. For å tolke ROE riktig må man ta hensyn til gjeldsgrad, kraftpriser, subsidier og bransjespesifikke forhold.

Historisk har ROE i fornybarbransjen variert mye, med topper i perioder med høye kraftpriser og bunner i tørre år eller ved lave priser. Praktiske eksempler viser at to selskaper med samme egenkapital kan ha svært ulik ROE avhengig av driftsmessig effektivitet og finansieringsstruktur. Fordelene med ROE er at det er et standardisert og sammenlignbart mål, men ulempene inkluderer risiko for manipulasjon og manglende hensyn til vekst og risiko.

For å bruke fornybar egenkapitalavkastning på en god måte bør investorer alltid kombinere den med andre nøkkeltall som ROIC, gjeldsgrad og kontantstrøm. Da får man et mer helhetlig bilde av selskapets økonomiske helse og fremtidsutsikter. Husk at ingen enkeltindikator gir hele sannheten – analyser alltid flere faktorer før du tar en investeringsbeslutning.