Hva er egenkapitalmetoden?

Egenkapitalmetoden, ofte omtalt med det engelske navnet equity method, er en regnskapsmessig behandling av investeringer der et selskap (investoren) har betydelig innflytelse over et annet selskap (det investerte selskapet). Betydelig innflytelse innebærer at investoren kan påvirke de finansielle og operative beslutningene i det investerte selskapet, men uten å ha kontroll. I praksis legges det til grunn at en eierandel på 20–50 % av stemmeberettigede aksjer gir betydelig innflytelse, med mindre det foreligger klare bevis på det motsatte.

Metoden er et kompromiss mellom kostmetoden (der investeringen føres til anskaffelseskost og kun utbytte resultatføres) og full konsolidering (der alle eiendeler og gjeld i det investerte selskapet tas inn i konsernregnskapet). Egenkapitalmetoden gir et mer nyansert bilde av investorens økonomiske engasjement, fordi den løpende fanger opp endringer i det investerte selskapets verdi gjennom investorens andel av resultatet.

I Norge reguleres egenkapitalmetoden av Norsk regnskapsstandard (NRS) 7 for selskaper som ikke anvender IFRS, og av IFRS 28 for børsnoterte foretak. Metoden anvendes både i selskapsregnskapet (hvis investoren ikke utarbeider konsernregnskap) og i konsernregnskapet for investeringer i tilknyttede selskaper (assosierte selskaper).

Forstå egenkapitalmetoden

Kjernen i egenkapitalmetoden er at investoren regnskapsfører sin andel av det investerte selskapets resultat, ikke bare mottatt utbytte. Dette reflekterer at investoren gjennom sin betydelige innflytelse deltar i verdiskapningen i det investerte selskapet, uavhengig av om overskuddet deles ut som utbytte eller beholdes i selskapet.

Balanseført verdi av investeringen justeres derfor årlig: Den øker når det investerte selskapet går med overskudd (investorens andel legges til), og reduseres når det investerte selskapet går med underskudd eller når utbytte mottas. Dermed representerer balanseført verdi til enhver tid investorens eierandel i det investerte selskapets netto eiendeler (egenkapital), justert for eventuell merverdi ved kjøpet (goodwill).

Egenkapitalmetoden skiller seg vesentlig fra kostmetoden, hvor investeringen står til historisk kost og kun utbytte påvirker resultatet. Den skiller seg også fra full konsolidering, hvor alle eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader i det investerte selskapet tas linje for linje inn i konsernregnskapet. Egenkapitalmetoden viser én linje for investeringen i balansen og én linje for resultatandelen i resultatregnskapet, noe som gjør den enklere å forstå for eksterne lesere.

Hvordan fungerer egenkapitalmetoden?

Når et selskap anskaffer en eierandel som gir betydelig innflytelse, føres investeringen først til anskaffelseskost. Deretter, ved hver regnskapsavslutning, foretas følgende justeringer:

1. Resultatandel: Investorens andel av det investerte selskapets resultat etter skattekostnader resultatføres. Dette øker balanseført verdi av investeringen. 2. Utbytte: Mottatt utbytte fra det investerte selskapet reduserer balanseført verdi, fordi utbytte representerer en tilbakebetaling av investert kapital. 3. Andre egenkapitalendringer: Endringer i det investerte selskapets egenkapital som ikke går via resultatet (for eksempel omregningsdifferanser eller verdijusteringer) føres direkte mot investorens egenkapital og justerer investeringen tilsvarende. 4. Nedskrivning: Dersom det foreligger indikasjoner på at investeringens verdi har falt varig, må det foretas nedskrivning til virkelig verdi.

Beregningen av resultatandelen tar utgangspunkt i det investerte selskapets offisielle regnskap, men investoren må også hensynta eventuelle merverdier ved kjøpet. Hvis anskaffelseskosten overstiger investorens andel av virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler, oppstår goodwill. Goodwillen avskrives ikke, men testes for verdifall. Hvis anskaffelseskosten er lavere, oppstår en negativ goodwill som umiddelbart resultatføres.

For å illustrere: Hvis Norsk Industri AS kjøper 30 % av Teknologi Startup AS for 10 000 000 NOK, og Teknologi Startup AS' netto eiendeler på kjøpstidspunktet har en virkelig verdi på 25 000 000 NOK, utgjør investorens andel 7 500 000 NOK. Differansen på 2 500 000 NOK er goodwill. I etterfølgende år vil Norsk Industri AS resultatføre 30 % av Teknologi Startup AS' overskudd, og balanseført verdi justeres tilsvarende.

Historisk bakgrunn

Egenkapitalmetoden har røtter tilbake til midten av 1900-tallet, da regnskapsstandarder begynte å skille mellom ulike nivåer av eierinnflytelse. Før dette ble de fleste investeringer ført etter kostmetoden, uavhengig av eierandel. Dette ga et misvisende bilde når investoren hadde betydelig påvirkningskraft, fordi resultatet kun reflekterte mottatt utbytte, ikke den underliggende verdiskapningen.

I USA ble equity method formalisert gjennom Accounting Principles Board (APB) Opinion 18 i 1971, som krevde bruk av metoden for investeringer med 20–50 % eierandel. Internasjonalt fulgte International Accounting Standards Committee (IASC) med IAS 28 i 1989, senere erstattet av IFRS 28. I Norge ble metoden innført gjennom regnskapsloven og NRS 7, i tråd med internasjonal utvikling.

Utviklingen har vært drevet av et ønske om å gi et mer rettvisende bilde av investorens økonomiske stilling. Samtidig har det vært debatt om grensen på 20 % er for rigid, og om andre faktorer som styreplasser eller avtaleforhold bør tillegges større vekt. I dag legges det derfor vekt på en helhetsvurdering av betydelig innflytelse, ikke bare prosentandelen.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel: Norsk Industri AS (investor) kjøper 30 % av aksjene i Teknologi Startup AS for 10 000 000 NOK 1. januar 2023. På kjøpstidspunktet har Teknologi Startup AS en egenkapital på 20 000 000 NOK. Virkelig verdi av netto eiendeler er 25 000 000 NOK, slik at investorens andel utgjør 7 500 000 NOK (30 % av 25 000 000). Goodwillen blir 2 500 000 NOK (10 000 000 – 7 500 000).

I 2023 oppnår Teknologi Startup AS et resultat etter skatt på 4 000 000 NOK. Norsk Industri AS resultatfører da 30 % av 4 000 000 = 1 200 000 NOK som resultatandel. Balanseført verdi av investeringen øker fra 10 000 000 til 11 200 000 NOK. Teknologi Startup AS vedtar et utbytte på 1 000 000 NOK for 2023, og Norsk Industri AS mottar 30 % = 300 000 NOK. Balanseført verdi reduseres til 10 900 000 NOK (11 200 000 – 300 000).

I 2024 går Teknologi Startup AS med underskudd på 2 000 000 NOK. Norsk Industri AS resultatfører da 30 % av –2 000 000 = –600 000 NOK, og balanseført verdi reduseres til 10 300 000 NOK. Ingen utbytte i 2024.

Tabellen under oppsummerer utviklingen:

ÅrResultat i Teknologi StartupNorsk Industris andel (30 %)Mottatt utbytteBalanseført verdi (slutt)
2023 (anskaffelse)10 000 000
2023+4 000 000+1 200 000300 00010 900 000
2024–2 000 000–600 000010 300 000
Eksemplet viser hvordan egenkapitalmetoden fanger opp både oppgang og nedgang i det investerte selskapets verdi, og gir et mer dynamisk bilde enn kostmetoden.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Gir et mer rettvisende bilde av investorens økonomiske engasjement, fordi resultatandelen reflekterer verdiskapningen i det investerte selskapet.
  • Enklere å forstå og anvende enn full konsolidering, siden det kun er én linje i balansen og én i resultatregnskapet.
  • Unngår dobbelttelling av gjeld og eiendeler som ved full konsolidering.
  • Ulemper:

  • Krever tilgang til det investerte selskapets regnskap og vurderinger av virkelig verdi, noe som kan være ressurskrevende.
  • Goodwill og merverdier må følges opp med årlige nedskrivningstester.
  • Metoden gir ikke full oversikt over det investerte selskapets totale eiendeler og forpliktelser, noe som kan skjule risiko.
  • Grensen på 20 % er en rettesnor, men unntak kan skape usikkerhet om når metoden skal brukes.
Sammenlignet med kostmetoden gir egenkapitalmetoden et mer relevant bilde, men den er mer kompleks. Sammenlignet med full konsolidering er den enklere, men gir mindre detaljert informasjon.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Egenkapitalmetoden er det samme som full konsolidering. Nei, ved full konsolidering tas alle eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader i det investerte selskapet linje for linje inn i konsernregnskapet. Ved egenkapitalmetoden vises investeringen som én linje i balansen, og resultatandelen som én linje i resultatregnskapet.

Misforståelse 2: Hvis eierandelen er under 20 %, kan man aldri bruke egenkapitalmetoden. Det stemmer ikke. Betydelig innflytelse kan foreligge selv ved lavere eierandel, for eksempel gjennom styreplass, avtaleforhold eller teknologisk avhengighet. Vurderingen må gjøres konkret.

Misforståelse 3: Utbytte fra det investerte selskapet resultatføres som inntekt. Nei, ved egenkapitalmetoden reduserer mottatt utbytte balanseført verdi, fordi utbytte anses som en tilbakebetaling av investert kapital. Inntekten er allerede resultatført gjennom resultatandelen.

Misforståelse 4: Metoden kan bare brukes i konsernregnskapet. Egenkapitalmetoden kan også brukes i selskapsregnskapet dersom investoren har betydelig innflytelse, men ikke utarbeider konsernregnskap. For morselskaper som utarbeider konsernregnskap, brukes metoden ofte for tilknyttede selskaper i konsernregnskapet.

Oppsummering

Egenkapitalmetoden (equity method) er en sentral regnskapsmetode for investorer med betydelig innflytelse over et annet selskap, typisk ved eierandel på 20–50 %. Metoden sikrer at investorens regnskap løpende reflekterer verdiendringer i det investerte selskapet, gjennom resultatføring av andel av resultat og justering av balanseført verdi.

For investorer er det viktig å forstå forskjellen mellom egenkapitalmetoden, kostmetoden og full konsolidering, samt å kjenne til reglene for når metoden skal anvendes. Norske regnskapsstandarder (NRS 7) og IFRS 28 gir detaljerte retningslinjer, men den grunnleggende logikken er den samme: Investeringen følger verdien av den underliggende egenkapitalen.

Ved å bruke egenkapitalmetoden får regnskapsbrukere et mer nyansert bilde av investorens økonomiske engasjement, noe som er spesielt nyttig for aksjonærer og analytikere som vurderer selskapets totale portefølje av investeringer.