Hva er EPS? – Enkel forklaring av resultat per aksje

Hva er EPS?

EPS står for Earnings Per Share, på norsk ofte kalt resultat per aksje. Det er et nøkkeltall som forteller hvor mye av selskapets nettoresultat (overskudd etter skatt) som kan henføres til hver eneste aksje. For en aksjonær er EPS et direkte mål på hvor mye selskapet tjener på dine vegne per aksje du eier.

EPS er en av de mest grunnleggende og mest brukte finansielle måleparametrene. Analytikere, investorer og ledelsen følger nøye med på utviklingen i EPS fra kvartal til kvartal og år til år. En jevn økning i EPS signaliserer ofte et selskap i sunn vekst, mens fallende EPS kan være et varseltegn.

Det finnes to hovedtyper EPS: basic EPS og diluted EPS. Basic EPS bruker det faktiske antallet utestående aksjer, mens diluted EPS tar hensyn til potensielle aksjer fra opsjoner, konvertible lån og andre instrumenter som kan øke aksjeantallet i fremtiden. Diluted EPS gir et mer konservativt bilde av inntjeningen per aksje.

Forstå EPS

EPS er ikke bare et tall; det er en indikator på selskapets evne til å generere overskudd for aksjonærene. For å forstå EPS må man se det i sammenheng med selskapets størrelse, vekst og bransje. Et selskap med høy EPS er ikke nødvendigvis en bedre investering enn et selskap med lavere EPS, hvis det førstnevnte har en mye høyere aksjekurs.

Derfor brukes EPS ofte sammen med aksjekursen for å beregne P/E-forholdet (price/earnings). P/E = aksjekurs / EPS. Dette forholdstallet viser hvor mange ganger overskuddet investorene betaler for aksjen. For eksempel, hvis en aksje koster 200 kroner og EPS er 10 kroner, er P/E 20. Det betyr at investorene er villige til å betale 20 ganger årsoverskuddet for aksjen.

EPS kan også sammenlignes over tid for å se om selskapet blir mer lønnsomt. En jevn økning i EPS, kombin med stabil eller økende inntjening, er ofte et tegn på en sunn forretningsmodell. Men vær oppmerksom på at EPS kan påvirkes av engangsposter, endringer i skattesatser eller regnskapsregler.

Hvordan fungerer EPS?

EPS beregnes ved å ta selskapets nettoresultat (overskudd etter skatt) og trekke fra eventuelt utbytte på preferanseaksjer. Deretter divideres beløpet på gjennomsnittlig antall utestående ordinære aksjer i perioden.

Formelen er:

EPS = (Nettoresultat – Preferanseutbytte) / Gjennomsnittlig antall utestående aksjer

Nettoresultatet finner man i resultatregnskapet. Preferanseutbytte er utbytte som må betales til eiere av preferanseaksjer før ordinære aksjonærer får noe. Gjennomsnittlig antall aksjer brukes fordi antall aksjer kan endre seg i løpet av perioden på grunn av emisjoner, tilbakekjøp eller aksjesplitter.

Dersom selskapet har utstedte opsjoner eller konvertible lån som kan konverteres til aksjer, beregnes diluted EPS. Da økes antall aksjer i nevneren med de potensielle aksjene, samtidig som nettoresultatet justeres for eventuelle rentekostnader knyttet til konvertible lån. Diluted EPS er alltid lavere eller lik basic EPS, og gir et mer forsiktig bilde.

Historisk bakgrunn

EPS som begrep har eksistert like lenge som aksjemarkedet, men ble først standardisert i moderne regnskapsregler på 1900-tallet. I USA ble EPS pålagt i rapporteringen av Securities and Exchange Commission (SEC) på 1930-tallet, og senere ble beregningsmetodene detaljert regulert gjennom GAAP og IFRS.

I Norge har EPS vært et standard nøkkeltall i årsrapporter siden 1990-tallet, da norske regnskapsregler gradvis ble harmonisert med internasjonale standarder. I dag følger alle børsnoterte selskaper i Norge IFRS (International Financial Reporting Standards), som stiller krav om å oppgi både basic og diluted EPS i resultatregnskapet.

Utviklingen av EPS som et sentralt analyseverktøy henger sammen med investorens behov for å sammenligne selskaper av ulik størrelse. Ved å dele overskuddet på antall aksjer får man et tall som kan sammenlignes på tvers av selskaper, selv om de har forskjellig antall aksjer utstedt.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Equinor rapporterte for 2023 et nettoresultat på 120 milliarder kroner. Selskapet har ingen preferanseaksjer, så preferanseutbytte er null. Gjennomsnittlig antall utestående aksjer i 2023 var omtrent 3 milliarder.

Da blir EPS = 120 000 000 000 / 3 000 000 000 = 40 kroner per aksje.

Året før, i 2022, var nettoresultatet 150 milliarder kroner og antall aksjer 3,1 milliarder, noe som ga en EPS på omtrent 48,4 kroner. Nedgangen i EPS fra 2022 til 2023 skyldtes lavere oljepriser og høyere kostnader.

Sammenligner vi med et annet norsk selskap, for eksempel Telenor, som i 2023 hadde et nettoresultat på 10 milliarder kroner og 1,4 milliarder aksjer, får vi en EPS på omtrent 7,1 kroner. Selv om Telenors EPS er lavere enn Equinors, betyr ikke det at Telenor er en dårligere investering – man må også se på aksjekursen og vekstpotensialet.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• EPS er enkelt å forstå og beregne, og gir et raskt bilde av lønnsomhet per aksje.
• Det er et av de mest brukte nøkkeltallene i verdsettelse, spesielt i P/E-forholdet.
• EPS gjør det mulig å sammenligne selskaper av ulik størrelse på en standardisert måte.
• Utviklingen i EPS over tid viser om selskapet blir mer eller mindre lønnsomt.

Ulemper:

• EPS kan manipuleres gjennom regnskapsmessige grep, som endring av avskrivningsmetoder eller engangsposter.
• Tallet tar ikke hensyn til gjeld eller kapitalstruktur. To selskaper med samme EPS kan ha helt forskjellig risiko.
• Tilbakekjøp av aksjer kan kunstig øke EPS uten at den underliggende driften forbedres.
• EPS sier ingenting om kontantstrøm eller utbyttepolitikk. Et selskap kan ha høy EPS, men likevel ikke betale utbytte.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy EPS betyr alltid at aksjen er billig. Nei, EPS må ses i forhold til aksjekursen. Et selskap med EPS på 50 kroner og aksjekurs på 1000 kroner har P/E 20, mens et selskap med EPS på 10 kroner og aksjekurs 100 kroner har P/E 10. Det siste kan være billigere målt i P/E.

Misforståelse 2: EPS kan sammenlignes direkte på tvers av bransjer. Ulike bransjer har ulik kapitalintensitet, skattesatser og vekstmuligheter. Det er mer relevant å sammenligne EPS-vekst innen samme bransje.

Misforståelse 3: Diluted EPS er mindre viktig enn basic EPS. Diluted EPS gir et mer realistisk bilde av hva som skjer hvis alle potensielle aksjer blir utstedt. Spesielt i selskaper med mange opsjoner eller konvertible lån kan diluted EPS være betydelig lavere.

Misforståelse 4: EPS er det samme som kontantstrøm per aksje. EPS er basert på regnskapsmessig resultat, som inkluderer ikke-kontante poster som avskrivninger og nedskrivninger. Kontantstrøm per aksje er et annet mål som viser faktisk kontantgenerering.

Oppsummering

EPS (resultat per aksje) er et av de mest sentrale nøkkeltallene for aksjeinvestorer. Det gir et mål på hvor mye overskudd selskapet genererer per aksje, og brukes i verdsettelse, sammenligning og analyse av lønnsomhetsutvikling.

For å bruke EPS riktig må man forstå forskjellen mellom basic og diluted EPS, vite at tallet kan påvirkes av regnskapsmessige valg og tilbakekjøp, og alltid se det i sammenheng med aksjekurs, vekst og bransje.

EPS alene er ikke nok til å ta en investeringsbeslutning, men sammen med andre nøkkeltall som P/E, ROE og kontantstrøm per aksje, utgjør det en solid plattform for fundamental analyse. For norske investorer er EPS spesielt nyttig for å følge utviklingen i selskaper som Equinor, Telenor, DNB og andre børsnoterte selskaper.