Engangsjustert ROCE – forklaring og eksempler | Finansordboken

Hva er Engangsjustert ROCE?

Engangsjustert ROCE (Return on Capital Employed) er et nøkkeltall som måler hvor mye driftsresultat et selskap genererer per krone sysselsatt kapital, justert for engangsposter. Engangsposter er inntekter eller kostnader som ikke forventes å gjenta seg, for eksempel gevinst ved salg av en fabrikk, nedskrivninger av goodwill eller kostnader knyttet til en omstrukturering. Ved å fjerne slike poster får investorer et renere bilde av den underliggende driften.

Vanlig ROCE kan være misvisende dersom selskapet har store engangsposter. For eksempel kan et selskap selge en eiendom og bokføre en stor gevinst, noe som kunstig blåser opp driftsresultatet. Engangsjustert ROCE korrigerer for dette og viser hva den normale driften faktisk presterer.

Målet brukes ofte av analytikere og fondsforvaltere for å sammenligne selskaper over tid eller på tvers av bransjer. Det er spesielt nyttig for selskaper med uregelmessige inntekter, som olje- og gasselskaper eller industrikonsern som jevnlig kjøper og selger virksomheter.

Forstå Engangsjustert ROCE

For å forstå engangsjustert ROCE må man først kjenne til vanlig ROCE. Formelen for ROCE er: ROCE = EBIT / (Totale eiendeler – Kortsiktig gjeld). EBIT står for Earnings Before Interest and Taxes, altså driftsresultat før renter og skatt. Sysselsatt kapital er den kapitalen selskapet har bundet opp i driften, det vil si totalkapitalen minus kortsiktig gjeld.

Engangsjustert ROCE endrer telleren til justert EBIT, der engangsposter er trukket fra eller lagt til. Hvis et selskap har en engangskostnad på 100 millioner kroner, vil justert EBIT være høyere enn rapportert EBIT. Motsatt vil en engangsinntekt redusere justert EBIT. Nevneren forblir den samme, med mindre engangsposten også påvirker balansen (noe den sjelden gjør direkte).

Poenget er å få frem den underliggende lønnsomheten. Et selskap som har en høy vanlig ROCE på grunn av en engangsgevinst, vil ha en lavere engangsjustert ROCE. Dette kan avsløre at den ordinære driften ikke er like sterk som det førsteinntrykket tilsier. Omvendt kan et selskap med en lav vanlig ROCE på grunn av store nedskrivninger ha en høyere justert ROCE, noe som indikerer at kjernevirksomheten faktisk går bra.

Hvordan fungerer Engangsjustert ROCE?

Beregningen av engangsjustert ROCE følger samme struktur som vanlig ROCE, men med justert EBIT. Først identifiserer man engangspostene i resultatregnskapet. Disse kan være oppgitt i noter eller som egne linjer. Vanlige engangsposter er: gevinst/tap ved salg av anleggsmidler, nedskrivninger, omstruktureringskostnader, erstatningsutbetalinger, og inntekter fra salg av patenter.

Deretter beregner man justert EBIT = Rapportert EBIT – Sum engangsposter (med fortegn). Hvis engangsposten er en inntekt, trekkes den fra; hvis den er en kostnad, legges den til. Til slutt divideres justert EBIT med sysselsatt kapital.

Formelen kan skrives slik:

Engangsjustert ROCE = (EBIT – Engangsposter) / (Totale eiendeler – Kortsiktig gjeld)

Det er viktig å være konsistent i definisjonen av engangsposter. Noen analytikere justerer også for avskrivninger knyttet til oppkjøp eller andre ikke-kontante poster. I praksis finnes det flere varianter av justert ROCE, men fellesnevneren er at man forsøker å fjerne støy for å se den underliggende trenden.

Historisk bakgrunn

ROCE som begrep har vært brukt i finansiell analyse i flere tiår, men fokus på justeringer for engangsposter økte utover 1990- og 2000-tallet. Årsaken var at mange selskaper begynte å rapportere store engangsposter knyttet til nedskrivninger etter børsfall, fusjoner og oppkjøp. Investorer innså at rapportert resultat ofte ga et skjevt bilde av den operative ytelsen.

I Norge ble begrepet særlig aktuelt etter finanskrisen i 2008, da flere norske selskaper som Norsk Hydro og Yara hadde store nedskrivninger. Analytikere begynte å skille mellom underliggende og rapporterte tall for å vurdere selskapenes virkelige prestasjoner. I dag er justerte nøkkeltall standard i de fleste aksjeanalyser.

Internasjonalt har organisasjoner som CFA Institute anbefalt bruk av justerte mål for å unngå at engangsposter forvrenger sammenligninger. Samtidig har regulering som IFRS gjort det enklere å identifisere engangsposter gjennom krav om detaljerte noter.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk industriselskap, Norsk Industri AS. Selskapet har totale eiendeler på 10 milliarder kroner og kortsiktig gjeld på 2 milliarder kroner, noe som gir sysselsatt kapital på 8 milliarder kroner. Rapportert EBIT for året er 1,6 milliarder kroner. Vanlig ROCE blir da 1,6 / 8 = 20 %.

Men i år solgte selskapet en fabrikk og fikk en engangsgevinst på 400 millioner kroner. Uten denne gevinsten ville EBIT vært 1,2 milliarder kroner. Engangsjustert ROCE blir da 1,2 / 8 = 15 %. Forskjellen på 5 prosentpoeng viser at den underliggende driften er svakere enn det rapporterte tallet gir inntrykk av.

Tabellen under oppsummerer tallene:

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med engangsjustert ROCE er at den gir et mer realistisk bilde av den underliggende driften. Investorer kan sammenligne selskaper over tid uten at engangshendelser forstyrrer bildet. Dette er spesielt nyttig ved verdsettelse og når man skal vurdere ledelsens evne til å skape avkastning på kapitalen.

Ulempen er at justeringene er subjektive. To analytikere kan ha ulik oppfatning av hva som er en engangspost. Noen selskaper rapporterer «underliggende» resultat som utelater flere poster enn andre, noe som kan føre til kreativ bokføring. Derfor bør investorer alltid sjekke hvordan justeringen er gjort og sammenligne med rapporterte tall.

En annen ulempe er at engangsjustert ROCE ikke fanger opp endringer i sysselsatt kapital som følge av engangsposter. For eksempel kan et stort salg av eiendeler redusere kapitalgrunnlaget, noe som i seg selv påvirker fremtidig ROCE. Justeringen fokuserer kun på resultatsiden, ikke balansen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at engangsjustert ROCE alltid er bedre enn vanlig ROCE. Det er ikke riktig; justeringen kan både øke og redusere tallet, avhengig av om engangspostene var positive eller negative. Målet er ikke å få et høyere tall, men et mer korrekt bilde.

En annen misforståelse er at alle engangsposter bør fjernes. Noen poster, som gjentatte nedskrivninger, kan faktisk være en del av den normale driften. Hvis et selskap år etter år skriver ned goodwill fra oppkjøp, er det kanskje mer riktig å inkludere disse kostnadene i analysen. Investorer må vurdere hver post individuelt.

Mange tror også at engangsjustert ROCE kan erstatte vanlig ROCE. I praksis bør man se begge tallene side om side. Vanlig ROCE viser hva selskapet faktisk har tjent, mens justert ROCE viser hva det kunne ha tjent uten ekstraordinære hendelser. Sammen gir de et helhetlig bilde.

Oppsummering

Engangsjustert ROCE er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå et selskaps underliggende lønnsomhet. Ved å fjerne engangsposter fra EBIT får man frem den operative kjernen og kan lettere sammenligne resultater over tid og mellom selskaper.

Det er viktig å være bevisst på at justeringene krever skjønn, og at man bør undersøke hvilke poster som er fjernet. Kombiner gjerne engangsjustert ROCE med andre nøkkeltall som egenkapitalrentabilitet og kontantstrøm for en komplett analyse.

Husk at ingen enkeltstående nøkkeltall gir hele sannheten. Engangsjustert ROCE er et supplement, ikke en erstatning, for grundig selskapsanalyse.