EBITDA – resultatmål for lønnsomhet | Finansordboken

Hva er EBITDA?

EBITDA er en forkortelse for det engelske uttrykket Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation, and Amortization. På norsk kan vi oversette det til resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. EBITDA er et resultatmål som investorer og analytikere bruker for å vurdere et selskaps underliggende driftslønnsomhet.

Ved å fjerne effekten av finansieringsbeslutninger (renter), skatteregimer (skatt) og ikke-kontante kostnader som avskrivninger, får man et bilde av hvor mye penger selskapet genererer fra sin kjernevirksomhet. Dette gjør EBITDA spesielt egnet for å sammenligne lønnsomheten på tvers av selskaper i samme bransje, uavhengig av hvordan de er finansiert eller hvor de betaler skatt.

EBITDA er ikke et offisielt regnskapsmål under norsk eller internasjonal regnskapsstandard (IFRS/GAAP), men rapporteres ofte frivillig av børsnoterte selskaper som et tilleggsinformasjonselement. I Norge ser vi at mange selskaper i olje- og gassektoren, samt teknologiselskaper, presenterer EBITDA i sine kvartalsrapporter.

Forstå EBITDA

For å forstå EBITDA må man først vite hva som ligger i de ulike komponentene. Inntekter minus varekostnad og driftskostnader gir driftsresultatet (EBIT). EBITDA bygger videre på EBIT ved å legge tilbake avskrivninger og nedskrivninger. Dette gir et mål på driftsresultatet før kapitalslit.

En viktig tanke bak EBITDA er at avskrivninger og nedskrivninger er ikke-kontante kostnader. De påvirker resultatet, men ikke kontantstrømmen. Ved å legge dem tilbake får man et grovt estimat på kontantstrøm fra drift, men det er viktig å merke seg at EBITDA ikke tar hensyn til endringer i arbeidskapital eller investeringer.

EBITDA brukes ofte i verdsettelse gjennom multiplikatoren EV/EBITDA (Enterprise Value / EBITDA). Denne multiplikatoren sammenligner selskapets totale verdi (inkludert gjeld) med EBITDA, og gir et bilde av hvor mange år det tar å tjene inn verdien hvis EBITDA holder seg stabilt. I Norge har EV/EBITDA-multiplikatorer variert mye mellom bransjer, for eksempel mellom 5 og 12 for industri- og teknologiselskaper.

Hvordan fungerer EBITDA?

EBITDA kan beregnes på to måter, avhengig av hvilke regnskapstall man har tilgjengelig. Den vanligste formelen er:

EBITDA = Nettoresultat + Renter + Skatt + Avskrivninger + Nedskrivninger

Alternativt kan man starte med driftsresultatet (EBIT):

EBITDA = EBIT + Avskrivninger + Nedskrivninger

I praksis starter man ofte med resultatregnskapet. For et norsk selskap som Equinor, vil man finne nettoresultat, rentekostnader, skattekostnad og avskrivninger i årsrapporten. Legger man disse sammen, får man EBITDA.

Det er verdt å merke seg at EBITDA ikke inkluderer inntekter fra finansielle investeringer eller ekstraordinære poster med mindre de justeres for. Mange selskaper rapporterer også en justert EBITDA der de fjerner engangsposter som nedskrivninger av goodwill eller omstillingskostnader. Dette kan gi et mer normalisert bilde, men åpner også for manipulasjon.

Historisk bakgrunn

EBITDA ble først mye brukt på 1980-tallet i USA, da oppkjøpsfond (LBO-fond) trengte et mål på selskapers evne til å betjene gjeld. Ved å se på EBITDA kunne de vurdere kontantstrømmen før renter og skatt, og dermed hvor mye gjeld selskapet kunne håndtere.

I Norge ble EBITDA vanlig i rapporteringen utover 1990- og 2000-tallet, spesielt i oljeservice- og teknologisektoren. Selskaper med store investeringer i anleggsmidler, som skip og rigger, hadde høye avskrivninger som reduserte nettoresultatet. EBITDA ga et bedre bilde av den underliggende driften.

I dag er EBITDA et standard mål i analytikerrapporter og investeringsanalyser, både i Norge og internasjonalt. Likevel har kritikken økt, spesielt etter at enkelte selskaper har brukt justert EBITDA for å fremstille svak lønnsomhet som bedre enn den egentlig er.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS. Selskapet produserer maskiner og har følgende resultatregnskap for 2023 (i tusen NOK):

Selskapets EBITDA-margin blir 12 000 / 50 000 = 24 %. Dette betyr at for hver krone i omsetning, genererer selskapet 24 øre i EBITDA. En investor kan sammenligne dette med konkurrenter for å vurdere driftsmessig effektivitet.

Fordeler og ulemper

Fordeler med EBITDA:

• Sammenlignbarhet: Fjerner effekten av ulik finansiering og skatt, noe som gjør det lettere å sammenligne selskaper på tvers av land og bransjer.
• Fokus på drift: Viser hvor mye penger selskapet genererer fra kjernevirksomheten.
• Enkelt å beregne: Tallene er lett tilgjengelige i resultatregnskapet.

Ulemper:

• Ignorerer investeringsbehov: EBITDA tar ikke hensyn til at selskaper må investere i nye anleggsmidler for å opprettholde driften. Et selskap med høy EBITDA kan likevel ha negativ kontantstrøm hvis det må bruke mye på vedlikeholdsinvesteringer.
• Ikke kontantstrøm: EBITDA er ikke det samme som kontantstrøm, da det ikke tar hensyn til endringer i arbeidskapital (lager, kundefordringer, leverandørgjeld).
• Kan manipuleres: Justert EBITDA åpner for skjønn, og noen selskaper ekskluderer kostnader som egentlig er gjentakende.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at EBITDA er det samme som kontantstrøm. Selv om EBITDA legger tilbake ikke-kontante kostnader, tar det ikke hensyn til endringer i arbeidskapital, skattebetalinger eller investeringer. Et selskap kan ha positiv EBITDA, men likevel gå tom for penger hvis kundene betaler sent.

En annen misforståelse er at høy EBITDA alltid betyr et sunt selskap. EBITDA sier ingenting om gjeldsgrad eller evne til å betjene renter. Et selskap med høy EBITDA, men svært høy gjeld, kan fortsatt være i faresonen.

Mange tror også at EBITDA er et offisielt regnskapsmål. I Norge og internasjonalt er EBITDA et ikke-GAAP-mål, noe som betyr at det ikke er standardisert. Hvert selskap kan definere EBITDA litt forskjellig, spesielt når det gjelder justeringer. Derfor er det viktig å lese fotnotene i regnskapet for å forstå hva som er inkludert.

Oppsummering

EBITDA er et populært og nyttig mål på driftslønnsomhet, spesielt for investorer som ønsker å sammenligne selskaper på tvers av bransjer og land. Det gir et bilde av hvor mye penger selskapet genererer fra kjernevirksomheten før finansielle og skattemessige forhold.

Samtidig har EBITDA klare begrensninger. Det bør ikke brukes isolert, men heller som et supplement til andre resultatmål som EBIT, nettoresultat og fri kontantstrøm. Spesielt viktig er det å være kritisk til justert EBITDA, da justeringene kan skjule underliggende svakheter.

For norske investorer er EBITDA et nyttig verktøy når man analyserer selskaper som Equinor, Telenor eller Norsk Hydro. Ved å forstå både styrker og svakheter kan man ta mer informerte beslutninger.