Hva er en engangspost? - Forklaring og eksempler

Hva er Engangspost?

En engangspost er en inntekt eller kostnad som oppstår uvanlig eller sjelden, og som ikke er en del av selskapets kjernevirksomhet. Slike poster kan være både positive (inntekter) og negative (kostnader). Eksempler er gevinst ved salg av en fabrikk, nedskrivning av varelager, kostnader ved nedbemanning eller erstatning fra en rettssak. Engangsposter kalles også ekstraordinære poster eller spesielle poster. I regnskapet presenteres de ofte separat for å gi et klarere bilde av den ordinære driften.

For investorer er det viktig å identifisere engangsposter fordi de kan forvrenge resultatet og gi et feilaktig inntrykk av selskapets underliggende inntjening. Tenk deg at et norsk industriselskap rapporterer et overskudd på 200 millioner kroner. Hvis 80 millioner kommer fra salg av en tomt, er den underliggende driften egentlig bare 120 millioner. Uten å justere for engangsposten kan man tro at selskapet har en sterk vekst, mens det i virkeligheten har en stabil eller svakere drift.

I praksis skiller analytikere og investorer mellom rapportert resultat og justert resultat. Justert resultat er resultatet korrigert for engangsposter etter skatt. Dette gir et bedre grunnlag for å vurdere selskapets fremtidige inntjening. Derfor bør du alltid lete etter engangsposter i regnskapsnotene, spesielt i kvartalsrapporter fra børsnoterte selskaper.

Forstå Engangspost

Engangsposter kan deles inn i to hovedtyper: inntekter og kostnader. En engangsinntekt kan for eksempel være salg av en eiendom til en pris langt over bokført verdi. En engangskostnad kan være en nedskrivning av goodwill eller en omstillingspakke. Felles for dem er at de ikke forventes å gjenta seg regelmessig. Derfor er de ikke representative for selskapets fremtidige inntjening.

I analytikerrapporter ser man ofte begreper som 'justert resultat' eller 'underliggende resultat', som er resultatet korrigert for engangsposter. For eksempel kan et norsk oljeselskap rapportere et overskudd på 10 milliarder kroner, men hvis 3 milliarder kommer fra salg av en lisens, er det underliggende resultatet bare 7 milliarder. Investorer bør derfor alltid spørre: Hva skyldes resultatet – drift eller engangsposter?

Det er også viktig å forstå at engangsposter kan være planlagte eller uventede. Et selskap kan for eksempel bestemme seg for å selge en avdeling for å fokusere på kjernevirksomheten. Det gir en engangsinntekt, men det er ikke en inntekt som vil gjenta seg. På den andre siden kan en uventet nedskrivning som følge av en rettssak eller et fall i markedsverdien være en engangskostnad. Uansett type må investorene vurdere om posten er unntatt fra normal drift.

Hvordan fungerer Engangspost?

Engangsposter fungerer som korreksjoner i regnskapet. De oppstår når en hendelse inntreffer som er utenfor normal drift. Regnskapsregler (som NRS eller IFRS) krever at slike poster opplyses særskilt i notene, slik at leseren kan vurdere betydningen. For eksempel kan et selskap som Equinor ha en engangspost knyttet til avhendelse av en eiendel. Denne posten vil vises i resultatregnskapet under 'Andre inntekter' eller 'Andre kostnader'.

For å beregne justert resultat trekker man ut engangspostene. En vanlig formel er: Justert resultat = Rapportert resultat -/+ Engangsposter (etter skatt). Norske børsnoterte selskaper publiserer ofte en kvartalsvis 'resultat før engangsposter' for å hjelpe investorer. Det er også vanlig å se på 'EBIT justert' (driftsresultat justert for engangsposter).

Det er viktig å merke seg at engangsposter kan ha skatteeffekter. Hvis en engangsinntekt beskattes, må man justere for skatten for å få nettoeffekten. Derfor oppgis ofte engangsposter 'etter skatt' i regnskapsnotene. For eksempel kan en gevinst på 100 millioner kroner gi en skattekostnad på 22 millioner (22 % selskapsskatt), slik at netto engangsinntekt blir 78 millioner kroner. Denne nettoeffekten trekkes fra eller legges til rapportert resultat.

Historisk bakgrunn

Begrepet engangspost har røtter i regnskapsprinsippet om å skille mellom ordinære og ekstraordinære poster. I Norge har regnskapsstandardene utviklet seg over tid. Tidligere hadde man en egen post kalt 'ekstraordinære inntekter/kostnader' i resultatregnskapet. Etter innføringen av IFRS for børsnoterte selskaper i 2005, ble skillet mindre tydelig, men prinsippet om å opplyse om vesentlige engangsposter består.

I dag bruker man ofte 'spesielle poster' eller 'engangsposter' som en samlebetegnelse. Eksempler fra norsk næringsliv er store nedskrivninger i DNB under finanskrisen i 2008, eller salg av eiendommer i Norsk Hydro. Disse postene har stor betydning for aksjekursen på kort sikt, men investorer fokuserer på justerte tall for å vurdere selskapets verdi.

Regnskapsstandardene har også blitt strengere med tanke på hva som kan klassifiseres som en engangspost. For å unngå manipulering må posten være vesentlig og ikke-gjentakende. Likevel er det rom for skjønn, og derfor bør investorer alltid lese notene kritisk. Et selskap som jevnlig har 'engangsposter' bør vekke mistanke om at de egentlig er en del av driften.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, 'Nordic Industri AS'. Selskapet rapporterer et årsresultat på 500 millioner kroner. I notene fremgår det at de har solgt en tomt og fått en gevinst på 100 millioner kroner. I tillegg har de hatt nedbemanningskostnader på 50 millioner kroner. Engangspostene utgjør dermed +100 - 50 = +50 millioner kroner. Justert resultat blir 500 - 50 = 450 millioner kroner. Uten justering ville man tro at selskapet tjente 500 millioner, men den underliggende driften ga bare 450 millioner.

Hvis selskapet neste år ikke har slike poster, kan resultatet falle til 450 millioner selv om driften er uendret. Derfor er det viktig å se på utviklingen i justert resultat over tid. En tabell kan illustrere:

Fordeler og ulemper

Fordeler: Engangsposter gir et mer nyansert bilde av selskapets økonomi. De hjelper investorer å skille mellom driftsresultat og tilfeldige hendelser. Uten slike opplysninger ville resultatet vært misvisende. Engangsposter gjør det også mulig å sammenligne resultater på tvers av perioder og selskaper på en mer rettferdig måte.

Ulemper: Selskaper kan misbruke klassifiseringen for å pynte på resultatet. For eksempel kan de kalle vanlige kostnader for 'engangsposter' for å fremstå mer lønnsomme. Derfor bør investorer være kritiske og lese notene nøye. En annen ulempe er at engangsposter kan være svært store og overskygge den underliggende trenden. Et selskap med store engangsposter kan virke volatilt, selv om driften er stabil.

I tillegg kan justeringer være subjektive. To analytikere kan komme frem til ulike justerte resultater for samme selskap fordi de tolker hva som er en engangspost forskjellig. Derfor bør du alltid sjekke hva som er justert bort og hvorfor.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at engangsposter alltid er negative. De kan like gjerne være positive, som salgsgevinster. En annen misforståelse er at engangsposter er uvesentlige. I realiteten kan de utgjøre en stor del av resultatet, og i enkelte kvartaler kan de være større enn driftsresultatet.

Noen tror også at justert resultat er det 'sanne' resultatet, men justeringer er basert på ledelsens skjønn. Derfor bør man sammenligne justert resultat med rapportert resultat og forstå hva som er justert bort. En tredje misforståelse er at engangsposter alltid er oppgitt i regnskapet. Selv om de skal opplyses, kan de være skjult i andre poster som 'andre inntekter' eller 'andre kostnader'. Du må lese notene grundig for å finne dem.

Oppsummering

Engangsposter er et viktig verktøy for å forstå et selskaps underliggende inntjening. Ved å identifisere og justere for engangsposter får investorer et bedre grunnlag for å vurdere selskapets verdi og fremtidsutsikter. Husk å alltid sjekke notene i regnskapet for å se hvilke poster som er klassifisert som engangsposter.

Bruk justerte nøkkeltall som P/E justert for å unngå å bli lurt av engangseffekter. For norske investorer er det spesielt viktig å følge med på selskaper som ofte har store engangsposter, for eksempel i olje- og shippingbransjen. Ved å skille mellom drift og engangseffekter kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger.

Husk at ingen investeringsbeslutning bør tas kun basert på justert resultat. Se på kontantstrøm, balanse og fremtidsutsikter i tillegg. Engangsposter er bare én brikke i puslespillet.