Hva er estimater i finans? En enkel forklaring for investorer

Hva er estimater?

I finansverdenen er estimater profesjonelle anslag for fremtidige økonomiske størrelser. Når vi snakker om estimater i aksjemarkedet, sikter vi som regel til analytikeres prognoser for børsnoterte selskapers resultater. De vanligste estimatene gjelder inntekter (omsetning), driftsresultat (EBIT), nettoresultat og inntjening per aksje (EPS).

Estimater er selve fundamentet i verdsettelsesmodeller som diskontert kontantstrøm (DCF) og P/E-multipler. Uten estimater ville investorer stått uten noe sammenligningsgrunnlag når selskaper rapporterer kvartalsresultater. Markedet reagerer ofte kraftig på avvik mellom estimater og faktiske tall – såkalte resultatoverraskelser.

For å forstå hvorfor estimater er så viktige, kan du tenke på dem som en forventningsindikator. Hvis et selskap som Equinor leverer et resultat på 20 milliarder kroner, betyr det lite isolert sett. Men hvis analytikerne i snitt hadde ventet 18 milliarder, er overraskelsen positiv og kan løfte aksjekursen. Omvent, hvis forventningen var 22 milliarder, blir skuffelsen stor.

Forstå estimater

Estimater er ikke tilfeldige tall. De utarbeides av aksjeanalytikere som jobber i meglerhus, investeringsbanker eller uavhengige analyseselskaper. Analytikerne bruker en kombinasjon av kvantitative modeller og kvalitative vurderinger. De studerer selskapets historiske regnskaper, bransjetrender, makroøkonomiske indikatorer og ledelsens egne uttalelser (guiding).

Et sentralt begrep er konsensusestimat. Dette er gjennomsnittet eller medianen av estimatene fra alle analytikere som følger et selskap. Konsensusestimatet anses som markedets kollektive forventning og er det tallet investorer flest forholder seg til. Når nyhetsbyråer skriver at «Equinor slo forventningene», er det konsensusestimatet de sammenligner med.

Det er viktig å vite at estimater har en innebygd usikkerhet. Jo lengre frem i tid estimatet gjelder, desto større er usikkerheten. Et estimat for neste kvartal er mer pålitelig enn et for neste år. I tillegg kan enkeltanalytikere ha systematiske skjevheter – noen er gjennomgående for optimistiske, andre for pessimistiske. Derfor bruker profesjonelle investorer ofte spredningen i estimatene (høyeste minus laveste) som et mål på usikkerhet.

Hvordan fungerer estimater?

Prosessen med å lage estimater starter gjerne etter at et selskap har lagt frem sitt forrige kvartalsresultat. Analytikeren oppdaterer sin finansielle modell med de nye tallene og justerer forventningene basert på eventuelle endringer i markedsforhold, råvarepriser, valutakurser eller selskapsspesifikke nyheter.

De fleste meglerhus har egne maler og forutsetninger. For et oljeselskap som Equinor vil estimatene for inntekter være sterkt påvirket av oljeprisforutsetninger. Analytikeren må også ta stilling til produksjonsvolum, kostnadsutvikling og skattesatser. Til slutt summeres alt til et anslag for inntjening per aksje.

Når alle analytikere har levert sine estimater, samles de inn av dataleverandører som Bloomberg, Refinitiv eller FactSet. Disse beregner konsensusestimatet og publiserer det. I Norge er det vanlig at nettsteder som Finansavisen, E24 og Dagens Næringsliv refererer til konsensusestimater fra ulike kilder. Det finnes også egne tjenester som Estimater.no som samler norske selskapers estimater.

Tabellen under viser et eksempel på estimater for et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS, for regnskapsåret 2024:

Historisk bakgrunn

Bruken av systematiske estimater i aksjemarkedet vokste frem i USA på 1960- og 1970-tallet, da institusjonelle investorer begynte å etterspørre mer strukturert analyse. Før dette baserte investeringsbeslutninger seg i stor grad på rykter, magefølelse og enkle nøkkeltall.

I Norge fikk analytikerestimater større utbredelse på 1990-tallet i kjølvannet av liberaliseringen av aksjemarkedet og fremveksten av Oslo Børs som en moderne markedsplass. Meglerhus som DNB Markets, ABG Sundal Collier og Carnegie begynte å publisere regelmessige analyser med estimater for de største selskapene.

Internettets inntog på slutten av 1990-tallet gjorde estimater tilgjengelig for private investorer. Tidligere var slike data forbeholdt profesjonelle med dyre Bloomberg-terminaler. I dag kan enhver med en smarttelefon få tilgang til konsensusestimater via nettbanker, aksjeapper og finansportaler.

En milepæl var innføringen av IFRS-regnskapsstandarder i 2005, som gjorde regnskaper mer sammenlignbare på tvers av land og forenklet analytikernes arbeid med å lage estimater.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. I oktober 2024 la DNB frem sitt tredje kvartalsresultat. Ifølge konsensusestimatene innhentet av Bloomberg ventet analytikerne et resultat per aksje på 5,60 kroner. DNB rapporterte et EPS på 5,85 kroner – en overraskelse på 4,5 prosent. Aksjen steg 2,3 prosent på rapporteringsdagen.

Hva skjedde? Markedet hadde priset inn forventninger basert på estimatene. Da de faktiske tallene viste seg bedre, måtte markedet justere kursen oppover for å reflektere den positive nyheten. Hadde DNB bommet med et EPS på 5,30 kroner, ville trolig aksjen falt.

Et annet eksempel er Norwegian Air Shuttle. I 2023 slet selskapet med høy gjeld og usikre fremtidsutsikter. Analytikerestimatene var svært sprikende – noen spådd store underskudd, andre små overskudd. Den store spredningen i seg selv var et signal om høy usikkerhet, noe forsiktige investorer kunne bruke til å avstå fra å kjøpe aksjen før bildet ble klarere.

For private investorer kan estimater være nyttige for å sette resultater i perspektiv. Hvis du eier aksjer i et selskap, kan du følge med på om selskapet jevnlig overgår eller skuffer i forhold til estimatene. Et selskap som konsekvent slår estimatene, kan ha en dyktig ledelse som undervurderer egne muligheter (eller omvendt).

Fordeler og ulemper

Fordelene med estimater er mange. De gir investorer et felles referansepunkt og gjør det lettere å tolke kvartalsrapporter. Estimater bidrar til priseffisiens ved at informasjon raskt reflekteres i aksjekurser. De tvinger også analytikere til å være disiplinerte og begrunne sine antakelser.

Ulempene er likevel betydelige. Estimater er ofte for optimistiske – studier viser at analytikere systematisk overvurderer vekst, særlig på lang sikt. Dette skyldes delvis at analytikere jobber i meglerhus som også driver med corporate finance, og de kan være motvillige til å komme med negative estimater av frykt for å miste tilgang til selskapsledelsen.

En annen ulempe er at estimater kan skape kortsiktighet i markedet. Ledelsen i børsnoterte selskaper føler seg presset til å «møte konsensus», noe som kan føre til kortsiktige beslutninger på bekostning av langsiktig verdiskaping. Dette har blitt kritisert av investorer som Warren Buffett, som mener kvartalsfokuset er skadelig.

Videre er estimater bare like gode som forutsetningene de bygger på. Plutselige hendelser – som pandemi, krig eller råvareprissjokk – kan gjøre selv de beste estimater verdiløse. Investorer bør derfor alltid vurdere estimater med et kritisk blikk og supplere med egen analyse.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at estimater er fasitsvar eller garantier. Mange nybegynnere tror at konsensusestimatet er det «riktige» tallet, og at avvik er tegn på feil. I virkeligheten er estimater kun forventninger, og det er helt normalt at faktiske resultater avviker.

En annen misforståelse er at alle analytikere har samme tilgang til informasjon. Store meglerhus kan ha bedre kontakt med selskapsledelsen og dermed mer presise estimater. Små aktører må ofte basere seg på offentlig tilgjengelig informasjon. Derfor kan det være lurt å se på hvilke analytikere som har best treffsikkerhet historisk.

Noen tror også at estimater er statiske. I virkeligheten oppdateres de kontinuerlig. I ukene før en rapport kommer det gjerne en strøm av estimatrevisjoner – noen oppjusterer, andre nedjusterer. Det er derfor viktig å bruke de mest oppdaterte estimatene når man sammenligner med resultater.

Til slutt: Mange investorer tror at et selskap som «slår estimatene» alltid er en god investering. Det stemmer ikke nødvendigvis. Et selskap kan slå estimatene fordi analytikerne var for pessimistiske, samtidig som de underliggende trendene er svake. Omvent kan et selskap som skuffer, være et kjøp hvis årsakene er midlertidige.

Oppsummering

Estimater er en uunnværlig del av det moderne aksjemarkedet. De gir investorer en felles forståelse av hva som forventes, og gjør det mulig å måle selskapers prestasjoner opp mot markedets forventninger. Uten estimater ville aksjekurser vært langt mer vilkårlige og reaksjoner på resultater vanskelige å tolke.

Samtidig er det viktig å huske at estimater er nettopp det – estimater. De er beheftet med usikkerhet, skjevheter og begrensninger. En klok investor bruker estimater som ett av flere verktøy, ikke som en fasit. Å forstå hvordan estimater lages, hva konsensus betyr, og hvordan man tolker overraskelser, er en grunnleggende ferdighet for alle som investerer i aksjer.

Ved å følge med på estimater over tid kan du også få innsikt i hvordan analytikernes syn endrer seg, og om markedet er for optimistisk eller pessimistisk. Kombinert med egen analyse og en langsiktig strategi, kan estimater bidra til bedre investeringsbeslutninger.