Hva er EPS-vekst? – En komplett guide med norske eksempler

Hva er EPS-vekst?

EPS-vekst står for «earnings per share growth», altså vekst i resultat per aksje. Det er et mål på hvor mye et selskaps nettoresultat per utestående aksje har endret seg over en bestemt periode, vanligvis det siste året (år-over-år). EPS-vekst er en av de mest brukte indikatorene i fundamental aksjeanalyse fordi den viser om selskapet faktisk tjener mer penger per aksje, uavhengig av om antall aksjer har endret seg.

For å forstå EPS-vekst må du først vite hva EPS er. EPS beregnes som nettoresultat delt på antall utestående aksjer. For eksempel, hvis et norsk selskap som Mowi har et nettoresultat på 10 milliarder kroner og 500 millioner utestående aksjer, blir EPS = 10 000 000 000 / 500 000 000 = 20 kroner per aksje. EPS-vekst viser så om dette tallet har økt eller sunket sammenlignet med forrige periode.

EPS-vekst kan være positiv eller negativ. En positiv EPS-vekst betyr at selskapet har økt inntjeningen per aksje, noe som ofte fører til kursstigning og høyere utbytte. Negativ EPS-vekst kan skyldes fall i inntekter, økte kostnader, eller at selskapet har utstedt flere aksjer uten tilsvarende resultatøkning.

Det er viktig å skille mellom rapportert EPS-vekst (inkludert engangsposter) og underliggende EPS-vekst (justert for engangsposter). Mange analytikere foretrekker underliggende EPS-vekst fordi det gir et mer realistisk bilde av den driftsmessige utviklingen.

Forstå EPS-vekst

EPS-vekst er ikke bare et tall – det forteller en historie om selskapets konkurranseevne, markedsposisjon og ledelsens evne til å skape verdier. Investorer ser ofte etter selskaper med stabil, forutsigbar EPS-vekst over flere år, fordi dette indikerer at selskapet har en varig konkurransefordel. Warren Buffett er kjent for å fokusere på selskaper med høy egenkapitalavkastning og stabil EPS-vekst.

En viktig nyansering er at EPS-vekst kan komme fra flere kilder: økt omsetning, forbedrede marginer, tilbakekjøp av aksjer, eller lavere skatt. Tilbakekjøp av aksjer reduserer antall utestående aksjer, noe som automatisk øker EPS selv om nettoresultatet er uendret. Derfor må du alltid sjekke om EPS-veksten er drevet av reell resultatforbedring eller bare av finansielle manøvrer.

EPS-vekst kan også sammenlignes med selskapets egen historie, konkurrenter og bransjegjennomsnitt. Et selskap med 15 % årlig EPS-vekst over fem år er mer imponerende enn ett med 15 % vekst bare siste år. For norske investorer er det vanlig å sammenligne EPS-vekst for selskaper som Equinor, DNB, Telenor og Yara for å se hvilke som skaper mest verdier per aksje.

Husk at EPS-vekst er et historisk mål. Fremtidig vekst avhenger av mange faktorer som makroøkonomi, teknologiutvikling og konkurranse. Derfor brukes historisk EPS-vekst ofte som input i verdsettelsesmodeller som P/E-vekst (PEG) for å vurdere om aksjen er rimelig priset.

Hvordan fungerer EPS-vekst?

EPS-vekst beregnes med en enkel formel: ((EPS i år – EPS i fjor) / EPS i fjor) × 100 %. La oss ta et konkret eksempel med et norsk selskap. Salmar, et oppdrettsselskap, hadde EPS på 25 kroner i 2022 og 30 kroner i 2023. Da blir EPS-veksten ((30 – 25) / 25) × 100 % = 20 %. Dette betyr at Salmar økte inntjeningen per aksje med 20 prosent fra 2022 til 2023.

EPS-vekst kan beregnes for ulike perioder: kvartalsvis, årlig, eller over flere år (CAGR). For langsiktige investorer er årlig EPS-vekst over 3–5 år mest relevant. Du kan også beregne gjennomsnittlig årlig EPS-vekst ved å bruke CAGR-formelen: (EPS slutt / EPS start)^(1/antall år) – 1. For eksempel, hvis EPS økte fra 10 til 20 kroner på 5 år, blir CAGR (20/10)^(1/5) – 1 = 14,9 % per år.

For å få et pålitelig bilde bør du bruke justert EPS som eliminerer engangsposter som nedskrivninger, salg av eiendeler eller restruktureringskostnader. Norske selskaper rapporterer ofte både rapportert EPS og justert EPS i sine kvartalsrapporter. Justert EPS gir et bedre grunnlag for å vurdere underliggende vekst.

EPS-vekst påvirkes også av selskapets kapitalstruktur. Hvis et selskap tar opp mye gjeld for å finansiere vekst, kan EPS-veksten bli høy på kort sikt, men risikoen øker. Derfor bør EPS-vekst alltid vurderes sammen med gjeldsgrad og kontantstrøm.

Historisk bakgrunn

Konseptet med resultat per aksje har røtter tilbake til 1800-tallet da aksjeselskaper begynte å rapportere regnskap. Men EPS-vekst som et eget analyseverktøy ble populært på 1900-tallet, spesielt etter at Benjamin Graham og David Dodd la grunnlaget for fundamental analyse i boken «Security Analysis» (1934). De understreket viktigheten av å se på inntjeningstrender fremfor bare kursbevegelser.

I Norge ble EPS-vekst et vanlig begrep i investormiljøet utover 1980- og 1990-tallet, da Oslo Børs vokste og flere private investorer begynte å analysere aksjer. Med fremveksten av internett og finansportaler som Oslo Børs' egne sider og Yahoo Finance, ble EPS-vekst lett tilgjengelig for alle.

En milepæl var innføringen av IFRS (International Financial Reporting Standards) i 2005, som standardiserte regnskapsrapporteringen for børsnoterte selskaper i Norge. Dette gjorde EPS-beregninger mer sammenlignbare på tvers av selskaper og land. Samtidig ble det mer fokus på justert EPS for å fjerne støy fra engangsposter.

I dag er EPS-vekst en integrert del av kvartalsrapportering og analytikernes anbefalinger. For eksempel inkluderer meglerhus som ABG Sundal Collier og DNB Markets alltid EPS-vekst i sine analyser av norske selskaper. EPS-vekst er også en nøkkelkomponent i populære verdsettelsesmodeller som PEG (Price/Earnings to Growth).

Praktisk eksempel

La oss se på et praktisk eksempel med to norske selskaper: Equinor og Telenor. Vi bruker fiktive tall for å illustrere, men de er realistiske basert på historiske trender.

Equinor (energi)

• EPS 2022: 35 kroner
• EPS 2023: 42 kroner
• EPS-vekst 2023: (42 – 35) / 35 × 100 % = 20 %

Telenor (telekom)

• EPS 2022: 8 kroner
• EPS 2023: 8,40 kroner
• EPS-vekst 2023: (8,40 – 8) / 8 × 100 % = 5 %

Equinor hadde altså en langt høyere EPS-vekst i 2023, men dette må ses i sammenheng med høye oljepriser og engangseffekter. Telenors lavere vekst kan skyldes moden bransje og høy konkurranse. En investor bør da spørre: Er Equinors vekst bærekraftig? Hva er forventet EPS-vekst fremover?

For å få et mer nyansert bilde kan vi se på EPS-vekst over tre år (CAGR):

Selskap	EPS 2020	EPS 2023	CAGR 2020–2023
Equinor (justert)	20 kr	42 kr	28,0 %
Telenor (justert)	7 kr	8,40 kr	6,3 %

Her ser vi at Equinor har hatt en imponerende vekst, men mye skyldes ekstraordinære forhold i energimarkedet. Telenor har mer moderat, men jevn vekst. En konservativ investor vil kanskje foretrekke Telenor for stabiliteten, mens en mer risikovillig kan satse på Equinor.

Husk at EPS-vekst må ses i lys av selskapets risiko. Equinor er mer syklisk, mens Telenor er mer defensivt. Derfor bør EPS-vekst alltid vurderes sammen med beta, gjeldsgrad og kontantstrøm.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• EPS-vekst er lett å forstå og beregne.
• Den viser direkte om selskapet skaper mer verdi per aksje over tid.
• EPS-vekst er en nøkkelfaktor i mange verdsettelsesmodeller, som PEG.
• Historisk EPS-vekst kan gi en pekepinn på fremtidig vekstpotensial.
• Den er nyttig for å sammenligne selskaper i samme bransje.

Ulemper:

• EPS-vekst kan manipuleres gjennom tilbakekjøp av aksjer, regnskapsmessige justeringer eller engangsposter.
• Historisk vekst er ingen garanti for fremtiden.
• EPS-vekst tar ikke hensyn til selskapets gjeldsnivå eller kontantstrøm – et selskap kan ha høy EPS-vekst samtidig som det går konkurs.
• Selskaper i vekstfaser kan ha negativ EPS-vekst i flere år før de blir lønnsomme (f.eks. teknologiselskaper).
• EPS-vekst kan være misvisende hvis selskapet har foretatt store oppkjøp eller salg.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy EPS-vekst betyr alltid at aksjen er billig. Sannheten er at høy EPS-vekst ofte allerede er priset inn i aksjekursen. Derfor bruker investorer PEG (P/E delt på EPS-vekst) for å vurdere om veksten er rimelig priset. En PEG under 1 kan indikere undervurdert aksje, men det avhenger av vekstkvaliteten.

Misforståelse 2: EPS-vekst er det samme som resultatvekst. Nei. Resultatvekst måler endring i nettoresultat totalt, mens EPS-vekst måler endring per aksje. Hvis selskapet utsteder nye aksjer, kan resultatet øke mens EPS faller. EPS-vekst er derfor et bedre mål på verdiskaping per eierandel.

Misforståelse 3: EPS-vekst kan bare være positiv. Mange selskaper har perioder med negativ EPS-vekst, spesielt i sykliske bransjer. Det er normalt. Det viktige er å forstå hvorfor veksten er negativ – er det midlertidig eller strukturelt? For eksempel har Norsk Hydro hatt negative EPS-vekstperioder under lave aluminiumspriser, men kommet sterkt tilbake.

Misforståelse 4: Justert EPS er alltid bedre enn rapportert EPS. Justert EPS fjerner engangsposter, men analytikere kan være uenige om hva som skal justeres. Noen selskaper justerer bort kostnader som faktisk er gjentakende. Sjekk alltid hva justeringene innebærer.

Oppsummering

EPS-vekst er et av de viktigste verktøyene i fundamental aksjeanalyse. Det gir et raskt bilde av om et selskap øker inntjeningen per aksje, noe som over tid driver aksjekursen opp. Men EPS-vekst må aldri brukes isolert. Kombiner det med omsetningsvekst, marginer, gjeldsgrad og kontantstrøm for å få et helhetlig bilde.

For norske investorer er EPS-vekst lett tilgjengelig via Oslo Børs' nettsider, kvartalsrapporter og finansportaler. Bruk alltid justert EPS for å unngå støy fra engangsposter. Sammenlign EPS-vekst med konkurrenter og bransjegjennomsnitt, og vurder om veksten er bærekraftig.

Husk at historisk EPS-vekst er et utgangspunkt, ikke en spåkule. Fremtidig vekst avhenger av selskapets strategi, markedet og makroforhold. Ved å forstå EPS-vekstens styrker og svakheter kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger.