Hva er farm-out?

Farm-out er en avtaleform som først og fremst brukes i utvinning av naturressurser som olje, gass og mineraler.

I en farm-out-avtale overfører et selskap som allerede har rettigheter til en lisens eller et felt (kalt farmor) en del av disse rettighetene til et annet selskap (kalt farmer).

Til gjengjeld påtar farmeren seg å utføre bestemte oppgaver, for eksempel å finansiere leteboring, gjennomføre seismiske undersøkelser eller stå for utbyggingen av et funn.

Farm-out er ikke et rent salg, fordi farmeren overtar også forpliktelser og risiko knyttet til prosjektet.

Avtalen kan være en earn-in, der farmeren tjener seg inn i prosjektet ved å oppfylle milepæler, eller en carried interest, der farmoren får sin andel finansiert av farmeren inntil et visst punkt.

Forstå farm-out

For å forstå farm-out må man se på insentivene bak.

Et lite leteselskap har ofte gode geologiske data, men mangler kapital til å bore en kostbar letebrønn.

Ved å inngå en farm-out-avtale kan det hente inn et større selskap med dype lommer og operasjonell erfaring.

Samtidig får det store selskapet tilgang til et lovende prosjekt uten å måtte bygge opp egen kompetanse om området.

For investorer er det viktig å forstå at farm-out-avtaler kan endre verdien av et selskap betydelig.

En vellykket farm-out kan redusere risiko og gi tilførsel av kapital, men den kan også fortynne eierandelen i et fremtidig funn.

Hvordan fungerer farm-out?

Prosessen starter med at farmor identifiserer et prosjekt som trenger ekstern finansiering eller kompetanse.

Deretter søkes det etter en farmer, ofte gjennom en datarom-prosess der interesserte selskaper får tilgang til teknisk informasjon.

Etter due diligence forhandles det om vilkår: hvor stor andel farmeren får, hvilke forpliktelser som pålegges, og eventuelle betingelser for videre samarbeid.

Avtalen signeres og registreres hos relevante myndigheter, for eksempel Oljedirektoratet i Norge.

Farmeren overtar så sin andel av lisensen og begynner å oppfylle sine forpliktelser, som ofte er tidsavgrensede.

Historisk bakgrunn

Farm-out-konseptet oppsto i den amerikanske oljeindustrien tidlig på 1900-tallet, da uavhengige operatører trengte kapital til leting.

Etter hvert spredte det seg til Nordsjøen på 1960- og 1970-tallet, der store felt som Ekofisk og Statfjord ble utviklet gjennom komplekse partnerskap.

I Norge har myndighetene lagt til rette for farm-out gjennom lisenssystemet, der selskaper kan overdra andeler med godkjenning fra Olje- og energidepartementet.

I dag brukes farm-out også innen mineralutvinning og fornybar energi, for eksempel havvind.

Norske investorer har sett flere eksempler på farm-out i mindre leteselskaper som har solgt seg ned for å finansiere boring.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt eksempel: Norsk Leteselskap AS har en lisens i Barentshavet med 100 % eierandel.

Selskapet anslår at en letebrønn vil koste 300 millioner kroner, men har bare 50 millioner i kassen.

De inngår en farm-out-avtale med Stor Oil Ltd, som får 60 % eierandel mot å finansiere hele borekostnaden på 300 millioner kroner.

I tillegg skal Stor Oil være operatør og stå for all videre leteaktivitet de neste to årene.

Norsk Leteselskap beholder 40 % og slipper å bruke egne penger, men må akseptere lavere fremtidig inntjening hvis det blir funn.

For aksjonærene i Norsk Leteselskap betyr dette redusert risiko, men også mindre oppside per aksje.

Fordeler og ulemper

Tabellen under oppsummerer fordelene og ulempene for henholdsvis farmor og farmer.

PartFordelerUlemper
FarmorRedusert finansiell risiko, tilgang til kapital og kompetanse, mulighet til å fokusere på andre prosjekterMindre kontroll over drift, lavere eierandel i eventuelle funn, avhengig av farmerens evne til å oppfylle forpliktelser
FarmerTilgang til lovende prosjekter uten å starte fra bunnen, utnyttelse av egen kompetanse, potensielt høy avkastningHøy risiko ved leting, store forpliktelser, kan bli sittende med kostnader hvis prosjektet mislykkes
I tillegg kan farm-out påvirke aksjekursen i begge selskaper.

For farmor kan en avtale signalisere at selskapet mangler kapital, men også at det har et attraktivt prosjekt.

For farmer kan det vise vilje til å satse, men også økt eksponering mot risiko.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at farm-out er det samme som å selge en lisens.

I realiteten innebærer farm-out at farmeren påtar seg aktive forpliktelser, ikke bare betaler en sum.

En annen misforståelse er at farm-out alltid er gunstig for farmor.

Hvis farmeren ikke oppfyller sine forpliktelser, kan farmor sitte igjen med en redusert andel og forsinket prosjekt.

Noen tror også at farm-out bare er for olje og gass, men det brukes i økende grad i mineral- og fornybarsektoren.

Til slutt: farm-out er ikke det samme som en børsnotering eller emisjon; det er en privatrettslig avtale mellom selskaper.

Oppsummering

Farm-out er et viktig verktøy for risikodeling og kapitaltilførsel i ressursindustrien.

Det gjør det mulig for små selskaper å gjennomføre store prosjekter og for store selskaper å få tilgang til nye muligheter.

For investorer er det viktig å forstå hvordan farm-out påvirker eierandeler, risiko og fremtidig inntjening.

Ved å analysere vilkårene i en farm-out-avtale kan man få innsikt i selskapets strategi og verdsettelse.

Husk at farm-out ikke er et salg, men et partnerskap med delt risiko og belønning.