Hva er engangsjustert P/E?

Engangsjustert P/E er en variant av den klassiske pris/fortjeneste-ratioen (P/E) som tar hensyn til at et selskaps resultat kan inneholde poster som ikke gjentar seg år etter år. Slike poster kalles engangsposter eller ekstraordinære poster. Eksempler kan være gevinst ved salg av en bygning, kostnader ved en stor nedbemanning, eller inntekter fra en rettssak. Hvis du bruker vanlig P/E i et år hvor selskapet har hatt en stor engangsinntekt, vil P/E-tallet være kunstig lavt og gi et feilaktig inntrykk av at aksjen er billig. Engangsjustert P/E løser dette ved å beregne P/E basert på det underliggende, normaliserte resultatet. For norske investorer som vurderer selskaper på Oslo Børs, er dette et nyttig verktøy for å unngå å bli lurt av regnskapsmessige engangshendelser.

Forstå engangsjustert P/E

For å forstå engangsjustert P/E må du først skjønne hva vanlig P/E måler. Vanlig P/E = aksjekurs / resultat per aksje (EPS). Resultat per aksje er nettoresultat delt på antall utestående aksjer. Problemet oppstår når nettoresultatet inneholder store engangsposter. Tenk deg et norsk selskap som i 2023 solgte et datterselskap og fikk en engangsgevinst på 500 millioner kroner. Uten denne gevinsten ville resultatet vært 200 millioner kroner. Med gevinsten blir resultatet 700 millioner kroner. Vanlig P/E vil da vise et mye lavere tall enn det som er representativt for den løpende driften. Engangsjustert P/E korrigerer for dette ved å bruke et justert resultat der engangspostene er trukket fra. Resultatet blir et P/E-tall som bedre reflekterer selskapets fremtidige inntjeningsevne. Dette er spesielt viktig når du sammenligner selskaper over tid eller med konkurrenter som ikke har hatt tilsvarende engangshendelser.

Hvordan fungerer engangsjustert P/E?

Beregningen av engangsjustert P/E foregår i tre trinn. Først identifiserer du engangspostene i selskapets resultatregnskap. Disse finner du ofte spesifisert i noteopplysningene eller i ledelsens kommentarer. Vanlige engangsposter er nedskrivninger, omstillingskostnader, gevinster/tap ved salg av virksomhet, og inntekter fra patenter som ikke gjentar seg. Andre trinn er å justere nettoresultatet: Justert nettoresultat = rapportert nettoresultat – engangsposter (skattejustert). Husk at engangsposter også påvirker skatten, så du må justere for skatteeffekten hvis posten er før skatt. Tredje trinn er å beregne justert EPS: Justert EPS = justert nettoresultat / antall aksjer. Deretter setter du inn i formelen: Engangsjustert P/E = aksjekurs / justert EPS. For eksempel: Hvis aksjekursen er 150 kr, rapportert EPS er 10 kr, men justert EPS er 7 kr, så er vanlig P/E 15 og justert P/E 21,4. Forskjellen viser hvor mye engangsposten kunstig presset ned P/E-tallet.

Historisk bakgrunn

Behovet for justerte nøkkeltall vokste frem i løpet av 1990- og 2000-tallet da regnskapsstandardene ble mer komplekse og selskaper i økende grad rapporterte store engangsposter. I USA begynte analytikere å bruke begreper som «adjusted earnings» og «core earnings» for å skille mellom driftsresultat og engangsposter. I Norge har praksisen blitt vanlig blant meglerhus og finansanalytikere, spesielt for selskaper som Equinor, Yara og Norsk Hydro, som ofte har gevinster eller tap fra salg av eiendeler. Oslo Børs og norske regnskapsstandarder (NGAAP) krever at vesentlige engangsposter opplyses separat, noe som gjør det enklere for investorer å foreta justeringer. I dag er engangsjustert P/E et standardverktøy i verdivurderinger, men det er viktig å være klar over at definisjonen av hva som er en engangspost kan variere mellom analytikere.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS, som er notert på Oslo Børs. Aksjekursen er 200 kroner. For regnskapsåret 2023 rapporterte selskapet et nettoresultat på 800 millioner kroner. I resultatet inngikk en engangsgevinst på 300 millioner kroner fra salg av et varelager som selskapet ikke lenger trengte. Uten denne gevinsten var driftsresultatet 500 millioner kroner. Selskapet har 100 millioner aksjer. Da blir rapportert EPS = 800 mill / 100 mill = 8 kr. Vanlig P/E = 200 / 8 = 25. Justert nettoresultat = 800 – 300 = 500 mill. Justert EPS = 500 mill / 100 mill = 5 kr. Engangsjustert P/E = 200 / 5 = 40. Tabellen under oppsummerer tallene.

Fordeler og ulemper

Fordelen med engangsjustert P/E er at det gir et mer stabilt og sammenlignbart bilde av inntjeningen over tid. Det fjerner støyen fra engangshendelser og lar deg fokusere på den løpende driften. Dette er spesielt nyttig når du sammenligner selskaper i samme bransje, eller når du vurderer et selskap som har hatt en uvanlig stor post et enkelt år. Ulempen er at justeringen er subjektiv. Ledelsen kan ha insentiv til å klassifisere vanlige driftskostnader som engangsposter for å få resultatet til å se bedre ut. For eksempel kan en omfattende nedbemanning være en del av en løpende effektiviseringsprosess, men likevel bli ført som en engangspost. I tillegg kan ulike analytikere komme frem til forskjellige justerte P/E-tall for samme selskap, avhengig av hva de anser som engangsposter. Derfor bør du alltid sjekke notene i regnskapet og ledelsens forklaringer før du stoler blindt på et justert tall.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at engangsjustert P/E alltid er bedre enn vanlig P/E. Det stemmer ikke. Hvis et selskap jevnlig har engangsposter (for eksempel et eiendomsselskap som stadig selger bygg), kan det hende at engangspostene faktisk er en del av forretningsmodellen. I slike tilfeller kan vanlig P/E være mer relevant. En annen misforståelse er at justert P/E er objektivt og nøyaktig. Som nevnt er det rom for skjønn, og to analytikere kan komme til ulike tall. Noen investorer tror også at et lavt justert P/E automatisk betyr at aksjen er billig. Men P/E alene sier ingenting om selskapets vekst, gjeld eller risiko. Engangsjustert P/E må alltid sees i sammenheng med andre nøkkeltall. Til slutt er det en misforståelse at justeringen kun gjelder inntekter. Også kostnader som nedskrivninger og omstillingskostnader kan være engangsposter som bør justeres for.

Oppsummering

Engangsjustert P/E er et nyttig verktøy for investorer som ønsker et mer normalisert bilde av et selskaps verdi. Ved å fjerne engangsposter fra resultatet får du et P/E-tall som bedre reflekterer den underliggende, gjentakende inntjeningen. Metoden er spesielt relevant for norske investorer som analyserer selskaper på Oslo Børs, der store engangsposter som salg av eiendeler eller nedbemanninger er vanlige. Husk at justeringen krever skjønn, og at du alltid bør gå bak tallene i regnskapet. Kombiner engangsjustert P/E med andre nøkkeltall som EV/EBIT, fri kontantstrøm og vekstrater for å få en helhetlig vurdering. Brukt riktig kan dette nøkkeltallet hjelpe deg å unngå å betale for mye for en aksje som ser billig ut på overflaten.