Hva er derivatposisjon nedskrivningsindikator? - Forklaring og eksempler

Hva er derivatposisjon nedskrivningsindikator?

En derivatposisjon nedskrivningsindikator er et verktøy som brukes i regnskap og risikostyring for å avgjøre om en derivatposisjon har tapt så mye verdi at den må nedskrives i balansen. Dette er spesielt relevant for selskaper som handler med derivater som opsjoner, futures, bytteavtaler og terminkontrakter. Indikatoren kan være basert på endringer i markedspriser, kredittvurderinger eller modeller for forventet tap.

I Norge følger børsnoterte selskaper IFRS (International Financial Reporting Standards), spesielt IFRS 9 som omhandler finansielle instrumenter. IFRS 9 krever at selskaper vurderer forventet kredittap (ECL) for alle finansielle eiendeler, inkludert derivater med positiv markedsverdi. En derivatposisjon nedskrivningsindikator er derfor et praktisk signal om at slike tap kan være inntruffet.

For investorer er det viktig å forstå denne indikatoren fordi nedskrivninger direkte påvirker selskapets resultat og egenkapital. Hvis et selskap har store derivatposisjoner som må nedskrives, kan det føre til overraskende tap i kvartalsrapportene. Indikatoren gir dermed et tidlig varsel om potensiell finansiell svekkelse.

Forstå derivatposisjon nedskrivningsindikator

For å forstå indikatoren må vi først skille mellom to typer derivatposisjoner: de som regnskapsføres som eiendeler (positiv markedsverdi) og de som regnskapsføres som forpliktelser (negativ markedsverdi). Nedskrivning er kun aktuelt for eiendeler, fordi en forpliktelse allerede representerer en forpliktelse til å betale. Men verdiendringer på forpliktelser kan også påvirke resultatet gjennom mark-to-market.

Indikatoren er ofte sammensatt av flere komponenter. For eksempel kan den inkludere:

• Endring i underliggende pris (f.eks. oljepris, rente, valutakurs)
• Kredittspread for motparten
• Tid til forfall
• Volatilitet

I praksis bruker mange norske selskaper en modell for forventet kredittap (ECL) som er basert på historiske data og fremoverskuende informasjon. Hvis modellen viser at sannsynligheten for mislighold har økt over en viss terskel, utløses en nedskrivningsindikator.

For investorer kan det være nyttig å se etter omtale av slike indikatorer i selskapets årsrapport. For eksempel skriver Equinor i sin rapport for 2023 at de bruker 'credit value adjustment' (CVA) for å justere verdien av derivater for motpartsrisiko. Dette er en form for nedskrivningsindikator.

Hvordan fungerer derivatposisjon nedskrivningsindikator?

Funksjonen til indikatoren kan beskrives i tre trinn:

1. Overvåkning: Selskapet overvåker kontinuerlig markedsverdien av alle derivatposisjoner. For hver posisjon med positiv verdi (eiendel) vurderes motpartens kredittverdighet. Dette gjøres ofte ved hjelp av kredittratinger, kredittspreader eller interne modeller.

2. Terskelverdi: Selskapet setter en terskel for når indikatoren skal aktiveres. For eksempel kan en økning i motpartens kredittspread på 50 basispunkter over en gitt periode utløse en varsling. Tersklene bestemmes basert på selskapets risikotoleranse og regnskapsstandarder.

3. Nedskrivningsberegning: Når indikatoren er aktivert, beregner selskapet forventet kredittap (ECL) for posisjonen. Dette gjøres ved å multiplisere posisjonens eksponering (markedsverdi) med sannsynligheten for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Resultatet føres som en nedskrivning i resultatregnskapet.

Et konkret eksempel: Et norsk selskap har en rentebytteavtale med en bank som har en markedsverdi på 10 millioner NOK. Hvis bankens kredittrating faller fra A til BBB, kan PD øke fra 0,1 % til 0,5 %. Med en LGD på 40 % blir ECL = 10 mill. × 0,5 % × 40 % = 20 000 NOK. Dette er nedskrivningen.

Historisk bakgrunn

Behovet for en nedskrivningsindikator for derivater oppsto i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Før krisen ble derivater ofte regnskapsført til markedsverdi uten å ta hensyn til motpartsrisiko, noe som førte til store overraskelser da flere store motparter (som Lehman Brothers) gikk konkurs. Regnskapsstandardene ble derfor oppdatert.

I 2014 introduserte IASB (International Accounting Standards Board) IFRS 9, som erstattet den eldre IAS 39. IFRS 9 innførte en modell for forventet kredittap (ECL), som krever at selskaper bokfører tap før de faktisk inntreffer. Dette gjorde nedskrivningsindikatorer for derivater mer systematiske.

I Norge har Finanstilsynet vært pådriver for å implementere IFRS 9, og de fleste børsnoterte selskaper har tilpasset seg. For eksempel var DNB et av de første norske selskapene som rapporterte om ECL for derivater i 2018. Utviklingen har også ført til mer avanserte risikostyringssystemer, der indikatorer som 'credit valuation adjustment' (CVA) og 'debit valuation adjustment' (DVA) er blitt standard.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, Norsk Kraft AS, som har inngått en terminkontrakt for å selge strøm til en pris på 50 øre/kWh for neste kvartal. Kontrakten har en markedsverdi på 5 millioner NOK (positiv for selskapet fordi markedsprisen har falt til 45 øre/kWh). Motparten er et mindre energiselskap med begrenset kredittverdighet.

Selskapets risikomodell viser at motpartens kredittspread har økt med 200 basispunkter de siste tre månedene. Dette utløser nedskrivningsindikatoren. Deretter beregnes ECL:

Variabel	Verdi
Markedsverdi	5 000 000 NOK
Sannsynlighet for mislighold (PD)	2,5 % (økning fra 0,8 %)
Tap gitt mislighold (LGD)	60 % (antatt lav gjenvinning)
Forventet kredittap (ECL)	5 000 000 × 2,5 % × 60 % = 75 000 NOK

Norsk Kraft AS må dermed bokføre en nedskrivning på 75 000 NOK i kvartalsrapporten. Dette reduserer resultatet før skatt med samme beløp. For investorer som følger selskapet, vil dette være et signal om at derivatposisjonen har økt risiko. Hvis flere slike indikatorer utløses, kan det tyde på en systemisk svekkelse av motpartene.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir tidlig varsel om potensielle tap, slik at investorer og ledelse kan reagere før tapene materialiserer seg.
• Øker gjennomsiktigheten i regnskapet, spesielt for komplekse derivatporteføljer.
• Hjelper selskaper med å prissette motpartsrisiko bedre i derivatkontrakter.

Ulemper:

• Kan være subjektiv fordi PD og LGD er basert på modellantakelser. Ulike selskaper kan komme til ulike konklusjoner for samme posisjon.
• Krever avanserte systemer og kompetanse, noe som kan være kostbart for mindre selskaper.
• Kan føre til volatilitet i resultatet hvis indikatoren utløses av kortsiktige markedsbevegelser.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at derivatposisjon nedskrivningsindikator er det samme som mark-to-market (MTM) verdsettelse. MTM oppdaterer verdien av derivatet basert på gjeldende markedspriser, mens nedskrivningsindikatoren fokuserer på kredittrisiko. En posisjon kan ha positiv MTM-verdi, men likevel kreve nedskrivning hvis motparten er usikker.

En annen misforståelse er at indikatoren bare gjelder for derivater med negativ verdi. Faktisk er det motsatt: nedskrivning er kun aktuelt for derivater som er eiendeler (positiv verdi). For derivater med negativ verdi (forpliktelser) er det motparten som har risikoen, og selskapet kan i stedet bokføre en gevinst hvis egen kredittverdighet svekkes (DVA).

Noen tror også at indikatoren er et entydig signal om at nedskrivning må skje. I virkeligheten er det en terskelbasert indikator som må kombineres med skjønn. For eksempel kan en midlertidig økning i kredittspread ignoreres hvis selskapet vurderer at motparten fortsatt er solid.

Oppsummering

Derivatposisjon nedskrivningsindikator er et viktig verktøy for investorer som ønsker å forstå risikoen i selskaper med derivatporteføljer. Den gir et signal om at en derivatposisjon har økt kredittrisiko og kan føre til nedskrivning i regnskapet. Indikatoren er forankret i IFRS 9 og brukes av børsnoterte selskaper i Norge.

For deg som investor, er det lurt å se etter omtale av slike indikatorer i selskapets kvartalsrapporter. Hvis du ser at flere derivatposisjoner har utløst nedskrivning, kan det være et rødt flagg. Samtidig må du huske at indikatoren er basert på modeller og antakelser, så den bør vurderes sammen med annen informasjon.

Ved å forstå mekanismene bak derivatposisjon nedskrivningsindikator, kan du ta mer informerte beslutninger og unngå ubehagelige overraskelser når selskaper rapporterer resultater. Det er et eksempel på hvordan regnskapsstandarder har blitt bedre til å fange opp risiko i kjølvannet av finanskrisen.