Hva er EBIT-vekst? Betydning, beregning og eksempler

Hva er EBIT-vekst?

EBIT-vekst står for «Earnings Before Interest and Taxes growth», altså vekst i driftsresultatet før renter og skatt. I norsk regnskapsterminologi kalles EBIT ofte for driftsresultat. EBIT-vekst viser hvor mye et selskaps kjernevirksomhet har forbedret eller forverret seg over tid, uavhengig av hvordan selskapet er finansiert eller hvilken skattesats det har.

For en investor er EBIT-vekst et av de mest sentrale nøkkeltallene for å vurdere om et selskap faktisk tjener mer penger på det det driver med. Hvis et selskap øker EBIT år etter år, tyder det på at det har en sterk markedsposisjon, god prisingsevne eller effektiv kostnadsstyring. Motsatt kan fallende EBIT-vekst være et tidlig varsel om at konkurransen hardner til eller at marginene presses.

Det er viktig å skille EBIT-vekst fra resultatvekst (nettoresultat). Nettoresultatet påvirkes av rentekostnader, skatt og andre finansielle poster. To selskaper med samme EBIT-vekst kan derfor ha helt ulik resultatvekst dersom den ene har høy gjeld og store renteutgifter. EBIT-vekst gir derfor et renere bilde av den operative prestasjonen.

Forstå EBIT-vekst

For å forstå EBIT-vekst må du først vite hva EBIT er. EBIT finner du i resultatregnskapet, vanligvis under «driftsresultat» eller «resultat før finansposter». Det inkluderer inntekter fra salg, fratrukket alle driftskostnader som varekostnad, lønn, avskrivninger og andre driftskostnader. Renteinntekter og -kostnader samt skatt er holdt utenfor.

Når vi snakker om vekst, sammenligner vi EBIT fra én periode med EBIT fra en tidligere periode. Vanligvis bruker man år-over-år (YoY) endring, men kvartalsvis vekst er også vanlig. Formelen er enkel: (EBIT i år 2 – EBIT i år 1) / EBIT i år 1 × 100 %.

En EBIT-vekst på 10 % betyr at driftsresultatet har økt med 10 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Hvis EBIT-veksten er negativ, for eksempel -5 %, har driftsresultatet falt. Det er viktig å se på flere år for å skille mellom tilfeldige svingninger og en varig trend. Et selskap som har hatt 15 % EBIT-vekst i fem år på rad, er trolig i en sterk vekstfase.

Hvordan fungerer EBIT-vekst?

EBIT-vekst fungerer som et barometer for operasjonell helse. Når et selskap øker salget uten at kostnadene øker like mye, vil EBIT-veksten være positiv. Tilsvarende kan kostnadsbesparelser eller høyere priser også drive veksten, selv om volumet er uendret.

For å beregne EBIT-vekst trenger du to perioders driftsresultat. La oss si at et selskap hadde EBIT på 200 millioner kroner i år 1 og 250 millioner kroner i år 2. Da blir veksten: ((250 – 200) / 200) × 100 = 25 %. Dette forteller at driftsresultatet økte med en fjerdedel.

Det er vanlig å presentere EBIT-vekst i årsrapporter og kvartalspresentasjoner. Mange selskaper oppgir også justert EBIT-vekst, der engangsposter som nedskrivninger eller gevinst ved salg av eiendeler er fjernet. Justert EBIT-vekst gir et mer korrekt bilde av den underliggende driften. Som investor bør du alltid sjekke om veksten er drevet av engangshendelser eller om den er bærekraftig.

Historisk bakgrunn

Begrepet EBIT ble først tatt i bruk av amerikanske analytikere på midten av 1900-tallet, som et svar på behovet for å sammenligne selskaper uavhengig av kapitalstruktur. Før dette var nettoresultat det dominerende målet, men det ga et skjevt bilde når selskaper hadde ulik gjeldsgrad.

I Norge ble EBIT vanlig på 1990-tallet i takt med økt internasjonal rapportering og bruk av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). I dag er EBIT-vekst et standardmål i alle børsnoterte selskapers kvartalsrapporter. Oslo Børs legger vekt på EBIT-vekst i sine sektoranalyser, og mange norske aksjeanalytikere bruker det som et primærnøkkeltall.

Historisk har selskaper med jevn høy EBIT-vekst ofte gitt god avkastning over tid. For eksempel viste en studie av norske industriselskaper fra 2000 til 2020 at de 20 % med høyest EBIT-vekst i snitt hadde en årlig aksjekursstigning på 12 %, mot 5 % for de med lavest vekst. Dette understreker hvorfor EBIT-vekst er så sentralt i fundamentalanalyse.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, «Nordic Tech AS», som utvikler programvare. Selskapet har levert følgende EBIT-tall de siste tre årene:

Hvis vi sammenligner med en konkurrent, «Software Norge AS», som hadde EBIT-vekst på 5 % i samme periode, ser vi at Nordic Tech presterer bedre. Investorer ville trolig verdsette Nordic Tech høyere, noe som kan gi en høyere aksjekurs. Det er imidlertid viktig å sjekke om veksten er drevet av økte volumer, høyere priser eller kostnadskutt – og om den er bærekraftig.

Et annet eksempel: Et norsk oljeselskap som Equinor kan ha varierende EBIT-vekst på grunn av svingende oljepris. I 2022, da oljeprisen var høy, hadde Equinor en EBIT-vekst på over 100 %, mens i 2020 var veksten sterkt negativ. Dette viser at EBIT-vekst må ses i lys av bransjespesifikke forhold.

Fordeler og ulemper

En stor fordel med EBIT-vekst er at den isolerer operasjonell ytelse. Uavhengig av om selskapet har mye gjeld eller betaler høy skatt, viser EBIT-veksten hvor godt kjernevirksomheten presterer. Dette gjør det enklere å sammenligne selskaper på tvers av land og bransjer.

En annen fordel er at EBIT-vekst er relativt vanskelig å manipulere sammenlignet med nettoresultat. Siden den ekskluderer finansposter og skatt, er det færre regnskapsmessige grep som kan påvirke tallet. Likevel kan engangsposter som nedskrivninger eller salg av eiendeler påvirke EBIT, så justerte tall er ofte mer pålitelige.

Ulempen er at EBIT-vekst ikke tar hensyn til kapitalbehov. Et selskap kan ha høy EBIT-vekst samtidig som det bruker enorme summer på investeringer, noe som gir dårlig kontantstrøm. Derfor bør EBIT-vekst alltid vurderes sammen med kontantstrøm og avkastning på investert kapital (ROIC).

Videre kan avskrivninger påvirke EBIT-veksten. Et selskap som investerer tungt i maskiner vil ha høye avskrivninger, noe som demper EBIT-veksten selv om kontantstrømmen er god. Omvendt kan et selskap med gamle avskrevne eiendeler vise høy EBIT-vekst bare fordi avskrivningene faller bort.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at EBIT-vekst alltid er bra. Høy vekst kan være et resultat av aggressive prisinger som er uholdbare på lang sikt, eller av at selskapet kutter i nødvendige kostnader som forskning og utvikling. Derfor må du alltid forstå driverne bak veksten.

En annen misforståelse er at EBIT-vekst er det samme som resultatvekst. Som nevnt tidligere påvirkes nettoresultatet av renter og skatt. Et selskap med høy gjeld kan ha lav eller negativ resultatvekst selv om EBIT-veksten er positiv. På samme måte kan et selskap med store renteinntekter vise høy resultatvekst uten at driften har forbedret seg.

Noen tror også at EBIT-vekst er et mål på vekst i inntekter. Det er feil. EBIT-vekst handler om inntjening, ikke omsetning. Et selskap kan ha 10 % omsetningsvekst, men samtidig fallende EBIT hvis kostnadene øker mer enn inntektene. EBIT-vekst er derfor et mer presist mål på lønnsomhetsutvikling enn topplinjevekst.

Oppsummering

EBIT-vekst er en av de viktigste indikatorene for å vurdere et selskaps operasjonelle fremgang. Den måler prosentvis endring i driftsresultatet over tid og gir et rent bilde av kjernevirksomhetens evne til å tjene penger. For investorer er det et nyttig verktøy for å sammenligne selskaper og identifisere sterke veksthistorier.

Husk at EBIT-vekst må ses i sammenheng med andre nøkkeltall som kontantstrøm, margin og avkastning på kapital. En høy og stabil EBIT-vekst over flere år er ofte et tegn på et konkurransedyktig og godt ledet selskap. Samtidig bør du være oppmerksom på engangsposter og bransjespesifikke svingninger.

Ved å lære deg å beregne og tolke EBIT-vekst, får du et solid grunnlag for å ta bedre investeringsbeslutninger – enten du er nybegynner eller en mer erfaren investor.