Fornybar book-to-bill – nøkkeltall for vekst i fornybarselskaper

Hva er fornybar book-to-bill?

Fornybar book-to-bill er en variant av det tradisjonelle book-to-bill-forholdet, tilpasset selskaper innen fornybar energi. Begrepet stammer opprinnelig fra halvlederindustrien, men har blitt tatt i bruk i sektorer der ordrer og leveranser har et betydelig tidsgap. I fornybarsektoren, hvor prosjekter ofte strekker seg over måneder eller år, gir dette nøkkeltallet investorer en tidlig indikasjon på etterspørselen etter selskapets produkter eller tjenester.

«Book» refererer til verdien av nye ordrer eller kontrakter som er signert i løpet av en periode – for eksempel et kvartal. «Bill» står for fakturert salg, altså den verdien av varer eller tjenester som er levert og fakturert i samme periode. Forholdet mellom disse to størrelsene uttrykkes som en brøk. En ratio på 1,25 betyr at selskapet har mottatt ordrer til en verdi 25 prosent høyere enn det det har fakturert.

For investorer som følger norske fornybarselskaper som Scatec, Cloudberry eller Aker Horizons, kan fornybar book-to-bill være et nyttig supplement til andre nøkkeltall. Det gir et bilde av om selskapet vokser ordreboken raskere enn det klarer å levere, noe som kan påvirke fremtidige inntekter og aksjekurs.

Forstå fornybar book-to-bill

For å forstå verdien av fornybar book-to-bill, må man se på hvordan fornybarselskaper tjener penger. Mange av dem opererer med store prosjektkontrakter – for eksempel bygging av solparker eller vindkraftverk. En kontrakt kan være verdt flere hundre millioner kroner, men inntektene kommer først når prosjektet er ferdigstilt og anlegget overlevert kunden. I mellomtiden kan selskapet signere nye kontrakter, og ordreboken vokser.

Book-to-bill ratioen fanger opp denne dynamikken. Hvis ratioen er over 1, betyr det at selskapet fyller på ordreboken raskere enn det tømmer den gjennom fakturering. Det er ofte et positivt signal for fremtidig inntektsvekst. Omvendt kan en ratio under 1 tyde på at selskapet fakturerer mer enn det får inn av nye ordrer, noe som over tid vil redusere ordrereserven og potensielt føre til lavere inntekter.

Det er imidlertid viktig å tolke ratioen i sammenheng med selskapets fase. Et ungt vekstselskap kan ha en svært høy book-to-bill i en periode med mange store kontrakter, mens et modent selskap med stabil drift kan ha en ratio nærmere 1. Derfor bør man sammenligne med historiske tall for samme selskap og med bransjegjennomsnitt.

Hvordan fungerer fornybar book-to-bill?

Beregningen er enkel: del verdien av nye ordrer i perioden på verdien av fakturert salg i samme periode. Matematisk uttrykkes det slik:

Fornybar book-to-bill = (Verdi av nye ordrer i perioden) / (Verdi av fakturert salg i perioden)

For å få et pålitelig bilde må både teller og nevner være målt i samme valuta og over samme tidsrom. De fleste børsnoterte fornybarselskaper rapporterer nye ordrer og inntekter kvartalsvis, ofte i forbindelse med kvartalspresentasjoner.

La oss ta et tenkt eksempel med det norske selskapet «SolNor». I første kvartal 2024 signerte SolNor kontrakter for 200 millioner kroner og fakturerte 150 millioner kroner. Book-to-bill blir da 200 / 150 = 1,33. Dette indikerer at ordreinngangen overstiger faktureringen. I andre kvartal fikk de inn 180 millioner i nye ordrer, men fakturerte 200 millioner på grunn av ferdigstillelse av et stort prosjekt. Da blir ratioen 0,90 – under 1.

Slike svingninger er vanlige, og derfor anbefales det å se på ratioen over flere kvartaler eller på helårsbasis. En årlig ratio på 1,19 (som i eksempelet i neste seksjon) gir et mer stabilt bilde av veksttrenden.

Historisk bakgrunn

Book-to-bill ratioen har sin opprinnelse i halvlederindustrien, der den ble introdusert på 1990-tallet for å måle etterspørselen etter halvlederkomponenter. Bransjeorganisasjoner som Semiconductor Equipment and Materials International (SEMI) publiserte månedlige book-to-bill-tall som ble fulgt tett av investorer. En ratio over 1 ble sett på som et tegn på vekst i teknologisektoren.

I fornybarsektoren begynte man å ta i bruk lignende målemetoder etter hvert som sol- og vindkraftindustrien modnet. Selskaper som First Solar og SunPower rapporterte ordrereserver og book-to-bill-tall, og praksisen spredte seg til europeiske og norske aktører. I Norge er det særlig selskaper med prosjektbasert forretningsmodell, som Scatec og Aker Horizons, som har gjort dette nøkkeltallet kjent blant investorer.

I takt med at fornybarsektoren har vokst – med milliardinvesteringer i havvind, solkraft og hydrogen – har behovet for gode etterspørselsindikatorer økt. Fornybar book-to-bill har blitt et standardverktøy i analyserapporter fra meglerhus og i selskapenes egne kvartalspresentasjoner.

Praktisk eksempel

La oss se på et mer utfyllende eksempel med det fiktive norske solenergiselskapet SolNor AS. Selskapet rapporterer kvartalsvise tall for 2024 som vist i tabellen under:

I tillegg til book-to-bill bør man se på ordrereserven (order backlog). Hvis SolNor ved årsslutt har en ordrereserve på 1,5 milliarder kroner, betyr det at de har god synlighet på fremtidige inntekter. Kombinasjonen av høy book-to-bill og voksende ordrereserve er et sterkt signal om vekst.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Enkel å forstå og beregne. Tallene finnes ofte i kvartalsrapporter.
• Gir et tidlig signal om etterspørselen før inntektene materialiserer seg.
• Nyttig for sammenligning av selskaper innen samme fornybarsegment.
• Kan avdekke trender i kontraktsinngåelse som påvirker aksjekursen.

Ulemper:

• Kan være volatil på grunn av store enkeltkontrakter. Én gigantavtale kan gi en midlertidig høy ratio.
• Påvirkes av regnskapsprinsipper for inntektsføring. Noen selskaper fakturerer i takt med fremdrift, andre først ved overlevering.
• Gir ikke informasjon om lønnsomhet. Høy ordreinngang er bra, men ikke hvis marginene er lave.
• Krever kontekst: en ratio på 1,2 kan være bra for ett selskap, men dårlig for et annet avhengig av bransje og fase.

For å få et helhetlig bilde bør fornybar book-to-bill derfor alltid brukes sammen med andre nøkkeltall som ordrereserve, EBITDA-margin og kontantstrøm.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy book-to-bill er alltid positivt. Det stemmer ikke alltid. En svært høy ratio kan skyldes at selskapet har signert en stor kontrakt som det tar lang tid å levere, samtidig som faktureringen er lav. Hvis selskapet mangler kapasitet til å utføre prosjektene, kan ordreboken vokse uten at inntektene kommer. I verste fall kan det føre til forsinkelser og misnøye hos kunder.

Misforståelse 2: En ratio under 1 betyr at selskapet går dårlig. Det er ikke nødvendigvis sant. Et selskap kan ha en periode med lav ordreinngang fordi det er opptatt med å ferdigstille store prosjekter. Hvis ordrereserven er høy fra før, kan en midlertidig lav book-to-bill være uproblematisk. Det viktige er trenden over tid.

Misforståelse 3: Fornybar book-to-bill er det samme som ordrereserve. Nei. Ordrereserve (order backlog) er den totale verdien av ubekreftede ordrer på et gitt tidspunkt, mens book-to-bill er en strømningsstørrelse som viser endringen i perioden. De to henger sammen, men måler ulike ting.

Oppsummering

Fornybar book-to-bill er et enkelt, men kraftfullt nøkkeltall for investorer som ønsker å måle vekstmomentum i fornybarselskaper. Ved å sammenligne nye ordrer med fakturert salg får man et tidlig innblikk i etterspørselen og selskapets evne til å konvertere ordrer til inntekter.

For å bruke det effektivt bør du:

• Se på ratioen over flere kvartaler for å filtrere bort støy.
• Kombinere med ordrereserve og lønnsomhetsmål.
• Være oppmerksom på regnskapsprinsipper og bransjespesifikke forhold.