FOMO – Frykten for å gå glipp av gevinst i aksjemarkedet

Hva er FOMO?

FOMO er en forkortelse for det engelske uttrykket «fear of missing out», som på norsk betyr frykt for å gå glipp av noe. I finansverdenen beskriver FOMO den ubehagelige følelsen av at andre tjener penger på en investering mens du selv står på sidelinjen. Denne følelsen kan være så sterk at den overstyrer fornuften og får deg til å kjøpe en aksje eller et annet aktivum uten å gjøre skikkelig research.

FOMO er ikke en investeringsstrategi, men en psykologisk skjevhet. Den utløses ofte når man ser en aksje stige raskt i verdi, eller når venner, kolleger eller influensere snakker om store gevinster. Hjernen vår er programmert til å unngå tap, og å gå glipp av en potensiell gevinst oppleves som et tap. Derfor kan FOMO få oss til å handle raskt og uoverveid.

I aksjemarkedet fører FOMO typisk til at investorer kjøper seg inn etter at kursen allerede har steget mye. De hopper på toget for sent, og risikerer å betale overpris. Når boblen sprekker eller korreksjonen kommer, sitter de igjen med tap. FOMO kan også påvirke salgsbeslutninger – for eksempel å selge en aksje for tidlig fordi man er redd for å gå glipp av en annen mulighet.

Forstå FOMO

For å forstå FOMO må vi se på hvordan hjernen vår behandler informasjon om risiko og belønning. Når vi oppdager at en aksje har steget mye, aktiveres belønningssenteret i hjernen. Samtidig skaper tanken på å gå glipp av denne gevinsten en angstlignende reaksjon. Kombinasjonen av forventet belønning og frykt for tap gjør at vi handler impulsivt.

Sosial sammenligning spiller en stor rolle. Vi sammenligner oss med andre investorer, og når noen viser frem store gevinster på sosiale medier eller i nettforum, føler vi oss dårligere. Dette forsterker følelsen av å måtte «henge med». Flokkmentalitet gjør at flere kjøper samtidig, noe som presser prisen ytterligere opp og skaper en selvoppfyllende profeti – inntil det ikke er flere kjøpere igjen.

FOMO er nært beslektet med andre kognitive skjevheter som bekreftelsesskjevhet (vi leter etter informasjon som støtter kjøpsbeslutningen) og overmot (vi tror vi har spesiell innsikt). For nybegynnere er faren ekstra stor fordi de mangler erfaring med å skille mellom hype og fundamentale verdier. Men også profesjonelle investorer kan bli fristet, spesielt i perioder med ekstrem markedsoptimisme.

Hvordan fungerer FOMO?

FOMO følger ofte et mønster. Først oppdager du en aksje som har steget mye den siste tiden. Kanskje du ser den i nyhetene, på et diskusjonsforum eller hører om den fra en kollega. Deretter begynner du å føle uro – «hvorfor kjøpte jeg ikke tidligere?» Denne uroen vokser jo mer du leser om andres gevinster. Til slutt overbeviser du deg selv om at det fortsatt er tid, og du kjøper uten å gjøre grundig analyse.

Etter kjøpet kan to ting skje. Hvis kursen fortsetter å stige, føler du deg bekreftet og kan bli endra mer risikovillig. Hvis kursen faller, oppstår anger og du kan bli fristet til å holde på aksjen i håp om at den skal ta seg opp igjen – igjen drevet av FOMO (frykt for å gå glipp av en eventuell oppgang). Dette kalles noen ganger «hold-ut-FOMO» eller «sunken cost fallacy».

FOMO kan også påvirke deg når du ikke gjør noe. For eksempel kan du la være å selge en aksje som har gått mye opp fordi du er redd for å gå glipp av ytterligere stigning. Eller du kan la være å ta gevinst i en annen aksje fordi du tror du kan få enda mer. I begge tilfeller er det frykten for å gå glipp som styrer, ikke en rasjonell vurdering av risiko og avkastning.

Historisk bakgrunn

FOMO er ikke et nytt fenomen, selv om begrepet først ble populært med internett og sosiale medier på 2000-tallet. Økonomiske bobler gjennom historien har alle vært preget av FOMO. Den nederlandske tulipanmanien på 1600-tallet, der prisen på en enkelt tulipanløk kunne overstige en årslønn, er et klassisk eksempel. Investorer kjøpte fordi andre tjente penger, og boblen sprakk da kjøperne tok slutt.

I nyere tid ser vi FOMO i dot-com-boblen på slutten av 1990-tallet. Internett-aksjer steg til himmels uten at selskapene hadde inntekter. Mange norske investorer kjøpte seg inn i selskaper som StepStone og Scandinavia Online, og tapte store summer da boblen sprakk i 2000. Også i finanskrisen 2007–2008 var FOMO til stede, spesielt i boligmarkedet der folk kjøpte hus de ikke hadde råd til fordi «alle andre tjente penger».

I Norge har vi sett FOMO i forbindelse med oljeprisfallet i 2014, da mange kjøpte oljeaksjer på vei ned i håp om rask gevinst, og i kryptobølgen i 2021 da bitcoin og andre kryptovalutaer nådde rekordhøye nivåer. En undersøkelse fra Yahoo Finance i 2024 viste at 57 % av amerikanere har gjort en økonomisk beslutning basert på FOMO. Det er grunn til å tro at tallene er like høye i Norge.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel. I 2021 steg aksjen til det norske teknologiselskapet Kahoot! kraftig. I løpet av ett år økte kursen fra rundt 10 kroner til over 60 kroner. Mange norske småsparere så at venner og bekjente tjente gode penger, og FOMO slo inn. De kjøpte seg inn på kurser rundt 50–60 kroner, uten å vurdere selskapets faktiske verdi.

Da markedet snudde og Kahoot!-aksjen falt tilbake til under 20 kroner, satt disse investorene med store tap. Hadde de gjort en fundamental analyse, ville de kanskje sett at selskapet hadde en høy prising i forhold til inntektene, og at veksten ikke kunne fortsette i samme tempo. Men FOMO fikk dem til å overse risikoen.

Et annet eksempel: I 2023 steg aksjen til det norske oppdrettsselskapet Mowi etter gode kvartalstall. En investor som solgte aksjen fordi hun var redd for å gå glipp av en mulighet i en annen sektor, opplevde at Mowi fortsatte å stige. Hun handlet altså ut fra FOMO på den andre aksjen, og gikk glipp av videre oppgang i Mowi. FOMO kan altså slå begge veier.

Fordeler og ulemper

Det er få fordeler med FOMO, men noen vil hevde at det kan gi en dytt til å handle raskt i en markedsoppgang. Hvis du er tidlig ute og kjøper før den store oppgangen, kan du tjene penger. Men da er det ikke FOMO som driver deg, men snarere en bevisst strategi eller flaks. FOMO oppstår først når du handler på grunn av frykt, ikke på grunn av analyse.

Ulempene er mange og godt dokumentert:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at FOMO er det samme som å være optimistisk. Optimisme basert på analyse er noe annet. FOMO handler om frykt, ikke om tro på selskapet. En annen misforståelse er at bare nybegynnere rammes. Erfarne investorer kan også bli fristet, spesielt i perioder med ekstrem markedsbevegelse. Forskjellen er at erfarne investorer ofte har verktøy og disiplin til å motstå fristelsen.

Mange tror også at FOMO bare gjelder kjøp. Som vi har sett, kan FOMO også påvirke salg og hold-beslutninger. Å holde på en aksje av frykt for å gå glipp av videre oppgang er like farlig som å kjøpe på topp. En tredje misforståelse er at man kan tjene penger på FOMO ved å «ride bølgen». Riktignok kan noen tjene penger i korte perioder, men over tid taper FOMO-investorer mot disiplinerte investorer.

Endelig tror noen at FOMO er et ufarlig fenomen som bare påvirker små beløp. Undersøkelser viser tvert imot at FOMO kan føre til store tap, spesielt når den kombineres med belåning eller spekulative instrumenter som opsjoner og kryptovaluta. Å forstå at FOMO er en reell trussel mot formuesoppbygging er første skritt mot å unngå den.

Oppsummering

FOMO er en av de mest utbredte psykologiske fellene i aksjemarkedet. Den får investorer til å kjøpe på topp, selge for tidlig og holde på taperaksjer i håp om redning. FOMO forsterkes av sosiale medier, nyhetsstrømmer og flokkmentalitet, og rammer både nybegynnere og erfarne.

Det beste vernet mot FOMO er en solid investeringsplan. Sett deg klare mål, bestem på forhånd hvilke kriterier du bruker for å kjøpe og selge, og hold deg til planen selv når markedet er hett. Husk at det alltid kommer nye muligheter – å gå glipp av én gevinst betyr ikke at du har tapt alt.

Ved å være bevisst på FOMO og gjenkjenne følelsene når de oppstår, kan du ta et skritt tilbake og vurdere situasjonen rasjonelt. Spør deg selv: «Kjøper jeg fordi jeg har gjort research, eller fordi jeg er redd for å gå glipp?» Svaret kan spare deg for mange dyrekjøpte erfaringer.