Hva er family office illikviditetsbudsjett? – Forklaring og eksempler

Hva er family office illikviditetsbudsjett?

Et family office illikviditetsbudsjett er et verktøy som brukes av formuesforvaltere for velstående familier til å kartlegge og styre likviditetsrisikoen knyttet til illikvide eiendeler. Illikvide eiendeler er investeringer som ikke kan selges raskt uten betydelig pristap, for eksempel direkte eide eiendommer, private equity-andeler, venture capital, hedgefond med låste perioder, eller unoterte aksjer. Budsjettet viser hvor mye av formuen som er bundet opp i slike eiendeler på ulike tidspunkter, og hvordan dette påvirker familiens evne til å dekke løpende utgifter, foreta nye investeringer eller håndtere uforutsette hendelser.

For et family office er det avgjørende å ha kontroll på likviditeten fordi store deler av formuen ofte er plassert i eiendeler som ikke kan realiseres over natten. Uten et illikviditetsbudsjett risikerer man å måtte selge unna på ugunstige tidspunkter, for eksempel i en markedskrise, noe som kan svekke avkastningen betydelig. Budsjettet fungerer derfor som et varslingssystem som gir innsikt i hvor mye penger som er tilgjengelig nå, og hvor mye som vil bli tilgjengelig i fremtiden.

I Norge har family offices blitt mer vanlige de siste tiårene, spesielt etter at flere gründere og arvinger har opprettet egne forvaltningsselskaper. Disse enhetene forvalter ofte formuer på flere hundre millioner kroner, og en stor andel kan være plassert i eiendom og unoterte selskaper. Et illikviditetsbudsjett blir da et helt nødvendig verktøy for å sikre at familien kan opprettholde sin levestandard og samtidig ta langsiktige investeringsbeslutninger.

Forstå family office illikviditetsbudsjett

For å forstå illikviditetsbudsjettet må man først skille mellom likvide og illikvide eiendeler. Likvide eiendeler som børsnoterte aksjer, obligasjoner og bankinnskudd kan konverteres til kontanter i løpet av få dager uten vesentlig verditap. Illikvide eiendeler derimot har lengre salgsprosesser, høyere transaksjonskostnader og større prisusikkerhet. Eksempler er næringseiendom, skog, private equity-fond med bindingstid på 10 år, eller direkte eierandeler i ikke-børsnoterte selskaper.

Budsjettet består av flere elementer. Først kartlegges alle illikvide eiendeler med estimert markedsverdi og forventet tidshorisont for realisasjon. Deretter legges inn planlagte uttak til familiens forbruk, skatt, donasjoner eller nye investeringer. Til slutt beregnes en likviditetsreserve som sikrer at familien har nok kontanter til å møte uforutsette utgifter i perioder hvor de illikvide eiendelene ikke kan selges.

En viktig del av forståelsen er at illikvide investeringer ofte gir en likviditetspremie – altså høyere forventet avkastning som kompensasjon for den lavere likviditeten. For eksempel har norsk private equity historisk gitt en årlig avkastning på 12–15 % over tid, mens børsindeksen har gitt rundt 8–10 %. Men denne meravkastningen kommer med en risiko: hvis familien plutselig trenger penger, kan de bli tvunget til å selge til en dårlig pris. Illikviditetsbudsjettet skal nettopp forhindre slike situasjoner ved å synliggjøre hvor mye av formuen som er «låst» og når den blir tilgjengelig.

Hvordan fungerer family office illikviditetsbudsjett?

Prosessen med å lage et illikviditetsbudsjett starter med en fullstendig oversikt over familiens eiendeler. Hver eiendel klassifiseres som likvid eller illikvid, og for de illikvide noteres estimert markedsverdi, forventet salgstidspunkt og eventuelle bindinger. For eksempel kan et private equity-fond ha en løpetid på 10 år med årlige kapitalinnkallinger og utdelinger. Eiendom kan ha en planlagt salgsprosess på 6–12 måneder.

Deretter utarbeides en kontantstrømsprognose for de neste 3–5 årene. Her inngår forventede inntekter fra utbytte, renter, husleie og salg av illikvide eiendeler. På utgiftssiden står familiens forbruk, skattebetalinger, planlagte kjøp (for eksempel ny bolig eller båt) og eventuelle nye investeringer. Differansen mellom inn- og utbetalinger viser likviditetsoverskudd eller -underskudd.

For å håndtere usikkerhet bruker man ofte scenarioanalyse. Man kan for eksempel regne på hva som skjer hvis eiendomsmarkedet faller 20 %, eller hvis et private equity-fond ikke gir utbytte som forventet. Budsjettet oppdateres kvartalsvis eller årlig, og justeres etter faktiske hendelser. Mange family offices bruker programvare som Imperium Family Office-appen for å få et samlet overblikk over både likvide og illikvide eiendeler, noe som gjør det lettere å følge utviklingen.

Et konkret eksempel på hvordan budsjettet kan se ut i praksis er vist i tabellen nedenfor.

Historisk bakgrunn

Family offices har eksistert i over 100 år, men det var først etter finanskrisen i 2008 at fokuset på likviditetsstyring for alvor økte. Før krisen hadde mange formuende familier en stor andel av formuen i børsnoterte aksjer og obligasjoner, som var lette å selge. Etter krisen så man at de som hadde store illikvide poster, som eiendom og private equity, slet med å få tilgang til kontanter når bankene strammet inn.

I Norge har utviklingen vært preget av oljeformuer og gründersuksesser. Mange familier har opprettet egne family offices for å forvalte kapital fra salg av virksomheter eller arv. Samtidig har interessen for alternative investeringer økt, og i dag har et typisk norsk family office gjerne 30–50 % av formuen i illikvide eiendeler, ifølge bransjeestimater. Dette har skapt et behov for mer sofistikerte verktøy for å styre likviditeten.

Begrepet «illikviditetsbudsjett» er relativt nytt i norsk sammenheng, men det har blitt vanlig i internasjonal formuesforvaltning de siste ti årene. Det bygger på prinsipper fra likviditetsstyring i finansinstitusjoner og pensjonskasser, tilpasset familiens spesifikke behov. I dag er det en integrert del av den årlige planleggingen i de fleste profesjonelle family offices.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i en norsk familie, familien Nordmann, som har et family office som forvalter 200 millioner kroner. Formuen er fordelt slik: 80 millioner i børsnoterte aksjer og fond (likvide), 60 millioner i tre næringseiendommer i Oslo (illikvide), 40 millioner i et norsk private equity-fond med 8 års bindingstid (illikvidt), og 20 millioner i kontanter og bankinnskudd (likvide). Familien ønsker å ta ut 5 millioner kroner årlig til forbruk, og de planlegger å kjøpe en hytte for 10 millioner om 3 år.

Et forenklet illikviditetsbudsjett for de neste 5 årene kan se slik ut:

Fordeler og ulemper

Fordelene med et illikviditetsbudsjett er mange. For det første gir det oversikt og kontroll over likviditetsrisikoen. Familien unngår overraskelser og kan planlegge store uttak i god tid. For det andre gjør det det mulig å ta høyere avkastning gjennom illikvide investeringer uten å sette familiens økonomi i fare. For det tredje styrker det dialogen mellom family office og familien, fordi alle får en felles forståelse av hvor pengene er og når de blir tilgjengelige.

Ulempene er knyttet til kompleksitet og usikkerhet. Å estimere fremtidig verdi og salgstidspunkt for illikvide eiendeler er vanskelig. Markedsforhold kan endre seg, og en eiendom kan bli stående lenger enn planlagt. Budsjettet må derfor oppdateres hyppig, noe som krever tid og ressurser. I tillegg kan et for detaljert budsjett føre til at familien blir for kortsiktig i sine beslutninger, og unngår gode illikvide investeringer av frykt for likviditetsmangel.

En annen ulempe er at budsjettet kan gi en falsk trygghet hvis det ikke tar høyde for ekstreme scenarioer. For eksempel under koronapandemien i 2020 falt både aksjemarkedet og eiendomsmarkedet samtidig, og flere private equity-fond utsatte utdelinger. Family offices som hadde for optimistiske budsjetter, måtte selge likvide eiendeler på bunn. Derfor er det viktig å inkludere stresstester og ha en buffer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at illikvide investeringer alltid er risikable og bør unngås. Sannheten er at illikviditet i seg selv ikke er risiko – det er en egenskap ved eiendelen. Risikoen oppstår når man ikke har kontroll på likviditetsbehovet. Med et godt illikviditetsbudsjett kan man trygt ha en stor andel illikvide eiendeler, fordi man vet at man ikke trenger pengene før de blir tilgjengelige.

En annen misforståelse er at bare de aller rikeste trenger et slikt budsjett. I realiteten kan også investorer med mindre formuer ha nytte av å kartlegge likviditeten, spesielt hvis de har store verdier bundet i bolig eller unoterte aksjer. Prinsippene er de samme, bare i mindre skala.

Noen tror også at illikviditetsbudsjettet er det samme som et vanlig likviditetsbudsjett. Forskjellen er at et vanlig budsjett fokuserer på inn- og utbetalinger, mens illikviditetsbudsjettet spesifikt tar for seg eiendeler som ikke kan selges raskt. Det gir et mer nyansert bilde av familiens finansielle fleksibilitet.

Oppsummering

Et family office illikviditetsbudsjett er et uunnværlig verktøy for velstående familier som ønsker å kombinere høy avkastning fra illikvide investeringer med trygghet for at de kan dekke løpende og fremtidige utgifter. Budsjettet gir oversikt over hvor mye av formuen som er bundet opp, når den blir tilgjengelig, og hvor stor likviditetsreserven er.

Ved å lage et slikt budsjett kan family office unngå tvangssalg i dårlige tider, planlegge store uttak og ta bevisste valg om allokering mellom likvide og illikvide eiendeler. Det krever jevnlig oppdatering og scenarioanalyse, men nytten er stor.

For norske familier med betydelige formuer i eiendom og private equity er illikviditetsbudsjettet en del av god forvaltningsskikk. Det bidrar til å trygge familiens økonomiske fremtid og gir grunnlag for langsiktige investeringsbeslutninger.