Devaluering – hva er det og hvordan påvirker det økonomien?

Hva er devaluering?

Devaluering er en offisiell beslutning fra et lands myndigheter om å redusere den nominelle verdien av landets valuta i forhold til andre valutaer. Dette skjer gjerne i et system med faste valutakurser, der sentralbanken eller regjeringen setter en bestemt kurs. Målet er ofte å forbedre konkurranseevnen til eksportnæringene og korrigere ubalanser i betalingsbalansen.

I motsetning til depresiering, som er en markedsdrevet svekkelse av valutaen under flytende kurs, er devaluering en bevisst handling. Når et land devaluerer, reduseres prisen på landets varer og tjenester målt i utenlandsk valuta. Samtidig blir utenlandske varer dyrere for innbyggerne.

Devaluering var et vanlig virkemiddel under Bretton Woods-systemet, men er mindre aktuelt i dag for land med flytende valutakurser. Likevel kan det fortsatt forekomme i land som fører en fastkurspolitikk, for eksempel Danmark (innenfor ERM2) eller Kina.

Forstå devaluering

For å forstå devaluering må man skille mellom ulike valutakursregimer. I et fastkursregime forplikter sentralbanken seg til å holde valutakursen innenfor et smalt bånd. Hvis presset i markedet blir for sterkt, kan myndighetene velge å justere kursen – enten ned (devaluering) eller opp (revaluering).

I et flytende regime bestemmes kursen av tilbud og etterspørsel. En svekkelse av valutaen kalles da depresiering, mens en styrking kalles appresiering. Devaluering er altså et begrep reservert for faste kurser.

Det er også viktig å skille mellom nominell og reell devaluering. Nominell devaluering er den offisielle endringen i valutakursen. Reell devaluering tar hensyn til prisutviklingen (inflasjon) og måler endringen i kjøpekraft. Hvis et land devaluerer nominelt, men samtidig har høy inflasjon, kan den reelle effekten bli mindre.

Hvordan fungerer devaluering?

Mekanismen bak devaluering er relativt enkel. Når verdien av den nasjonale valutaen settes ned, blir eksportvarer billigere for utenlandske kjøpere. Det stimulerer etterspørselen etter innenlandske produkter og kan øke produksjon og sysselsetting i eksportnæringene. Samtidig blir importerte varer dyrere, noe som kan redusere importen og stimulere til innenlandsk produksjon av konkurrerende varer.

Effekten på betalingsbalansen er derfor todelt: økt eksport og redusert import kan bidra til å redusere et handelsunderskudd. Men det er ikke uten ulemper. Dyrere import fører til høyere priser på forbruksvarer og råvarer, noe som kan gi inflasjon. Dette kan igjen trigge renteøkninger fra sentralbanken for å dempe prisveksten.

For land med høy utenlandsgjeld kan devaluering også være problematisk. Hvis gjelden er denominert i utenlandsk valuta, øker gjeldsbyrden målt i nasjonal valuta. Dette kan føre til økonomisk ustabilitet, spesielt for land med stor statsgjeld i dollar eller euro.

Historisk bakgrunn

Devaluering har lange historiske røtter. Under gullstandarden og senere Bretton Woods-systemet (1944–1971) var faste valutakurser normen. Land kunne justere kursen ved alvorlige ubalanser, men det krevde godkjenning fra Det internasjonale valutafondet (IMF). En av de mest kjente devalueringene i Norge skjedde i 1949, da den norske kronen ble devaluert med omtrent 30 prosent mot amerikanske dollar, i kjølvannet av den britiske punddevalueringen.

På 1970- og 1980-tallet opplevde Norge flere devalueringer for å opprettholde konkurranseevnen, særlig etter oljeprisfallet. I 1986 ble kronen devaluert med 12 prosent. Denne politikken ble imidlertid kritisert for å skape inflasjon og svekke tilliten til kronen.

Etter at Norge gikk over til flytende kurs i 1992, har det ikke vært offisielle devalueringer. I dag styres pengepolitikken av inflasjonsmål, og valutakursen flyter fritt. Devaluering er dermed ikke lenger et relevant virkemiddel for Norges Bank.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret, tenkt eksempel. Anta at Norge fører en fastkurspolitikk og at kursen er satt til 1 euro = 10 norske kroner. Myndighetene bestemmer seg for å devaluere kronen med 10 prosent. Den nye kursen blir 1 euro = 11 kroner.

En norsk eksportør av laks selger laks for 100 euro per kilo. Før devaluering fikk eksportøren 1000 kroner per kilo. Etter devaluering får han 1100 kroner per kilo – en inntektsøkning på 10 prosent. Dette gjør norsk laks mer attraktiv for utenlandske kjøpere, og eksporten kan øke.

Samtidig må en norsk forbruker som importerer en tysk bil til 30 000 euro, betale 330 000 kroner i stedet for 300 000 kroner. Bilen blir dyrere, og forbrukeren kan velge å kjøpe en norsk bil i stedet. Importen går ned.

For en nordmann som har tatt opp lån i euro (for eksempel boliglån i utlandet), øker gjeldsbyrden med 10 prosent målt i kroner. Dette kan skape problemer for låntakere.

Fordeler og ulemper

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er å forveksle devaluering med mislighold (default). Mislighold betyr at et land ikke klarer å betjene gjelden sin, mens devaluering kun er en endring av valutakursen. De to kan opptre samtidig, men er ikke det samme.

En annen misforståelse er at devaluering alltid er negativt. For eksportbedrifter og turistnæringen kan devaluering være svært gunstig. Det avhenger av hvilken rolle man har i økonomien.

Noen tror også at devaluering bare skjer i krisetider. Selv om det ofte er et krisetiltak, har enkelte land brukt devaluering strategisk for å oppnå konkurransefortrinn, for eksempel Kina i perioder.

Endelig forveksles ofte devaluering med depresiering. Husk: Devaluering er en bevisst handling under fastkurs; depresiering er markedsdrevet under flytende kurs.

Oppsummering

Devaluering er et sentralt begrep i internasjonal økonomi, særlig knyttet til faste valutakursregimer. Det innebærer en offisiell nedjustering av valutaens verdi for å bedre konkurranseevnen. Selv om devaluering kan gi positive effekter på eksport og handelsbalanse, medfører det også risiko for inflasjon og økt gjeldsbyrde.

I Norge har devaluering historisk vært brukt, men siden 1992 har vi hatt flytende kurs og inflasjonsmål. For dagens investorer er det viktig å forstå forskjellen mellom devaluering og depresiering, samt å være klar over hvordan valutabevegelser påvirker porteføljen.

For videre lesing anbefales artikler om valutakursregimer, betalingsbalanse og Norges Banks pengepolitikk.